Og da følger jeg opp med et spørsmål jeg har stilt før: finnes det noe måte å flytte en hel tråd - som udiskutabelt er havnet på feil plass - til sitt rette "hjem"? Kanskje Andrè er den eneste som kan svare på det..
Fint om en kan prøve å legge trådene under de emnene der de er tenkt. Ikke for å være vanskelig, men temaet "Om bokelskere.no" blir fort uoversiktelig når det havner temaer "Om bøker" og "Om litt av hvert" under her.
Denne posten skal være for spørsmål og tema som dreier seg om selve forumet, her skal vi kunne lete oss frem til tidligere tråder som angår forumet og bruken av dette. Og her kan vi lage nye tråder som dreier seg "Om bokelskere.no".
Forumet er delt opp i 3 ulike emner, for å gjøre det enklere for brukerne å finne frem.
Ja, jeg har full forståelse for at de ikke vil gå inn i dette. Så jeg har ikke "gitt dem opp" i den forstand at jeg syns de burde gjøre det, men jeg har litt gitt opp troen på at det blir noe stor slager med norske e-bøker når formatet ikke er tilpasset lesebrett som f.eks kindle, og fordi utvalget fremdeles er såpass dårlig som det er. Kanskje tar dette av etterhvert, men de fleste jeg kjenner som leser norske bøker leser fremdeles på papir... Vi får se hva som skjer i fremtiden :) Jeg valgte Kindle fordi utvalget på bøker er enormt, i motsetning til de norske alternativene. Og sånn vil det nok fortsette å være frem til utvalget blir bedre, dessverre...
Jeg er en stor tilhenger av e-formatet, og leser stort sett bare på Kindle'en min. Har litt "gitt opp" den norske bokbransjen da, som ikke ville samarbeide med Amazon. Jeg tror det kommer til å ta LANG tid før folk leser norske bøker på lesebrett. Tror også et bokspotify vil klare seg dårlig dersom biblioteket kommer med tilsvarende låneordninger.
Foreløpig leser jeg engelske bøker på Kindle'en, og de få bøkene jeg leser på norsk leses i bokformat :)
Du snakker om bibliotek og "utlån" når det egentlig er en slags leieavtale det er snakk om. Jeg synes heller forlagene skulle prøve å finne en fornuftig avtale med folkebibliotekene. Jeg vet det finnes et prøveprosjekt på noen få biblioteker, og at Deichmanske egentlig skulle vært med i dette prosjektet nå fra mars (men de har jo ingen opplysninger om det på sidene sine, så jeg vet ikke hvordan det egentlig går). Uansett, utlån mener jeg er mer en oppgave for bibliotekene, men de får jo ingen fornuftige avtaler. Jeg siterer en av kommentarene fra Dagbladet:
"er vi først fordi dette er teit? i sverige er dette gratis. det er en ganske gammel tjeneste for innbyggerne som heter bibliotek. der kan man laste ned e-bøker i epub format, selvsagt uten å måtte være på biblioteket.
hvorfor betale når man ikke eier boka uansett? man leser jo stort sett kun en eller to bøker samtidig. og det tar jo noen dager før man trenger en ny... musikk streaming er noe helt annet. da bytter man jo gjerne artist eller låt 10-20 ganger på en time."
For meg virker det unatrulig å basere salg av bøker på en streaming-løsning. Bøker tar lang tid å lese, derfor vil jeg laste dem ned og ha dem på en eller flere enheter jeg kan ta med meg hvor jeg vil uavhengig av om jeg har nettilgang, og uten å måtte betale for nett i tillegg når jeg er på farta. Bøker er gjerne noe man vil ha tilgang til når man ikke er på nett.
For at en eller annen form for abonnementsløsning skal kunne være interessant, må den gi tilgang til det meste som finnes av bøker - noen tusen er ikke nok i det hele tatt - blant noen tusen vil det være veldig få jeg faktisk er interessert i. I tillegg må prisen være så lav at det blir en god del billigere for meg enn å kjøpe et visst antall bøker i året som jeg eier selv. Og jeg kjøper stort sett bare pocketbøker. Men som sagt, først og fremst er dette noe forlagene bør samarbeide med bibliotekene om.
Den tåler omtrent det samme som en vanlig mobil vil gjøre tipper jeg. Selv om den nok er noe mer robust så ville jeg behandlet den på samme måte. Den er ypperlig å lese ute på i sterkt lys.
De tre eller fire første Earthsea-bøkene ble oversatt til norsk av Jon Bing på 70-tallet og nyutgitt for noen år siden, men nå er de visst ikke å få i handelen lenger. Prøv antikvariater, Finn.no e.l.
De første Paksenarrion-bøkene kom på norsk på 90-tallet, men heller ikke de er å få i handelen lenger.
The Belgariad er oversatt til norsk av undertegnede (Sagaen om Belgarion), men den er ikke å få i butikken lenger. Prøv antikvariater, Finn.no osv. The Malloreon er aldri blitt oversatt til norsk.
Eirabu har jeg fått med meg vet du :) Jeg leser fantasy selv, men fikk lyst til å finne ut av hva folk ville anbefalt til en som ikke har leflet med sjangeren tidligere.
Personlig syntes jeg det er et veldig vanskelig spørsmål :) Det ideelle hadde jo vært å fått en person til å lese en par tre forskjellige bøker som tilhører forskjellige undersjangrene. Det er jo en ufattelig stor sjanger, og som i andre sjangere kan den ikke dømmes utelukkende ut i fra å ha lest en bok(mener jeg da, men jeg er jo inhabil siden det er min favoritt sjanger).
Alder, preferanser og forventninger er viktig. Det finnes fantasy som har alver og dverger og gandalfer, det finnes fantasy hvor alle banner i hver setning, det finnes kontemporær "urban" fantasy, det finnes fantasy som kritiserer, det finnes fantasy som tar opp "store spørsmål"; det finnes fantasy som ligner på sci-fi, det finnes fantasy med tusen sider og hundre sider, det finnes fantasy med skumle vampyrer, det finnes fantasy med glitrende vampyrer, osv osv osv.
Sjangeren er rett og slett så omfattende at man i det minste må vite om man henvender seg til noen som vil ha alver og dverger, eller noen som vil se hva annet som finnes i disse bokhyllene.
Men du nevner spesielt lengde som problematisk, så noen eksempler på kortere fantasy-fortellinger (googlet kjapt for lister over akkurat dette, her er ganske ymse innenfor sjangeren):
Neil Gaiman, "Stardust"
H.P. Lovecraft, "At the mountain of madness"
Ray Bradbury, "Something wicked this way comes"
Terry Pratchett, "The colour of magic" (flere av de tidlige discworld-bøkene er ganske korte)
Jim Butcher, "Storm front"
Ursula Le Guin, "Earthsea" (flere korte romaner)
På norsk finner man også en del fantasy av Jon Bing og/eller Tor Åge Bringsværd som ikke er av murstein-størrelse.
Jeg likte også boken. Lettlest og spennende.
Hvis du kan tenke deg å lese om gamle Egypt, vil jeg anbefale Mika Waltaris Egypteren Sinhue. Fantastisk bok. Dessuten har jeg et minne om at Pauline Gedges bøker om samme tema fikk mye oppmerksomhet i sin tid, dvs Solens datter og solgudens sønn.
Og lønnsnivået er høyere i Norge enn i Sverige........
Det er jo ikke noen hemmelighet at god fantasy er omtrent umulig å få tak i på norsk. Sånn bortsett fra noen få klassikere og ungdomsfantasy da. Og nå har Dagbladet satt fokus på det med en ganske god artikkel synes jeg. Viktig å få fokus på det her, for vi trenger god, norsk fantasy også. Ikke bare engelske bøker. http://www.dagbladet.no/2012/02/10/kultur/debatt/kronikk/litteratur/fantasy/20163019/
KJEMPEGODT poeng! Måtte skrike her selv om det ikke er god nettetikette. Det er så lett å glemme å være høflige mot hverandre på et forum hvor man ikke ser hverandre, og det er så flott når noen tar den upopulære oppgaven å minne en på det. Flott Morten :O)
Jeg synes du har vært litt urettferdig mot Dipso her. Han synes bare det er spennende å se hvordan andre organiserer bokhyllene sine, hvordan de ser ut. Det gjør han vel ikke til en kikker. Isåfall er jeg selv en kikker, for det er bare få dager siden jeg gjorde et google bildesøk på bokhyller for å få ideer til hvordan organisere boksamlingen min hjemme. Hadde synes det var koselig å se bilder av andre bokelskeres bokhyller og biblioteker. Ikke hva som stod i dem, men hvordan de var organisert. Hvis jeg ikke er helt på viddene så var det vel det Dipsol også var ute etter. Jeg synes ikke det er pent gjordt av deg å si at han har markeringsbehov av den grunn. Det er vel mer markeringsbehov å kalle Ham for kikker.
Det kan jeg være enig i, synes hvertfall det hadde gjort seg at det sto klart og tydelig at hun jobber i Libris. De som har vært medlem en stund har nok fått med seg dette, men det er mange som melder seg inn her hver dag. Dette er noe hun har fått kritikk for tidligere.
Jeg reagerer litt på en ansatt i Libris/Norli reklamerer/"roper" i et diskusjonsforum (som ikke er kommersielt) at Mammutsalgets forhåndssalg er i gang, med henvisning til foretakets hjemmesider, - for deretter å spørre:
"Hva du skal kjøpe på Mammut?"
"Annonseringen" - resulterer for min del i null innkjøp hos libris/Norli .
For dere med kjøpelyst i behold - ønskes god bokjakt!
Som sagt er jeg kun interessert i et rent lesebrett, da jeg har pc. Lesebrettene oppfater jeg som både billigere, lettere og bedre å lese på pga skjerm tilpasset dette behovet.
"Alle" lesebrett der ute kan lese norske bøker, men "enkelte" er satt opp med engelsk brukergrensesnitt.
Siden du skriver "leser helst på norsk" tolker jeg det dithen at du KAN lese engelsk om du "må", og da har du mer eller mindre hele "lesebrettskogen" å velge fra.
Den norske "bokskya"-løsningen er imidlertid, såvidt jeg kan se, rettet mot android- og iOS-systemer, så om du velger lesebrett som IKKE kjører noen av disse må du nok laste ned boken rett fra bokhandelen til PC'en, og bruke PC'en til å overføre boken til lesebrettet ditt. (I motsetning til å kunne bruke lesebrettet direkte mot internett og laste ned bøker direkte fra UTVALGTE internettsider og ned på lesebrettet)
På den annen side:
du laster ikke ned bøker fra bokskya, du må innom bokhandlers/forlagets sider uansett og gjøre både nedlastning og betaling der. (Hovedankepunktet mot bokskya så langt har vel vært at du må ha en konto hos bokskya for å søke på bøkene OG en konto hos HVER av "bokeierne" du vil kjøpe fra for å kjøpe bøker)
Er det ikke uansett greit å ha en backup av boken? På PC'en? Det er mulig jeg viser min alder her mer enn noe annet, men jeg foretrekker å ha "biblioteket" mitt på PC'en, og de bøkene jeg faktisk LESER på lesebrettet.
Mitt valg av lesebrett så langt har passet meg fortreffelig. (Sony PRS-650, om noen ikke har fått det med seg). Jeg laster ned ebøker fra både norske og utenlandske bokhandler/forlag, og jeg administrerer dem på PC'en. Med det eminente "bibliotek-programmet" Calibre. Så overfører jeg bøkene til lesebrettet når jeg vil lese dem. Jeg er til og med så gammeldags at jeg bruker KABEL for overføringen.
Hovedargumentet mitt var at ingen av mine andre bøker hadde trådløs tilgang til internett, så jeg så ingen grunn til at ebøkene mine skulle ha det heller. Argumentet holder fremdeles. Hvis jeg hadde hatt en av disse fantastiske pad'ene så ville jeg kanskje ha lest ebøker på den i tillegg til nettsurfing. Kanskje. Men jeg er ikke sikker. For jeg har funnet ut at det er mye lettere å lese bøker på en "ren bokleser" enn å lese på en fargeskjerm. (Joda, jeg har også fått med meg at "bokleserne" nå begynner å komme med farger, og at grensen mellom en "bokleser" og en "pad" begynner å bli utvisket. Men så lenge jeg kan lese 10-15 bøker før jeg trenger å tenke på å lade opp leseren min, så er jeg ganske fornøyd.
Etpar tanker til slutt:
Hvis du VET hvem du kommer til å kjøpe bøker av i fremtiden, så kan det være smart å velge et lesebrett som kommer fra bokselgeren. Kindle er f.eks et veldig godt valg om du vil kjøpe bøker hos Amazon (og jada, Kindle-eiere, du kan lese bøker som IKKE kommer fra Amazon på en Kindle, har jeg hørt).
Hvis du IKKE vet hvor du vil kjøpe bøker, eller ønsker mer variasjon, så...
Velg et lesebrett du tror du vil trives med på sikt, basert på de kriteriene DU synes er verdt å vurdere etter.
Lykke til;)