Bokelskere.no

Jeg blir litt forvirret av ordet "hobbylesere". Er ikke alle det? Er det noen her inne som får betalt for å lese bøker? Hvor melder jeg meg på? ;)

Et år leste jeg 125 bøker - det neste året leste jeg 13, og jeg følte meg ikke mindre velkommen da. Jeg har vært borte flere måneder i strekk innimellom, og plutselig stikker jeg innom igjen, og ingenting er forandret. I perioder er jeg drittlei av å lese, eller har rett og slett lyst til å gjøre andre ting som interesserer meg, og da ser jeg ikke noe poeng i å være her. Men plutselig slumper jeg til å høre at en forfatter jeg pleide å sluke (ikke forfatteren da, men bøkene...) har gitt ut en ny bok uten at jeg har fått det med meg, og så får jeg lyst til å lese igjen, og så går jeg inn her og ser alt jeg har gått glipp av og blir inspirert og setter opp en altfor lang liste over bøkene jeg må lese helst i går, og så begynner jeg å titte inn i vinduet på biblioteket til og fra jobb og tenker at jeg må gå dit igjen snart. Og da er Bokelskere mitt andre hjem. Jeg deltar ikke så mye i diskusjonene - ikke fordi jeg tror man må ha studert litteratur og lest alle bøkene i "1001 bøker du må lese før du dør" før man blir tatt på alvor her inne - men fordi jeg ikke er så pratsom, men jeg leser hva andre skriver med stor interesse, og hvis jeg får lyst til å skrive noe selv er det ingen som stopper meg, eller sier "Nei, du er bare 22 år og skriver aldri bokomtaler, vi gidder ikke høre på deg, gå og se på tv i stedet, du".

Kan ikke skjønne at et åpent nettsted kan være ekskluderende i det hele tatt jeg - hvor kjent man blir på et nettsted, hvor mye respons man får osv avhenger jo kun av hvor mye man deltar selv?! Jeg leser ekstremt mange bøker og legger de inn på liste her, men jeg får veldig liten respons - noe av grunnen til det er at jeg sjelden gidder å delta på diskusjonene her... og det kan jeg neppe klandre noen av de andre brukerne her inne for...

Jeg bruker i hovedsaken stedet pga boklistene det er mulig å legge inn her - for min egen statistikks skyld og legger inn omtaler av bøker. Hvor mange, eller om noen i det hele tatt leser dette, bryr jeg meg egentlig fint lite om.

I løpet av det året jeg har vært medlem her, har jeg vel bare deltatt i én eneste diskusjon. Så jeg er nok en av de mange som ikke er aktive i diskusjoner. Hva skyldes det? Grunnen til at jeg ble med i Bokelskere.no, var at jeg ville samle sammen bøker jeg har lest og finne nye bøker jeg vil lese. Jeg har oppdaget mange bøker her inne ved å se på hva andre med "lik smak" har som favorittbøker osv. Dette synes jeg er gøy, så det er nok dette jeg bruker forumet til, i tillegg til at jeg gir stjerner iblant. Jeg bruker ikke så mye tid på Facebook, Bokelskere eller andre fora, så det blir til at jeg bare er innom en kort stund om gangen. Med en aktiv liten baby i huset får jeg heller ikke lest all verdens, og jeg sniker meg til å skrive dette raskt mens den lille sover ;-).

Jeg setter altså pris på å lage online-bibliotek og bla meg gjennom boksamlinger på jakt etter noe spennende. Kanskje det er flere som tenker som meg og derfor ikke er så aktive i diskusjoner?

Det første som slår meg er at boka er litt dårlig oversatt. Etter å ha lest den lurer jeg virkelig på hvorfor tittelen er oversatt til "Lavendelhagen", men så skjønner jeg heller ikke helt hvorfor den originalt heter "The Light Behind the Window."
Historien er god nok og til tider spennende, men det som trekker den opp er "bihistorien", om Constance. Den er virkelig bra og hadde fortjent å bli skrevet som en egen bok.
Hovedpersonen fremstilles som en kvinne løsrevet fra familiens kvelende tradisjoner og luksus liv, samtidig som hun er nesten patetisk hjelpesløs og til tider utrolig usympatisk. Mannen hun gifter seg med beskrives altfor direkte. Leseren skjønner at han har ugler i mosen når han er så pushy og åpentbart suspekt.
Alt i alt en god bok, men langt ifra en tungvekter.

DET SKAL VÆRE STRENGT Å BRUKE SPRÅKET

....

har noen bestemt

Det skal være strengt å bruke språket

har jeg fått høre

Jeg kjenner en dyslektiker som kveles

fordi det brøles av forakt for stavefeil

Jeg kjenner en dyslektiker som øver seg i høytlesing

på tross av alles sukk over øvelsen

Jeg kjenner en ungdom som elsker å skrive

men som mister motet av lærerens språk-kritikk

Jeg kjenner en 95-åring som gjerne deltar i offentlig debatt

men som sliter med dagens språkføring

Jeg kjenner en 75-åring som har mye flott på hjertet

men som kjemper med forståelsen av vår digitale verden

Jeg kjenner en styreleder som gjerne publiserer

men som gruer seg til å avgi sin skriftlige rapport

Jeg kjenner en 4-åring som forteller fantastiske historier

men som gråter av å ikke kunne skrive ordene

Jeg kjenner en journalist som ikke sjekker språket før deadline

fordi da ville tiden til fakta-research falle bort

Jeg kjenner en forfatter med dysleksi og taleangst

som kjemper sitt livs vei med og mot kritikerne

Jeg kjenner en som skriver litt sms-språk på debattsider

men som i mange år har vært språklærer

Jeg kjenner en småbarnsforelder som så gjerne vil

men ikke alltid får det til

....

Jeg kjenner en student som forkaster pensum

fordi de ikke får lese "Bondestudentar" på dagens bokmål

Jeg kjenner en som ser nedlatende på dialektføring

men som har foreldre fra Nord-Møre

Jeg kjenner en som forakter skrivefeil

men som sjelden ser egne tegn- og stavefeil

Jeg kjenner en som flirer rått av ønsket om å skrive på dialekt

men som synes franske dialekter er sjarmerende

Jeg kjenner en som dømmer intellekt, kunnskap og menneskeverd utifra tale- og skriftføring

men som glemmer å utforske, og utvikle, seg selv og sin samtid

....

Kjære alle sammen

Det skal være strengt å bruke språket

har noen bestemt

Det skal være strengt å bruke språket

har jeg fått høre

Eller hva?

....

Språk tøyer tanken

Ja

Det å bake er en stor utfordring når man har begrensninger i forhold til hva man skal spise, om det gjelder gluten, melk, sukker eller egg. Jeg er så heldig at jeg ikke skal ha noe av dette og det tar litt tid å finne fram til erstatninger for vanlige matvarer. Forfatteren har gjort en stor jobb med å forklare hvordan prosessene foregår og å lage oppskrifter tilpasset de som har begrensninger i kostholdet.

Har ennå ikke prøvd noen av oppskriftene i boken, men på bloggen hennes fant jeg de saftigste bollene jeg har smakt siden jeg begynte å bake glutenfritt. Gleder meg til å kikke mer i denne og ikke minst prøve ut de forskjellige oppskriftene. Det er mye spennende som ser veldig godt ut.

Hehe, jeg sparer overhodet ikke tid om jeg hele tiden må forkorte ord, det er fullstendig unaturlig for meg. :P Ser ut til at det har tatt oppmerksomheten vekk fra det du egentlig prøvde å si, da, og det var jo kjipt.

Når det gjelder ufrivillig overgang til digitale bøker, så opplever jeg ikke at det er et problem for meg enda. Om kjæresten begynner å klage, så er det mulig jeg må kvitte meg med han isteden (neida. joda. neida..).

Jeg har to lesebrett; det ene fikk jeg til jul av min bedre halvdel for et par-tre år siden (mulig det var et forsiktig hint), det andre fikk jeg av produsenten for å anmelde det. Jeg leser dog fortsatt desidert mest papir. E-bøker er praktiske, lesebrettet tilbyr det som føles som uendelig mange bøker ved bare noen få tastetrykk, og til en lavere pris. Men man kan ikke stryke fingrene over bokryggene mens man leter etter noe nytt å lese. Man kan ikke plutselig bestemme seg for å bruke en dag på å omorganisere alle hyllene og løfte stabler frem og tilbake, tørke støv og være tilfreds og sliten når man er ferdig. Og så er det noe eget med å finne igjen gamle barnebøker og oppdage at man har tegnet en tegning på den ene siden. Om man lukter på en e-bok, lukter den... lesebrett/skjerm/teknologi. Lukter man på papirboka, lukter det papir, nostalgi og leseglede.

Så joda: lesebrettet er praktisk, rasjonelt og et logisk valg på veldig mange måter (spare plass, reise lett, massivt utvalg osv). Men jeg føler sterkt for papirboka. ;)

Jeg kom over denne og MÅ jo bare vise den frem... Eventyrstund, noen?

Gyngestol

Jeg har en gammel fransk bok fra 1848: Jermone Paturot, som jeg kjøpte på et antikvarie i Paris. Kan ikke da et ord fransk, den har nydelige illustrasjoner. Jeg bare måtte ha den :)

Og nå har jeg lest den om igjen, og den besto prøven med glans, til tross for at jeg visste hvordan det gikk! Men så kunne jeg jo kose meg desto mer med alle de detaljerte skildringene fra Manderley, ute og inne, som bidro til at jeg følte at jeg virkelig var der! Og den navnløse hovedpersonens egen rike fantasi gjorde jo at jeg - som hun - så like klart for meg alt som ikke hadde skjedd;) Dette er et lite mesterverk!

Og jeg som synes det er ille nok når forfattere som ikke har noe særlig å si, skriver lengre og lengre bøker...

Jeg har bare sett under de kategoriene jeg leser mest av foreløpig. Det er endel bøker jeg kunne tenkt meg, men som mange sier så er de ikke så billige så jeg lar meg rive med. Flere bøker vet jeg også at jeg får billigere andre steder.
Nei, prøver å holde meg til nyttårsforsettet her også: Redusere antall uleste bøker i bokhylla, og unngå impulskjøp...

Så får man altså et brev i posten, fullt av bokmerker, fra en helt fremmed person... fordi man på et tidspunkt har nevnt på bokelskere.no at man samler på bokmerker, noe har merket seg dette og sender altså til meg:-) Dét er hyggelig det! Tusen takk til deg som sendte, jeg nevner ikke navnet ditt - det kan du selv bestemme om skal offentliggjøres! Jeg ble så rørt over at det finnes slike mennesker!

Lesemål funker dårlig for meg. For jeg er periodeleser. Noen perioder sluker jeg bøker, andre perioder leser jeg ikke annet enn et blad eller to når de dukker opp i posten min. Å stresse meg selv for å skulle lese så og så mye over en bestemt periode vil bare virke mot sin hensikt. Jeg bruker bøker for å slappe av og kunne rømme litt fra virkeligheten.

Bøker er til for å nytes <3

Synes dette er noe som mange fler burde gjøre!
Har fler ganger gått inn for å lese om boka og se på terningkast før jeg begynner å lese den, da er det utrolig irriterende å få servert slutten på boka i anmeldelsen! Det har ødelagt for fler bøker jeg har gledet meg til og vært spent på. Det er liksom ikke så spennende lenger da jeg vet slutten...
Vet ikke om det er noe som irriterer bare meg, men vil i alle fall bare minne folk på at denne knappen fortsatt finnes ;)

På nettet kan man "utgi" seg for en annen enn den man er; noen er seg selv, andre ikke. Noen legger inn bilde som viser en i et veldig "heldig" øyeblikk;-), andre legger inn bilde i "vanskelig" posisjon og du hadde kanskje aldri kjent personen igjen i levende live uansett. Man "kommuniserer" ikke alltid med den personen man "tror" man prater med, men den personen denne ønsker å vise fram.

Så derfor mener jeg at det ikke betyr noenting om man har bilde av seg selv, av katten eller av himmelen grå for den saks skyld. Men at man ikke bytter bilde i "hytt og pine" synes jeg er en fordel. Da vet jeg at jeg "prater" med en og samme person i alle fall.

Heisann. Har en bok jeg har fått noen utgaver av, papir og e-bok, og lurte på om noen var interessert? Den er på engelsk, da. Her er link i alle fall. http://mariellenerder.wordpress.com/2012/10/16/thieves-at-heart-giveaway/
Boka heter Thieves at heart og er skrevet av Tristan J Tarwater. http://bokelskere.no/MarielleALien/boksamling/2006566/

Det er sånn som "vi" kan si og mene det MiaMaria, men ser jo at for de som er religiøse så har mange av dem en helt annen tankegang rett og slett. Hadde nettopp en diskusjon med en som ikke kunne forstå at jeg ikke ønsker å gå "dypere" inn i bibelstudier." Hvorfor i alle dager skal jeg det"?, var mitt svar. "Jeg har det ganske så greit med meg selv, jeg føler ingen behov for en Gud i min hverdag. Jeg skal vel ikke sette meg ned å "tvinge" meg selv til å bli en kristen"?

Men denne personen mente at det nettopp var det jeg skulle gjøre; gå på møter, lese og delta i de religøse studiene, - for da ville jeg etterhvert se at dette er SANNHETEN og jeg ville forstå at det ikke var noen annen mulighet enn å bli kristen.

Men religiøsitet er en TRO, verken mer eller mindre. Og de "bevisene" for at troen er sann, - er vel heller ikke noe annet enn tro, - etter min mening. Og tro kan ikke pådyttes utenfra, - det er noe som skjer innenfra.

Men jeg har innsett at vi har så ulikt ståsted; de kristne og de ikke-kristne at det å diskutere "sannheten" i forhold til Gud og Bibelen egentlig er helt umulig. Vi er på vidt forskjellige planeter, - etter mitt syn. Men så lenge vi kan leve i fred og fordragelighet, - så er det helt greit for meg.

Samtidig skremmer det meg at noen er så veldig overbevist om at nettopp deres tro er den eneste og sanne rette, - for det mener de jo alle, - uansett hviken religion de tilhører!! Og hvor mange kristne setter seg inn i andre sine religioner, - med et åpent sinn? Hvor mange av de kristne her til lands har lest Koranen, - de jødiske gamle skrifter o l. Det er ikke mange tror jeg! (Alle kristne har ikke lest Bibelen en gang, - hvordan kan en da si at den er sann...). Jeg er ikke så "låst" i mine meninger, at jeg ikke ser at det faktisk kan være andre mennesker som har noe å bidra med også...

"En bok kan jo være latterlig dårlig skrevet og klisjefylt men opplevelsen kan være enorm..."

Veldig godt sagt, Ingvild! Jeg har alltid vært mer opptatt av innhold enn av stil. Forfattere som velger stil framfor innhold, blir for kjedelige for meg. Akkurat det samme synes jeg gjelder musikk. Har aldri skjønt meg på lyd-besatte mennesker som skal ha den mest fantastiske lyd i sine rådyre musikkanlegg. Jeg vil jo heller høre en bra sang på en mono reiseradio, enn en dårlig sang på siste modell fra Bang & Olufsen! Og jeg vil heller se en god film på min gamle tjukk-tv, enn en dårlig en på et topp hjemmekinoanlegg...

Det er noe med følelsen, historien, som griper - så kan man se forbi at det kanskje ikke kommer til å vinne nobelprisen :)