Bokelskere.no

For noen måneder siden ville jeg startet dette innlegget med "Det var en gang...", men det er en stund siden.
Eller kanskje jeg ville klikket meg inn i tråden, og lagt inn et innlegg hvor jeg fosøker å komme med mitt syn på saken. Gjerne med et skråblikk, sånn for å sikre at jeg får frem poengene, og et smil hos enkelte.

Men nå er jeg noen måneder eldre. Jeg skal ikke påstå "klokere", for akkurat der er jeg mer usikker. Men elder er jeg i alle fall.

Så kunne denne tråden her like gjerne hete "Hvor er Torbjørn Egner". Men det er ikke så lenge siden jeg hadde et innlegg som hadde med "Hvor er Gunnar Messel", og jeg liker egentlig ikke å gjenta meg selv.

Jeg må tilstå at jeg savner Kardemommeloven her inne.
Dere vet "man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil".

Hver 6. måned, sånn omtrent, dukker det opp en ny diskusjon om hvordan man skal ha det her. Hva man får lov til. Hva man ikke får lov til.
Av og til startet av nye bokelskere som i beste mening forsøker å leke trafikkpoliti og få et slikt samfunn som DE vil ha.
Og av og til startet av gamle bokelskere, som aller helst vil ha et slikt samfunn som bokelskere var den gang de ble medlemmer.
Felles for dem alle er at de har verdens beste intensjoner. Eller forsetter...

Og nok en gang dukker de samme ideene opp.
"Noen skriver for korte bokanmeldelser".
"Ja, men noen lenker til lange bokanmeldelser som ikke engang er på bokelskere, altså".
"Næh? Sier du det? Ja, men hva med dem som skriver sånne derre halv-lange anmeldelser hvor poenget er gjemt bort et sted på bloggen deres, da? For tenk, da har jeg lest en halv side med tekst uten at jeg får med meg noe poeng, altså. For jeg klikker IKKE på sånne lenker til andre sider."
"Ja, og så de som ikke en gang lager klikkbare lenker, da! Bare litt tekst og en lenke som du selv må kopiere inn i adressefeltet."
"Nja. Jeg synes det er værre med de korte, jeg da. De korte får man liksom ikke nok av. Det mangler liksom noe."
"Jo, men hva med de lange, som bare går på tomgang. Størrelsen er jo ikke alt, heller."
"Ja, av og til er en kort en akkurat det en trenger. Men de lange som går i dybden er jo best, da."

Og jeg lurer.
Veldig.
Hvem er det egentlig som skal få fortelle hvordan jeg skal lese en bok? Tolke den? Være begeistret over den? Eller kaste den i veggen fordi den ikke var så bra som jeg trodde.
Joda, jeg burde kanskje fortelle hvorfor jeg synes boken var fin. Eller dårlig.
Når jeg vill av begeistring slenger ut av meg "denne boken var herlig" her inne på et boknettsted, så er det jo fordi jeg vil dele den med noen. Og da kan du jo klikke deg inn på siden min og se hvilke andre bøker jeg leser. Da skjønner du kanskje mer hvem jeg er. Eller du kan jo spørre meg. Det kan meget godt hende at jeg svarer.
Men du er kanskje en sånn som har litt dårlig tid, du. Som haster innom bokelskere.no for å få md deg de siste bokanmeldelsene på vei til neste møte. I så fall er jeg lei for at jeg har kastet bort tiden din. Det var bare det at akkurat den boken måtte jeg bare si noe om.
Og hvis du ikke har tid til å klikke deg inn i bokhyllen min, så skjønner jeg godt at du da blir oppgitt over at du har klikket deg inn på en side som inneholder en bokanmeldelse på bare 5 ord. Men for meg, så var det akkurat de 5 ordene som beskrev hva jeg følte for boken.
Og har du noen gang forsøkt å bruke 10 ord når du egentlig ikke hadde mer enn 5? Det er vanskelig, det.
Når jeg haster videre til mine møter, så er det faktisk ikke sikkert jeg hadde tid til å finne de 5 andre ordene som gjorde bokanmeldelsen min lang nok.
Men nå tolker jeg jo alt sammen bokstavlig, og det er ikke bra. Så min anmeldelse skulle kanskje ikke være bare 10 ord heller. Kanskje den skulle vært bygget opp som en hel, norsk stil. Men det har jeg i et hvert fall ikke tid til. Du skjønner, jeg hadde disse følelsene for denne boken, og det var alt jeg hadde. Og det er lenge siden jeg har hatt følelser for norsk stil. Men jeg lover deg at hvis du spør hva jeg mente om boken,så skal jeg forsøke å svare.
Hvis jeg har tid.
For det er jo lettere å snakke om en bok enn å holde enetale om den.

Og jeg kunne like gjerne startet dette innlegget med "Det var en gang", for jeg prater meg bort fra poenget. Igjen.
Men jeg vil gjerne ha tilbake Kardemommeloven. For det er noe med dette å tillegge andre de beste intensjoner...
Ikke at det er meg, altså. Vanligvis antar jeg at folk har de aller verste intensjoner, og at alle negative ting de gjør mot meg er med vilje, og alle positive ting de gjør mot meg er ved et uhell.
Det er kanskje derfor jeg ønsker meg Kardemommeloven så veldig. Fordi, hvis jeg klarer å leve etter den... hvis jeg klarer å tro på den... så er det kanskje ikke så galt at andre gjør som de vil når de ikke plager noen.

Men. men...
Det var visst en grunn til at jeg ville starte dette som et eventyr.

Strindin, jeg skulle også ønske at det ble ryddet litt på bokelskere.no nå. Jeg for min del gidder nå nesten ikke å forsøke å følge med på om det kommer interessante innlegg om bestemte boktitler. Tidligere var bokelskere.no en god kilde til å få eller holde oversikten over litteratur i ulike sjangre. Nå synes jeg at jeg må investere mye mer tid om jeg skal ha håp om det samme.

Det skillet mellom omtaler og diskusjoner som vi fikk for et par år siden, har etter min mening gjort bokelskere.no litt mer uoversiktlig. Men samtidig så vi mange slike superkorte "ubegrunnede synsinger" som du refererer til, også før dette skillet ble innført. Jeg mener derfor at vi står overfor to ulike kilder til frustrasjon her. (Og jeg er selvfølgelig klar over at mange gir en god dag i det andre lar seg frustrere av.)

Jeg lurer på om det kunne være en løsning at todelingen "bokomtaler"og "diskusjonstråder i kategorien Om bøker" ble erstattet med følgende todeling, knyttet til de enkelte boktitlene:
a) innlegg om bøker - synlige for alle
b) notater om bøker - kun synlige for den som skrev notatet

Fordi folk har ulike vurderinger av hva som kan ha interesse for andre, og noen kanskje publiserer i vei uten å skjenke spørsmålet "har dette interesse for andre?" noen tanke i det hele tatt, tror jeg vi alltid vil måtte finne oss i en viss mengde "ukvalifiserte synsinger". Men en bedre sorteringshjelp bør vel kunne klekkes ut, likevel?

Jeg bare leser, uten å tenke på hastighet, det skjer naturlig.
Men alikevel når det er sagt....er det en "slukebok", da skjer det raskt ( også naturlig , for meg). Altså en bok jeg bare må sluke, må bli ferdig med, oppklare mordet, oppleve handlingen , spenningen i boken, raskest mulig. Så er jeg ferdig med den boka.!! Mulig jeg glemmer den, men den gjorde noe for meg da jeg leste den, og takknemlig er jeg for det. Kanskje jeg leser den igjen om noen år, det vil tiden vise.
Andre bøker vil jeg ikke gi slipp på, der dveler jeg ved hver side , og bare nyter, vil at boken aldri skal ta slutt, så nydelig er den. Og disse bøkene husker jeg. Gjemmer dem i hjertet og setter de pent på plass i bokkhyllen . Æresplass.!

Wikipedia er som ei klok tante men kan spørre om hva som helst...

Jepp! Jeg har faktisk en sånn der liggende øverst i en av bokhyllene mine. ;) Den ser ikke heeelt ut som filmversjonen, men ganske så lik:

Med lydeffekter og greier. Stryker man den på ryggen riktig antall ganger, så roer den seg ned og lar seg åpne. Så min personlige erfaring skal det ikke stå på om muligheten dukker opp!

Respekt! Bibliotekar på Hogwarts er bare for de tøffeste av de tøffe ;-)

Bibliotekar eller arkivar på Hogwarts, uten tvil. ;)

Jeg er enig i at det absolutt bør brukes! Har selv meldt fra noen ganger når jeg synes noen har røpet for mye. Og jeg skjønner ikke hvorfor en omtale av boka må inneholde et langt handlingsreferat, egentlig....det gjør jo at jeg skygger unna før jeg har lest boka, og da fungerer det jo ikke som noen anbefaling - jeg tør ikke lese sånt før jeg selv er ferdig med å lese...

Hvorfor brukes ikke dette avhakingsalternativet oftere? Mange skriver lange og detaljerte bokomtaler, som i og for seg er kjempeflott, men hvorfor haker de ikke av dette valget når de skriver om bøkenes handling fra begynnelse til slutt? Er det ikke derfor dette valget er der?

Jeg skal bli flinkere til å avbryte bøker som ikke fenger, inspirerer eller underholder meg. Bedre å bruke tiden på gode leseopplevelser, i stedet for å tvinge meg gjennom bøker som ikke var like interessante som først trodd. Det dreper leselysten litt for min del.

Eg har no vore med her inne på bokelskere.no i ca toogeithalvt år, og sidan eg har ei lita stille stund for meg sjølv her, begynte eg å fundere på kvifor eg likar denne nettstaden så godt....

Eg hadde vore innom fleire gonger for å sjekke bøker, før eg fekk ei lang periode der eg måtte halde meg i heimen - og vart freista til å melde meg som bokelskar. Det har eg ikkje angra på, fordi:

Eg har for det første fått registrert alle bøkene, det er lett å finne ut om eg har ei bok eller ikkje (så sant eg ikkje har lånt den ut til ein eller annan eg ikkje huskar...)

Eg slår ofte opp her før eg kjøper bøker, og kan vurdere om dette verkeleg er noko for meg
(med unntak av ein del impulskjøp - som går både i pluss og minus). Og- ein ting er sikkert: boktipsa eg har fått her inne er mange, mange :-D

Eg har lært meg å lese på ein annan måte - der eg prøver å meir reflektere over innhaldet. Det likar eg godt, sidan eg får eit anna syn på innhaldet både i bøker eg les for første gong, og bøker eg les omatt.

Det eg likar - nesten aller best - er bokdiskusjonane! Det er så positivt at vi kan delta i diskusjonar, vurderingar og omtaler som ofte gir meg som lesar eit meir nyansert syn både på språk og innhald. Og - om vi ikkje deltek sjølve, så kan vi lese kva andre meiner om litteratur vi har interesse av.

Derfor: takk til Andre Nesse og Tore Renberg som konstruerte nettstaden - og takk til alle som deltek med gode innspel!
Godt nytt leseår til alle!

Tja, når vi tar i betraktning hans eget utsagn om at han aldri gir bort bøker til andre:

Jeg kjøper aldri bøker til andre. Bøker og kjæledyr skal ikke gies bort uten å ha tenkt seg godt om. Holder meg til gavekort.

så har han nok hatt seg selv i tankene hele veien under opplistingen av gavetips (for sitatet over kan jo ikke leses annerledes enn at han ikke finner det umaken verd å tenke seg godt om når det gjelder bokgaver til andre). Så gavetipsene han kommer med, er nok myntet på henholdsvis barnet i ham, ungdommen i ham, mannen i ham og kvinnen i ham. Vi får gi ham anerkjennelse for at han tydeligvis ikke er redd for å kjenne på sin feminine side - at kvinnen i ham ønsker seg Donald til jul forekommer meg ærlig talt mer oppriktig enn når mannen (?) i ham til stadighet slår inn åpne dører med Dostojevskij og andre døde mannfolk fra den litterære kanon. Donald Duck og eggmysteriet er for øvrig uforglemmelig - ikke minst de innfødtes stormende jubel over atter å få forskarar til middag!

Som kvinne, og eldre sådan, ønsker jeg meg i så fall Donald Duck og eggmysteriet, historien om firkanteggene, der alle "de fremmede"/innfødte snakker vossamål. Uimotståelig!

Om du har tiltenkt oss gamle damer noe så avansert da ...

Nei, hvorfor det? Hvorfor i det hele tatt legge seg opp i hva andre leser?

Det finnes forfattere som offentlig forbanner lesere som idioter (vi som ikke kjøper bøkene deres), og det finnes kjente kritikere som mener vi er idioter (vi som kjøper bøker de har slaktet). Men oss lesere imellom er det vel bokinteressen, ikke bokstatusen som gjelder? Jeg har det godt med meg selv enten jeg leser "kiosklitteratur", klassikere eller sakposa.

(Kan man forresten snakke om "kiosklitteratur" lenger? De gamle aviskioskene med luguber lektyre under disken er forlengst historie, Narvesen og desslike har alt fra Eco til Sandemo side om side i hyllene.)

"Om dette kommer av ansiennitet eller skinnhellighet er usikkert."

Det er faktisk ikke så usikkert. Og svaret er "ingen av delene".
Det korrekte svaret er "historie".
Tore Rønning har en lang historie her inne, hvor han har vært meget ufint mot sine meddebattanter.
At han så slettet alle diskusjoner han hadde startet (og alt annet han hadde skrevet, såvidt jeg kan se) og trakk seg ut av forumet med brask og bram, var i og for seg en løsning på problemet.
At han bestemmer seg for å komme tilbake igjen, er greit nok.
At han så velger å fortsette med nøyaktig samme måte å "diskutere" på, gjør at de som har vært her en stund ikke ser ham som "Tore Rønning, nybleven medlem i bokelskere.no". Vi ser ham som "Tore Rønning, han som ikke respekterte den Kardemomme-loven som gjelder i trådene her inne".

Jeg er nok mer ivrig på å forsvare en, for meg, god bok ennå rakke ned på en annens favoritt, ja :-)

Hva med Odinsbarn av Siri Pettersen? Den er blitt nominert til Bokhandlerprisen, hvilket betyr at landets bokhandlere har stemt den frem som en av årets 10 beste norske utgivelser.

Drømmegjengere har også fått mye oppmerksomhet internasjonalt.

Jonathan Strange & Mr Norrell! Den finnes i norsk oversettelse om det er å foretrekke, og den er kanskje den beste fantasyromanen jeg kjenner til.

Poenget er å la kreativiteten flyte fritt og å faktisk skrive en roman på 30 dager. På en måned har du et førsteutkast som du kan skrive om til en ordentlig roman om du vil, det er ikke verst! Om du ikke er interessert i å fortsette på den så kan du lene deg tilbake og klappe deg selv på ryggen for 'a job well done'. Det er en stor mestringsfølelse og det er utrolig hva man kan lære om skriveprosessen av å være med på nanowrimo.

De fleste sier at de har lyst til å skrive en roman en dag. "En dag" blir som oftest til "aldri". NaNo gjør at du faktisk får gjort det.

Jeg har endelig klart å fortsette på ei bok jeg sånn smått startet på for lenge siden, "Alene sammen" av Abraham Verghese. Det løsnet noe da jeg fikk litt orden på ting både på jobb og privat :)