Først og fremst: det vil gå over:) Har kikket litt på boklista di, og ser at du har lest Yatzy av Harald Rosenløw Eeg. Han har flere flott bøker, så kanskje du kan starte der? Ser også at du har en fantasy-kategori, og da klarer jeg som vanlig ikke å dy meg: prøv Tor Åge Bringsværd! I hans verden finner du både science fiction og fantasy. I tillegg skriver han historiske romaner, hvor han tar i bruk kunnskap både fra religioner, sagn, eventyr osv. Så at du hadde en egen kategori med kristne bøker, så kanskje også noen av disse kan falle i smak (her snakker jeg først og fremst om en romanserie i fem bind, med fellesnavnet Gobi). Jeg må likevel presisere at dette ikke kan kalles kristne bøker, men han benytter altså blant annet religiøse fortellinger i tekstene sine:) Lykke til.
Føler for å vekke denne litt til live igjen... A Song of Ice and Fire er en episk serie, i alle ordets betydninger. Den er storslått, overveldende og vakker samtidig som den er mørk, nådeløs og generelt ganske så jævlig. Martin må vel være verdens best (eller verste?) forfatter når det gjelder å drepe karakterer man begynner å få et forhold til... ellers er The Gentleman Bastars-serien av Scott Lynch noe jeg ikke kan anbefale nok, uten tvil noe av det beste og mest morsomme jeg har lest (men gjør deg selv en tjeneste og les den på engelsk. Jeg vet ikke hva den norske oversetteren gikk på da han oversatte "Gentlemen Bastards" til "De veloppdragne kjøterne". Huff.
I ren fortvilelse over å ha jobbet med et innlegg i to og en halv time, for så å klare det kunststykke å slette hele greia, velger jeg å overse at dette ikke er et forfatterforum. Her har dere en tekst fra min hånd. Kyss den eller drep den, alt mottas med takk, værsågod!
Fuglen
Jeg ligger ved siden av henne. Nær, men ikke helt inntil. Også nå hører jeg at hun ikke sover, men at det er noe hun gjerne vil jeg skal tro. Ordene brenner inne i meg. Jeg har sluttet å si noe for lenge siden . Vi blir liggende i hver vår tankeborg. Igjen får jeg denne merkelige følelsen av at en av oss forsvarer fortiden, mens den andre kjemper for fremtiden. Heller ikke denne gangen er jeg i stand til å plassere riktig hvem som gjør hva.
Kvinnen sitter ved sin mors leie, holder den myke hånden i sin. De siste dagene har alle gamle rynker og trevler forsvunnet. Huden er glatt som måneskinn.
Hører jeg at hun sover? Ja, jeg merker det fordi hun nesten våkner hele tiden. Rykker til, stønner, eller sier noe usammenhengende. I morgen kommer hun til å tro at hun ikke har sovet et sekund.
Den unge synger for den gamle. Med var røst, for ikke å rykke henne ut av de siste timene med ro, for ikke å vekke henne og gjøre henne forvirret. Redd er hun ikke. Ikke den gamle. Det måtte i så fall være for klokka som tikker nådeløst fra veggen, men hun vet at selv om tidssirkelen må fortsette å bite seg selv i halen, vil det snart være uten den skrøpelige kroppen på slep.
Barn hadde vært fint. Jeg har villet det lenge, men hun holder tilbake. Hun sier at hun ikke føler seg klar. At hun ikke vet om hun noen gang vil komme dit. Jeg stryker pekefingeren ned langs den nakne ryggraden. Søvnen er dypere.
Korte åndedrag, så ingen. Korte. Ingen. Klokken tikker. Hånden er like glatt, og sjelen har endelig mistet tak i den.
Morgenen ligger klar igjennom soveromsvinduet når jeg våkner. Hun sitter i sengen, ved siden av meg.
«Se,» sier hun. Peker. Smiler. Utenfor sitter en fugl og kikker vennlig inn på oss. Den skakker på hodet. Brystet er strålende rødt. Så flyr den sin vei for godt. Vi legger oss ned, helt inntil hverandre.
Forbitrede og hevngjerrige grunnla de et helvetes brorskap som bare ventet på oberstinne Linnea Ravaskas død og et mulig påfølgende gjensyn. De håpet av hele sitt hjerte at hun ikke skulle greie å smyge seg inn i Himmelen og unnslippe hevnen.
Jeg legger "skal lese" bøker i bokhylla hvis jeg faktisk eier boka, men ikke har fått lest den enda. Det som plager meg mer er at "ønsker meg" ser ut som juks. Jeg trenger denne funksjonen for å huske bøker jeg skal skaffe meg, men synes det er fryktelig dumt at boka registreres som en av bøkene jeg har i bokhylla.
Har nettopp hørt denne på lydbok. Morsom, men dessverre litt skjemmet av oppleserens Nationalteateruttale. "Åksene står og hjårter", passer ikke helt i den finske villmarka.
For det første motiverar den meg til å lese meir bøker, sidan eg synes det er svært artig å kunne kryssa av "har lest" når eg er ferdig med ei bok. Det er ei av dei små gledene i kvardagen som gjer den hakket meir morosam ;)
Enig! Det er nesten skremmende tilfredsstillende, hehe. Ellers støtter jeg mye av det andre du og AnjaE nevner også. Muligheten til å diskutere og lære og bli inspirert, få nye boktips, prøve seg på sjangre og forfattere man kanskje aldri har turt/villet prøve før ... Eller bare komme over bøker som man har lyst til å lese, som man kanskje ikke ville ha funnet om det ikke hadde vært for denne siden. Jeg har mange hundre på ønskelisten min nå... (sukk, men et herlig sukk!).
Å ha blitt mer oppmerksom og å være "på jakt" etter gode sitater har jeg merket jeg har blitt jeg også. Artig!
He he, eg er òg svært rask til å trykke på ”har lest”-knappen… Inspirerande, absolutt! Dessutan er det å kverulere og diskutere alltid morosamt – faktisk kan ein kome på betre tankar sjølv, òg.
Eg blir glad kvar gong eg kan gi tips til andre; ikkje gje deg med Umberto Eco. Tru meg - han er heilt fantastisk! Han er omtrent den einaste forfattaren eg MÅ kjøpe innbunde (skjønnlitterære)bøker av, og aller helst tvert dei kjem ut på marknaden.
Til sist; trur det var du som skreiv noko om nb.no – tusen takk! Takk òg for gode innspel og anbefalingar dei siste månedane.
NB: Trur eg skal våge meg på Dag Solstad snart – har du tips til kva for bok eg bør starte med?
Da jeg fant denne herlige nettsiden var min første tanke: endelig kan jeg lage meg en slags orden over bøkene jeg har lest. Jeg brukte mange timer (dager!) på å lage meg et eget system og var i grunnen fornøyd med det. Etter hvert begynte jeg å bli nysgjerrig på diskusjonene og det var først da jeg våget meg inn i dem, at nettsidens fulle verden åpnet seg. Her kunne jeg endelig diskutere med likesinnede og endatil bli inspirert til å prøve noe nytt innenfor litteraturens verden!
I løpet av de siste ukene har dere medbokelskere fått meg til å lese bøker jeg trolig ellers ikke ville lest. Etter anbefaling har jeg lest McCarthys The Road, Murakamis Etter Skjelvet og to bøker av Paasilinna (Harens År og Kollektivt Selvmord), alle ga meg lyst til å lese mer av de respektive forfatterne. Kjetil Hopes liste ”Bli en kultursnobb på under tusen sider” har ført meg til Hundehjertet og Ivan Iljitsj Død (tusen takk også til den som nevnte bokhylla på nb.no)og jeg har møtt en forfatter som allerede er blitt en favoritt; Jon Fosse. Har lest skuespillet Nokon Kjem Til Å Komme og romanen Naustet de siste dagene. Fantastisk! Trodde Fosse var alt for sær for meg, men den gang ei. I dag har jeg vært på den lokale bokhandelen for å bestille Andvake, i tillegg til ei bok av Bill Bryson jeg har blitt anbefalt. Tusen takk til alle som har bidratt til min utvidede horisont!
Nå til poenget; hvordan har du blitt inspirert av andre bokelskere?
Enig med deg. Syntes at DaVinci koden var veldig spennende, men Det tapte symbol blir for likt og følger nærmest samme oppskrift føles det som. Dessuten blir det mye frimurer-teori og det er ikke sånn driv i fortellingen som i noen av de andre bøkene. Virker litt som om at når du har lest en bok av Dan Brown, så holder det.
Lykke til med studiet! Jeg har ingen formell skriveutdannelse, det fantes ikke noe sånt tilbud da jeg begynte. Å være forfatter er et yrke, og som i alle yrker må man lære seg yrkesteknikkene på en eller annen måte. Selv har jeg lest mange bøker av forfattere jeg beundrer og som har skrevet om det å skrive - jeg har skrevet en sånn bok selv for barn - og jeg benytter anledningen til å spørre forfattere jeg treffer om hvordan de jobber osv. Mest av alt gjør jeg det for å få en bekreftelse på at jeg ikke er den eneste som strever med å få de "riktige" ordene på papiret ... Talentet ditt trenger trening, og kanskje et forfatterstudie forkorter læretiden noen år. Om det er bra eller dårlig å gå på et studie, aner jeg ikke. Det er jo lett for meg som ikke har gjort det å slå det bort, men det kan jeg jo ikke gjøre. Jeg har aldri tatt et skrivekurs fordi jeg har vært opptatt av å utvikle min egen stil, og har funnet ut at det å skrive så mye som mulig har vært den beste skolen for meg. For andre er det kanskje anderledes. Det jeg kan si med sikkerhet er at som forfatter er du aldri utlært, og at du lærer noe nytt for hver historie du skriver. Ellers vil jeg anbefale Stephen Kings bok On writing. Det er desidert den mest praktiske og fornuftige boken om skriving som jeg har lest ...
"stol aldri på noen, spesielt ikke på dem du beundrer, det er de som vil gi deg de verste dolkestøtene."
Heilt enig! Denna boka var rett og slett kjedelig. Trudde aldri eg skulle bli ferdig. Den var langdryg og så lite spennande at eg nesten sovna! Det kan virke som Meyer kan ha hatt tidspress på seg for å bli ferdig med boka, sånn at ho måtte avslutte i en fei - derfor måtte ho avlyse 'det store slaget' for å nå deadline.... ;)
Berre hyggeleg det, kanskje quizane framover vil veksle mellom vanskeleg og lettare, poenget var nok som nemnt at ein skulle bruke litt tid på tenke og kanksje skape ein diskusjon rundt spørsmålet..
Så bra at du ga serien ein ny sjangse! Eg er heilt einig i det du seier;)
Var ment som en spøk;) Ser ut som du klarere deg helt fint. Det virker som du er veldig god på litteratur, både å lage quizer (som forøvrig er altfor vanskelig for meg) og på diskusjon/ refleksjon over det du har lest.
Det kan hende det at det er eit lite konkuranseinstinkt der, men for all del må det ligge noko bak for å kunne drive slik "sport". Poenget er vel meir at eg gledar meg over litteratur. Kanskje litt stolt det kan du ha rett i hehe, men når ein jobbar hardt for noko eller mot noko mål så er det deilig å få litt for det utan at det eigentleg har noko å seie i prinsippet.. Men eg har slutta å lese så mykkje som eg gjorde før, eg er lenger ikkje avhengig av dette "jaget", no for tida har eg like stor interesse av å diskutere litteraturen framfor å lese så mykje..
Det er ofte ikke alltid like spennende å diskutere noe når alle sammen er enige hele tida, uansett hvilket adjektiv man bruker.
Barnet har blitt voksent og TV'en er kastet ut så da har jeg mye tid til bøker :-) har vel lest rundt 130 hittils i år.
Løysningsordet er iallfall Gandalf...