Bokelskere.no

Kan ikke si akkurat hvordan jeg velger, men jeg "kjenner" fort om en bok er 3 eller 4 for meg. Akkurat som om den er 1 (dritdårlig) eller 2 (litt mindre dårlig, men fortsatt ikke spesielt god), eller 6 (superduperfantastisk) eller 5 (veldig god, mangler bare det lille ekstra), for å sette det på spissen. :) Men det er jo mitt system og mine tanker.

Med blanke leseark foran meg i starten av 2009 fikk jeg lyst til å prøve noe helt nytt. Vanligvis leser jeg bare norsk, engelsk, amerikansk og en sjelden gang islandsk og svensk litteratur, men jeg vil utvide lesehorisonten litt. På denne måten kan jeg komme over bøker jeg ellers ikke ville ha lest, og kanskje finner jeg et par bokperler også på reisen.

Forfatteren må være fra det landet jeg leser om og handlingen må finne sted kun der. Ellers har jeg ingen andre kriterier, og jeg tar gjerne imot tips om aktuelle bøker.

De landene jeg har vært innom på reisen blir lagt til på lista fortløpende. Det har ikke blitt så mange ennå, men det er spennende med jordomlesning likevel!

Min første voksenlydbok. Tok litt tid å venne seg til å høre forfatteren lese. Litt irriterende at han uttalte ord annerledes enn det jeg ville gjort, men etter kort tid var det greit å høre på. Mye nytt, for meg, fra operamiljøet. Et komplisert plott, noen grusomme og særdeles godt beskrevete handlinger/episoder (som var vanskelige å høre på), men spenning, og ganske høyt tempo til tider.

Min første kjærlighet... til grafiske romaner, i alle fall! Jeg elsket denne boka når jeg først fant den på biblioteket, og lånte den frenetisk om og om igjen i flere år. Tegningene, karakterene og storyen fanget meg fra første stund. Skarpegg, Lille Vismann og kampen for overlevelse er brent fast i hukommelsen min, men nå er jeg virkelig klar for et gjensyn! Noen som vet om denne kan kjøpes, eller kanskje har noen en hjemme de vil bli kvitt? Den brenner etter å bli min, nemlig :)

Jeg vet at nye utgaver i sort/hvitt (24 stk eller noe sånt) ble solgt for noen år tilbake her i Norge, men de lever dessverre ikke opp til dette formatet...

Mye av dette er nevnt allerede, men her er mine forslag:

John Dickson Carr - Sort Messe

Agatha Christie - Ti Små Negerbarn

Andre Bjerke(Bernhard Borge) - De Dødes Tjern

Andre Bjerke(Bernhard Borge) - Nattmennesket

Arthur Conan Doyle - Hunden Fra Baskerville

Håper du finner noe som tar pusten fra deg :)

Er sammen med Kvothe på Universitetet. Har nylig blitt forvist fra The Archive. (The name of the wind).

"Umbridge" spiller på ordet "umbrage" som uttales på samme måte. Her er definisjonene fra www.dictionary.com:

–noun
1.offense; annoyance; displeasure: to feel umbrage at a social snub; to give umbrage to someone; to take umbrage at someone's rudeness.
2.the slightest indication or vaguest feeling of suspicion, doubt, hostility, or the like.
3.leaves that afford shade, as the foliage of trees.
4.shade or shadows, as cast by trees.
5.a shadowy appearance or semblance of something.

Det engelske ordet vekker nok flere assosiasjoner enn det norske, men jeg kan ikke komme på noen bedre norsk navneendring enn Høverstads, og syns Uffert reflekterer den heller subtile "uffingen" til Uffert, i tillegg til at andre karakterer og jeg som leser uffer meg voldsomt over dama. Uffing kan jo også være litt snobbete (jfr definisjon 1), noe Umbridge vel kan sies å være ;-)

Veldig enig med deg i det du sier om fornorsking av HP-universet - det er nesten utenkelig!

Er enig med dere, Karin og Olav, selvom det ikke gjelder alle oversettelser jeg har lest, har jeg også lest mange gode norske oversettelser. At Torstein Bugge Høverstad har foretatt navneendringer i Harry Potter-bøkene er kunst i mine øyne - jeg elsker for eksempel at Professor Umbridge har blitt til Professor Uffert - han har klart å ivareta konnotasjonene navnene gir, og det bør være kilde til beundring istedenfor irritasjon. Også enig i at André Bjerke er et veldig godt eksempel på en god oversetter. Vil også legge til oversettelsene av Fred Vargas' bøker om Adamsberg som eksempel; oversetteren har klart å ivareta den sære, underfundige, subtile humoren - kunst!

Når det er sagt, er det flere aspekter ved oversettelser, for eksempel den tette sammenhengen mellom språk og kultur. Harry Potter-bøkene, for eksempel, er jo stappfulle av referanser til typisk britisk kultur og samfunn som kan være vanskelig å oversette rett og slett fordi vi nordmenn naturlig nok ikke kjenner det britiske samfunnet så godt som britene, men om det er ødeleggende for forståelsen og opplevelsen av bøkene, kan vel diskuteres.

Jeg er nå ganske stolt av vikingearven, jeg da. Har nettopp vært i Jordvik (York) og det er ikke tvil om at vi kan være veldig stolte (og ja, litt skamfulle også) over våre forfedre.

Siden denne tråden egentlig handler om engelsk vs. norsk, legger jeg til at 2% av det engelske språk stammer fra vårt norrønt. Til og med et ord som ugly (uggligur) er opprinnelig skandinavisk.. Artig å vite, nå som vi klager på alle lånordene vi har tatt fra engelsk.

Borgerskapet ble som regel dramatisk skildret gjennom komedier. Samtlige av Shakespeares komedier avviker fra denne normen. Han bruker bare kongelige, hertuger, hoffmenn osv i dem òg. Kanskje et tegn på at han ikke hadde den litt trangsynte respekten for overklassen som resten av samfunnet så ut til å ha. Han brukte dem jo i komediene, og gjorde komiske skikkelser av dem. Det var uvanlig. Jeg tror han valgte å bruke overklassen fordi menneskene der hadde tid til å boltre seg i det han kunne best - sosiale relasjoner, kjærlighet, hat, makt (ikke minst), filosofiske samtaler, dyp metafysikk og individuelle egenskaper.

For Shakespeare, var skikkelser med tid til det åndelige, universale redskaper. Det er noe av grunnen til at karakterene lever like lyst i dag. Han fylte dem med tanker og dilemmaer som mennesker alltid vil ha, og gjorde dermed kunsten tidløs. I tillegg fikk han den fine muligheten til å la sterke personligheter i "overklassestykkene" være beskyttere av både arbeidere og fattige. Da tenker jeg spesielt på Hamlet, som i sin mest berømte enetale minner litt om Bob Dylan i "How many roads must a man walk down, before you will call him a man?" Spillerommet han fikk i hoffet, var noe helt annet enn spillerommet på småbruket.

Men bare så det er sagt - det er klart han var fast gjest ved hoffet etterhvert! Truppen hans spilte jo for Elisabeth og ikke minst Kong James (de fikk jo navnet The Kings Men, og røde kapper, og betydelig økte inntekter da han kom til makten). Det sies at dronning Elisabeth oppfordret Shakespeare til å skrive The Merry Wives of Windsor fordi hun ble så glad i den fete Falstaffe-karakteren, at hun hadde lyst til å se ham forelsket i et komediestykke.

Shakespeare drev både med real estate og annen business, han var en rik investor da han nærmet seg femti og kunne til slutt endelig redde en økonomisk forfallen familie i Stratford fra ytterligere ydmykelse for deres fattigdom. Det virker sannsynlig at han gjorde det fordi han flyttet tilbake før han døde.

Det er ikke umulig at han forlot kone og barn og dro til London for å redde far, mor og søsken ut av de trange kårene. Jeg liker ihvertfall å tro det. Og det faktum at han kunne henge blant kongelige til slutt, og tjene flesk, selv om han var en ussel dramatiker, i rollen som største og viktigste navn i The Kings Men, er ganske utrolig. En noenlunde fornuftig forklaring på det plutselige opprykket er ambisjon, talent og bevissthet. Det hele er etter min mening alt for sammensatt til å være produktet av et team.

Victoria er nok den Hamsun-boka jeg har lest flest ganger; hei, den er en kort og ulykkelig kjærlighetsberetning, fôret med sildrende språk og fine betraktninger. Hva mer kan man ønske? Nåvel, kanskje er jeg litt sentimental av meg-

Den er ikke min favoritt, det blir nok Pan eller Sult eller kanskje Under høststjærnen. Hvis du leser Victoria på nytt kan det hende du vil finne velkomne likheter til Pan. De er ikke så himla forskjellige, vil jeg si - der Pan synes å være om en mannemanns vemodige mimring over en sårt svermerisk tid, er Victoria heller om ung og uskyldig kjærlighet mellom en lady og en landstryker, eller snarere, en lady og en møllerpoet. Anbefaler deg den, hvis De tillater! ;-)