Bokelskere.no

Boktyven er bare helt fantastisk! Helt enig med deg i at det går lang tid mellom de som sitter så godt. Jeg har noen bøker som varer i flere uker, andre i måneder og et par-tre som har vart i flere år. Noen, avhengig av sjanger eller hvor godt de fenger, varer jo bare en - eller noen få dager, for det er selvsagt hvor lang tid det tar å lese bøkene jeg snakker om. Liker å ha bøker fra flere sjangere gående samtidig, slik at jeg kan ta lesingen litt etter situasjon og form. Har vel 5-10 bøker gående til en hver tid.

Ja - jeg føler meg veldig heldig, for i det siste har jeg hatt en hel liten rad med slike perler. Det blir som forelskelser, helt enig med deg - og av og til blir det sågar evig kjærlighet ut av slike "forhold"! (Fikk brått ånden over meg til å vri på Wildenveys O sykkelstyre! O kjærlighet - men heldigvis for dere andre kan jeg ikke resten av diktet, for "O smussomslag! O kjærlighet!" høres ikke like sjarmerende ut...)

Boktyven har jeg ikke lest - men ble nylig ferdig med A tree grows in Brooklyn av Betty Smith; tenk at jeg hadde den stående i hyllen i hele fire år før jeg fikk lest den, den er bare HELT fantastisk! Så *den er en av mine ferskeste forelskelser...

Men ellers har nå du avslørt lenger nede i tråden en bra kapasitet for simultanlesning, den bøyer jeg meg nesegrus i støvet for - (bokstavelig talt - bøker er gedigne støvmagneter, som alle bokelskere vet). Det er de tre lydbøkene på toppen av det hele som gjorde mest inntrykk her i gården - jeg tror ikke jeg ville klart å blande tre ulike skuespiller-stemmer inn i fortellerkoret uten at det hadde gått fullstendig i ball for meg...!

Jeg har som regel alltid 3-4 bøker på gang. Jeg har god hukommelse og tar svært lett opp tråden i alle bøkene. Det er imidlertid ett unntak, og det er krim. Jeg kan ikke ha to krimbøker gående på en gang uten at jeg risikerer å blande dem sammen.

Det er sjelden tilfeldig hvordan jeg setter sammen utvalget av bøker. Som regel har jeg en tung bok gående, en lett og en lydbok av et eller annet slag. Og så hender det at en fjerde bok sniker seg med. Relativt ofte må jeg stålsette meg for ikke å begynne på bok 5 og 6 i tillegg tll dem jeg allerede har gående. Særlig etter at jeg ble med på dette nettstedet, har dette skjedd svært så ofte. Ideene hagler jo inn absolutt hele tiden.

Jeg fullfører som regel alle bøkene jeg begynner på, men det hender også at noen blir utsatt til en senere anledning.

Jeg synes faktisk det er veldig ok at en diskusjon kan ende med at "jaja, vi lesere ER forskjellige, og det finnes åpenbart ingen fasitsvar" etc. Da viser man faktisk de andre at man respekterer deres syn, selv om man er saklig uenig. Dette kan også være et uttrykk for at man ikke kommer videre i diskusjonen, og at det er like greit å gi seg mens leken er god.

Virkelig morsom blir imidlertid en diskusjon når partene beveger seg mot hverandre og evner å åpne hverandres øyne. Men da tror jeg kanskje ikke dette forumet er det rette. Jeg tenker at skriftlige mailer i en diskusjonstråd så lett kan bli misforstått, og det er ikke så lett å korrigere dette midt i kampens hete. Spesielt gjelder nok dette når det er mange deltakere på en tråd, og det kanskje er litt tilfeldig hvem man velger å svare - og det får som konsekvens at den man har valgt å svare nærmest føler seg angrepet. Mens innlegget kanskje mer var ment generelt til alle deltakerne ...

Det verste - og det ser man jo fra tid til annen her på dette nettstedet - er når folk begynner å angripe hverandre, komme med karakteristikker og andre usakligheter. Det bør man kunne unngå. Saklig uenighet er greit, men man bør også la det bli med det. ;-)

Er det noen som har fått høyt blodtrykk da?

Diskusjoner er forfriskende, men da må alle involverte også akseptere at det er ulike oppfatninger ute og går. Uten at man skal bli karakterisert eller kategorisert personlig i innleggene ... ;-)

Jeg har i alle fall ikke fått med meg den tradisjonen du viser til. Jeg kjenner for øvrig til spoiler alert-knappen, og trodde at jeg visste når det var på sin plass å bruke denne.

Du kan jo bare la være å lese mine innlegg når du ser at det en terning i høyre hjørne. Jeg liker å skrive bokomtaler og det kommer jeg til å fortsette med. Og jeg følger stort sett den tradisjonen eller formen som er vanlig, og det innebærer at deler av handlingen blir beskrevet. Jeg vil tro at de fleste som liker å lese hva andre har skrevet eller synset om bøker (når man skal velge ut hvilke bøker man ønsker å lese i mylderet av tilbud), leser flere enn mine omtaler. Og i det store og hele kan man som regel lese mer om handlingen også andre steder. På tilbakemeldingene jeg får, har jeg det bestemte inntrykk at mange setter pris på dette. Ikke alle selvfølgelig, men en god del. Og sånn vil det vel være. Til lags åt alle kan ingen gjera.

For øvrig er det en knapp som heter "bokanmeldelse" her, og det har jeg tatt som uttrykk for at det er velkomment at noen skriver slike. Som sagt - det er en del av bokanmeldelsestradisjonen å skrive noe om handlingen i boka. ;-)

Aw, Frankrike!

Gamle klassikere:

1. Balsac - Far Goriodt
2. Flaubert - Madame Bovary
3. Første boken av Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid»
4. Noen essays av Montaigne
5. Den lille prinsen

Noen som gir et bilde av det nye Frankrike

1. Kiffe Kiffe i morgen (Ungdomsbok fra slummen utenfor Paris)
2. Livets bruksanvisning (Postmoderne roman fra fransk bygård)

Ikke glem tegneseriene:

1. Astrix
2. Sprint
3. Alt av Enki Bilal og Pierre Christin
4. Epileptisk - grafisk roman av David Beauchard

Kos deg!

Arn bøkene faller inn i "god opplevelse" kategorien og bør som det nevnes av flere absolutt leses. En helt annen Guillou bok som du bør få med deg er Ondskapen som er sterk kost uansett om den er selvbiografisk eller ikke.

Selvsagt skal du få ha dine egne meninger, både om forfattere og verker. Men; krever man den respekten fra andre, bør man kanskje være litt ydmyk overfor andres meninger også?

Tenkte jeg bare skulle tilføye, siden du liker godt språk: å være objektiv betyr at man er saklig og upartisk. Tror kanskje du mente at du er en evig subjektivist?

interessen er der også hos meg, i hvert fall!

Eg er så utruleg einig! Eg har fått desse forfattarane i halsen etter å ha gått gjennom tre år på vgs med ein lærar som påstod at det å lese desse var nærmast livsnødvendig! Eg mista all lyst, og kjenner eg enda vert ganske dårleg ved tanken på å nærme meg desse bøkene, som kun representerer tvang for meg.. Hugsar eg kun på trass nekta å lese "Fuglane" då vi hadde om den på skulen, berre for å vise at det er fullt mogeleg å klare seg utan...

Les dette om igjen:

og ikke at du er en dum unge som trodde Victoria skulle være ha masse vold og action. :)

Dette kalles å sette ting på spissen. Beklager om det forvirret deg.

Og folks generelle boksmak og hva de synes om én bok har jo ingen som helst sammenheng... <- Ironi. Folk som liker Victoria har muligens lett for å like andre bøker som ligner?

Jeg skrev ikke at du slenger ordet rundt i hytt og vær heller. Jeg skrev generelt. Men det overså du glatt.

Det er helt greit at du mener dette, Helle Marie. Det har jeg også respektert. Men andre må også få lov til å mene det de vil uten at vi skal føle oss personlig angrepet. Vi utfolder oss alle på disse sidene for å spre glede rundt litteraturen, ikke for å begrense meningsutvekslingene eller forsure diskusjonene. ;-)

Når så mange høyst oppegående mennesker møtes til diskusjon, må vi være forberedt på at det er sterke meninger ute og går, og at de kan være høyst forskjellige. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva man bør skjule her og hva som det er greit å holde åpent. ;-)

Vi leste også Fuglane. Husker jeg synes den bare var rar. Har ikke lest den seinere. Ser at noen (du?) har den som favoritt så den er vel god;)

Jeg har ikke lest så mye gammelt norsk, men har en del i hylla. Kanskje ved en seinere anledning. Noen mener en bør være voksen for å lese Hamsun og det er jeg, men Markens grøde står fortsatt trygt i sin førsteutgave borti hylla:) Vesaas er jeg ikke sikker på om jeg noen gang kommer til å lese...

vi måtte lese Hamsuns MArkens Grøde på ungdomsskolen og tror ikke det er rette alderen for sånne bøker...

Det aller beste er når en frivillig tar opp ei bok en virkelig har lyst og har bestemt seg for å lese.

Jeg tror det Karin mente med "spenningsroman" (legg merke til at det står i parantes i innlegget hennes) er at det ikke er handlingen som "gjør" boka, men alt det andre - og ikke at du er en dum unge som trodde Victoria skulle være ha masse vold og action. :)

For å være ærlig synes jeg ikke at innlegget hennes er mer nedlatende enn at du kaller en populær bok som Victoria for oppskrytt. Du har all rett til å ikke like denne boka, men å kalle den oppskrytt er det samme som å stille spørsmål ved boksmaken til alle som faktisk liker den, og det kaller jeg ovenfra-og-ned-aktig. Det gjelder altså ikke bare deg, men alle som slenger oppskrytt-ordet rundt i hytt og vær. :)