http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Kortlest

Jeg vet der er mange forfatterspirer her inne, og mange som liker å skrive, så kom jeg over denne konkurransen på gyldendals hjemmeside og ønsket å dele den med dere. Kanskje noen her ønsker å prøve seg, hvorfor ikke?! Lykke til!

Da må jeg bare sitere på nytt en uttalelse jeg fant på nettet for noen år siden:

"I was put on earth to read a certain number of books.
Right now I am so far behind I will never die."

Jeg er enig med deg. Det hadde faktisk vært greit med "pause" på rullegardinen! Istedet for å flytte rundt på bøkene (den tungvinte måten å gjøre ting på). Når markøren står over boken vil det vise at boken er satt på pause. Den samme markering kan også brukes på diktsamlinger. "pause" er bedre enn "oppslagsverk" på diktsamlinger synes jeg da.

Under vis på profilen, der det er Avbrøt, Skal lese, Har lest osv, hadde det vært supert å ha en "Pause" kategori, når man for en eller annen grunn tar en pause fra ei bok eller to. Eller?

"Den vesle bygda som glemte at det var jul".Ei fantastisk bok eller forteljing av Alf Prøysen. At det går an å ha slik fantasi som han. Når eg er redd for å ikkje komme i mål til jul tenker eg alltid på denne boka. Dei (altså bygda)kom seg i mål i løpet av nokre timar. Til og med julebadet rakk dei, i form av at alle bada i same stamp. Og så ringte kirkeklokkene jula inn rett etterpå. Herlig historie

Utfra det faktum at vi er godt over 14.000 registrerte bokelskere, kan det virke som om det er svært få påloggede til enhver tid. Er det kun de med " bilde av seg selv" som kan ses her?(stort sett rundt 32-36 stk. uavhengig av når du logger deg på i løpet av et døgn). Dette virker lite, og man ser aldri påloggede som er " bildeløse", selv om de så absolutt har vært inne og kommentert. Andre som har lurt på det? Dette er ment som et spørsmål til de som administrerer siden, eller andre som vet mer enn meg. Sikkert ikke så viktig, men allikevel greit å vite.

Den som ikke gjør noe for andre gjør intet for seg selv.

Goethe

Denne ga meg noe å tenke på i dag.

Jeg er en boksnobb! Husker hvordan jeg en gang på åttitallet leste "On the Road" av Kerouac på t-banen, men Margit Sandemo på hybelen.

I dag står jeg på t-banen og leser hver dag, til og fra jobb, og jeg merker at jeg fortsatt foretrekker å lese noe som er "presentabelt", særlig hvis jeg støter på kjente! Ha ha :) Hvis det er noen som ikke kjenner meg særlig godt, og jeg står der med en glorete rosa chick-lit, føler jeg at de får helt feil inntrykk av meg! Merkelig at man skal bry seg om det i en alder av førtisju, men jeg merker at jeg gjør det fortsatt...

Så noe handler om å gi et bedre inntrykk av seg selv enn det som er virkelig. Videre er det også mulig å være ærlig, men snobbete - for eksempel slik jeg kan si at "å nei, jeg leser aldri ukeblader, det interesserer meg ikke". Det er jo faktisk helt SANT, men samtidig en ganske ufordragelig overlegen uttalelse som avslører snobben i meg...

Jeg hadde noe av den samme følelsen når jeg leste den første gangen: Kjente jeg var litt trist når jeg leste den siste setningen i boken, og lukket den for å la innholdet få synke litt. Men så kjente jeg at det jeg egentlig hadde lyst til var å åpne boken på første side og lese den en gang til, med en gang. Jeg hadde ikke lyst til at boken skulle være slutt, men ettersom den tross alt var det, var det bare en måte jeg kunne forlenge den gode leseopplevelsen: å lese den en gang til. :)

Det skrevne ord kan være så mangt. Det kan være samlet under et bokomslag eller i et magasin. Nå er der endelig et magasin i handelen som kan konkurrere med Vogue Knitting/Design Knitting (europeisk navn). Ville bare info de som har strikking som hobby. "Alle kan strikke", men det er måten det gjøres på. Det er forsatt forskjell på hjemmelaget vs håndlaget/couture. Selv har jeg lært mange teknikker på YouTube.com som er gratis. Til og med å farge garn med konditorfarger, med strålende resultat.

Tine Solheim, en av Norges mest erfarne og kjente designere, blir kreativ redaktør i det nye motemagasinet MbyM, med undertittelen Made By Me. Med på laget har hun fotograf Charlotte Spetalen. Bak utgivelsen står Egmont Hjemmet Mortensen.

• MbyM er en nyskapning til det norske magasinmarkedet hvor vi utfordrer både grenselandet mellom bøker og magasiner og prisnivået generelt sett. Magasinet gir lesere og brukere en fantastisk innsikt i trender og moter innen strikk og søm i kombinasjon med gleden av å skape slike kreasjoner selv, sier Kjetil Opaas, direktør og ansvarlig redaktør i Egmont HM.

Magasinet inneholder bilder, 189 oppskrifter og tips om klær og moter. Oppskriftene er norske og utenlandske fra internasjonale motehus som Chanel, Prada og D&G. MbyM henvender seg til alle kvinner som liker å strikke og sy stilige klær som man ellers må kjøpe.

Tine Solheim tok utfordringen da Norges største ukeblad- og magasinforlag Egmont Hjemmet Mortensen AS inviterte henne inn til dette samarbeidet.

Denne siden er for genial til at folk i det hele tatt vil vurdere å "bytte plattform". Og når slike fantastiske sider som dette blir etablert, vil det alltid være noen som prøver å stjele ideen og presentere den som sin egen. Hadde det vært en uavhengig aktør som hadde prøvd å etablere seg med Bokelskeres konsept hadde jeg nok reagert, men hvem er interessert i å betale for å være medlem av Bokklubben for å opprette profil der, og i tillegg bli bombardert av reklame, når Bokelskere er gratis, fungerer helt fantastisk og er uten kommersielle interesser :O)

Jeg vil aldri velge noe annet enn Bokelskere med mindre André og Tore begynner å tulle seg med å snu opp ned og bak frem på siden, og forandre funksjonaliteten på den hver 3 måned slik som facebook har gjort. Det førte til at de mistet meg som "kunde".

Nå høres det mye mer spennende ut - dette skal jeg prøve ut, André, den forrige versjonen ga meg nemlig forslag som jeg var temmelig uinteressert i. Må si du var rask til å justere her - honnør til deg for dét også!

Den nye fanen "bokanbefalinger" har nå blitt justert og fått tre valg:

1) Basert på siste bøker - dette valget kombinerer bokanbefalinger for de ti siste bøkene du behandlet i boksamlingen din - men vi tar ikke med bøker du har gitt terningkast fire eller mindre. Vi tar heller ikke med bøker du har avbrutt.

2) Basert på favoritter - dette valget kombinerer bokanbefalinger for de ti siste favorittbøkene dine.

3) Basert på terningkast - dette valget henter bøker du har gitt terningkast fem eller seks og gir deg bokanbefalinger basert på disse.

Skrivefeil i bøker kan påvirke min vurdering i noen grad, ja. Leste en roman i sommer med en del språkfeil (grammatikk, staving). Anmeldte romanen på amazon.co.uk og følte meg forpliktet til å nevne feilene. Jeg forventer bedre av en publisert roman/bok. Forlaget må gjøre hele jobben sin - språket bør være upåklagelig.

Selv begår jeg tastefeil på nettet/mail/sms pga tempoet jeg skriver i. Jeg vil helst unngå skrivefeil selv, men merker jeg er mindre nøye med å "korrekturlese" egne nettinnlegg o.l. Har tidligere vært freelance journalist, og da var jeg svært nøye med språkføring.

Jeg mener at det som publiseres, og som folk betaler for, bør være mer eller mindre språklig plettfritt. Det samme gjelder for offentlige skriv (jeg kan ergre meg over språkfeil i reklamer også, men anser det ikke like viktig som publikasjoner - som nevnt ovenfor).

Den leste mamma for meg og søsknene mine da jeg var mindre. Hun leser den fortsatt, selv om hun sitter alene i sofaen og jeg har måttet kjøpe den til meg selv da jeg flyttet hjemmefra :) Veldig fin bok, som også kan være fin lesetrening. God Jul! He he

Her er min bokomtale:

Denne boka vant jeg i en bokbloggkonkurranse i forrige uke, og fordi jeg hadde hørt så mye flott om den, la jeg alt annet til side og kastet meg over den nesten umiddelbart etter at den ankom i min postkasse.

Ekteparet Jack og Mabel er ufrivillig barnløse og dette har nesten knekket dem som par. I et forsøk på å begynne helt på nytt, flytter de til Alaska. Her vil de anlegge en gård ute i ødemarken, helst så langt unna folk som mulig. På denne måten håper de at de igjen skal finne tilbake til det de en gang elsket hos hverandre.

Livet ute i ødemarken er imidlertid mer strevsom enn ekteparet kunne ha ant på forhånd. Marginene mellom suksess og fiasko er dessuten små. Mens de jobber for at gården skal bli økonomisk lønnsom, baker Mabel paier til en restaurant inne i byen. Men en dag er heller ikke dette en mulighet, og det ser en stund ut til at Jack må friste en tilværelse som gruvearbeider. Da hadde de imidlertid ikke regnet med ekteparet George og Esther, som mer enn gjerne er villig til å hjelpe dem i en vanskelig fase. Både de og deres yngste sønn Garrett stiller opp og dermed unngår de at Jack må reise bort fra sin kone, samt at han risikerer helsen og i verste fall livet i de farlige gruvene. I mens vokser det frem en dypt og varmt vennskap mellom de to ekteparene.

Etter det første snefallet opplever Mabel og Jack å få glimt at ei lita jente i synsranden. Rett etter springer jenta avgårde, og de lurer på om de har sett syner eller om jenta er et virkelig menneske. Mabel bærer på en historie eller et eventyr om en snejente, og dette kommer til å prege hele hennes tilnærming til jenta i tiden som kommer. Jenta kommer nærmere og nærmere, og inngår til slutt nesten som en del av familien - hadde det ikke vært for at hun alltid forsvinner rundt leggetid. Og om våren er hun søkk vekk ... Bare for å dukke opp igjen neste vinter ... Når Mabel nevner denne jenta for Esther og Georg, tas hun ikke på alvor. Mon tro om hun lider av vinterdepresjon og at savnet etter egne barn gjør at hun lever i sin egen fantasiverden? Hvem er denne jenta egentlig? Hvor holder hun eventuelt til? Og hva vil hun?

Dette er en roman om savn, ensomhet, om håp som brister, om ting som aldri blir helt som forventet ... På et vis en roman om en helt reell situasjon under gitte omstendigheter, og på et annet vis nesten en slags fabel (men bare nesten). Den ytre handlingen ble kanskje i overkant banal for mitt vedkommende. Samtidig skildres naturen og de knallharde klimatiske forholdene i Alaska helt nydelig, og tilsvarende vil jeg si hva gjelder forholdet mellom Mabel og Jack. Jeg opplevde boka som godt skrevet, selv om språket er enkelt. Der jeg nok ramlet litt av lasset var når snøbarnets nærmest overjordiske natur ble beskrevet. Antakelig er jeg for pragmatisk til at jeg helt klarte å henge med i svingene i boka på dette punktet. Samtidig vil jeg understreke at jeg bokstavelig talt slukte boka, som er svært lettlest. Alt i alt en fin-fin roman som på mange måter handler om meningen med tilværelsen - om et evig slit, om hva som gir styrke og om hva som betyr noe når det kommer til stykket. Jeg gir terningkast fire.

All the world is made of faith, and trust, and pixie dust.