Bokelskere.no

Et stort leseeventyr. Snøbarnet er en bok med flere temaer. Det handler om å miste et barn, og om barnløshet. Det er en bok om mennesket mot sterke og ukjente makter, som naturen og det vi ikke kan forklare. Snøbarnet er også en sterk skildring av et ekteskap hvor begge er blitt som fremmede for hverandre, og deres vei til å finne tilbake til det som en gang var godt og fint. Skildringen av Mabel og Jack, og deres forhold til hverandre var noe av det jeg opplevde som følelsesmessig sterkest når jeg leste boken.

Enig, et lesereventyr! Virkelig gode skildringer som fanget meg. Jeg elsker skjørheten i de mellommenneskelige forholdene i boka..

En NYDELIG bok! Den bare setter seg fast i deg og man blir ikke "kvitt" den. Språket er dempet og kler handlingen ypperlig. Herlig! Herlig!

ÅÅ jeg bare elsker det når jeg kommer over slike bøker!! Nydelig bok. Har brukt en regnfull dag på å kose meg med denne. Perfekt. Ser at det er forfatterens debutbok. Skal vel noe til å følge opp denne med noe like bra?

Jeg har lest del 1 av Snøbarnet. En så flott bok. Jeg er bergtatt. Gleder meg til fortsettelsen.

Dette minner meg om en historie av Astri Lindgren. Psykologi, drøm og fantasi i en salig blanding.

Snøbarnet er ei nydeleg bok! Ei fengslande forteljing med fasinerande skildringar av villmarka i Alaska. Det har vore interessant å lese forfattaren,Eowyn Iwy, sin blogg Letters from Alaska. Her fortel ho om inspirasjonen til romanen, om mottakinga av boka - og om livet ho og familien lever på landsbygda i Alaska. Ho er nå godt i gong med den neste romanen. Gledar meg til den!

Ja, jeg følger med forfatteren jeg også - får brevene rett i innboksen nå og da. Spennende, koselige og lærerike brev. Reiselysten melder seg også, hehe...

Så spennende da. Tenker jeg også vil titte i bloggen til forfatteren. Hun kommer nok til å skrive flere bøker, gleder meg allerede til neste bok.

En virkelig vakker bok. Klarte ikke legge den fra meg, og ble stadig rørt av kjærligheten og omtanken i denne boka.

Her er min bokomtale:

Denne boka vant jeg i en bokbloggkonkurranse i forrige uke, og fordi jeg hadde hørt så mye flott om den, la jeg alt annet til side og kastet meg over den nesten umiddelbart etter at den ankom i min postkasse.

Ekteparet Jack og Mabel er ufrivillig barnløse og dette har nesten knekket dem som par. I et forsøk på å begynne helt på nytt, flytter de til Alaska. Her vil de anlegge en gård ute i ødemarken, helst så langt unna folk som mulig. På denne måten håper de at de igjen skal finne tilbake til det de en gang elsket hos hverandre.

Livet ute i ødemarken er imidlertid mer strevsom enn ekteparet kunne ha ant på forhånd. Marginene mellom suksess og fiasko er dessuten små. Mens de jobber for at gården skal bli økonomisk lønnsom, baker Mabel paier til en restaurant inne i byen. Men en dag er heller ikke dette en mulighet, og det ser en stund ut til at Jack må friste en tilværelse som gruvearbeider. Da hadde de imidlertid ikke regnet med ekteparet George og Esther, som mer enn gjerne er villig til å hjelpe dem i en vanskelig fase. Både de og deres yngste sønn Garrett stiller opp og dermed unngår de at Jack må reise bort fra sin kone, samt at han risikerer helsen og i verste fall livet i de farlige gruvene. I mens vokser det frem en dypt og varmt vennskap mellom de to ekteparene.

Etter det første snefallet opplever Mabel og Jack å få glimt at ei lita jente i synsranden. Rett etter springer jenta avgårde, og de lurer på om de har sett syner eller om jenta er et virkelig menneske. Mabel bærer på en historie eller et eventyr om en snejente, og dette kommer til å prege hele hennes tilnærming til jenta i tiden som kommer. Jenta kommer nærmere og nærmere, og inngår til slutt nesten som en del av familien - hadde det ikke vært for at hun alltid forsvinner rundt leggetid. Og om våren er hun søkk vekk ... Bare for å dukke opp igjen neste vinter ... Når Mabel nevner denne jenta for Esther og Georg, tas hun ikke på alvor. Mon tro om hun lider av vinterdepresjon og at savnet etter egne barn gjør at hun lever i sin egen fantasiverden? Hvem er denne jenta egentlig? Hvor holder hun eventuelt til? Og hva vil hun?

Dette er en roman om savn, ensomhet, om håp som brister, om ting som aldri blir helt som forventet ... På et vis en roman om en helt reell situasjon under gitte omstendigheter, og på et annet vis nesten en slags fabel (men bare nesten). Den ytre handlingen ble kanskje i overkant banal for mitt vedkommende. Samtidig skildres naturen og de knallharde klimatiske forholdene i Alaska helt nydelig, og tilsvarende vil jeg si hva gjelder forholdet mellom Mabel og Jack. Jeg opplevde boka som godt skrevet, selv om språket er enkelt. Der jeg nok ramlet litt av lasset var når snøbarnets nærmest overjordiske natur ble beskrevet. Antakelig er jeg for pragmatisk til at jeg helt klarte å henge med i svingene i boka på dette punktet. Samtidig vil jeg understreke at jeg bokstavelig talt slukte boka, som er svært lettlest. Alt i alt en fin-fin roman som på mange måter handler om meningen med tilværelsen - om et evig slit, om hva som gir styrke og om hva som betyr noe når det kommer til stykket. Jeg gir terningkast fire.

Jeg vant boka i en bloggkonkurranse nettopp, og fikk den i posten i går! Jeg er kjempespent på den! Kan nesten ikke vente med å få begynt!

Jeg kan nesten ikke vente til jeg får tak i denne boken!

Me too... Alle skryter den oppe i himmelen og dessuten virker boka både spennende, vakker og trist...

Denne har jeg ikke sett for salg enda ( du er en av de heldige ) , men jeg gleder meg til den kommer. Jeg tittet på siden din og ser du har gitt den treningkast seks.

Jeg tror nesten alle som har fått leseeksemplar av boken og som har lest den har gitt den 6.

Det står at den forventes i salg 1.9. Da regner jeg med den er å få tak i på bibliotek og andre steder til uken :)

Jeg likte den kjempegodt. Det er ikke en bok hvor det hender så mye, eller som er en pageturner i ordets forstand. Men det er likevel noe med boken som virkelig tok meg.

En vakker og magisk bok som varmer til tross for de kalde vintrene... Nydelig :-)