Bokelskere.no

Jeg ble nysgjerrig da jeg leste denne tråden, trykket på knappen for "beste innlegg" - og så til min forbauselse at mitt lille innlegg om Vindens Skygge var "beste innlegg" for 17.juni, med bare to stjerner. Aner ikke hvordan reglene er, men ser at den siste måneden har "beste innlegg" iblant fått 2-5 stjerner. Synes det riktige er at den som får flest stjerner blir "beste innlegg" - tross alt er ikke det å få "beste innlegg" det viktigste med denne nettsiden, det viktigste (iallefall for meg) er å endelig få dele min lese- og bokglede med andre!

Med all respekt og all takk for oppmerksomhet, men urban fantasy er jeg ikke interessert i. Når jeg leser om "sverdbrigaden" er jeg som fisken i vannet; kanskje fortjener den ferie, men nå har jeg jo ferie selv. ;-)

Dette bringer fram minner hos meg. Jeg leste Fuglane av Tarjei Vesaas som ungjente. Den gjorde sterkt inntrykk! Jeg skrev en stil/tolkning om boka på videregående. Det er en av de få faglige input jeg sitter igjen med fra de åra (var nemlig litt tilbakelent og ukonsentrert den tida).

Mange takk for anbefalinger! En god kamerat har fortalt meg en del om A Song of Ice and Fire, og jeg må si at "rosekrigsettingen" (om vi kan kalle den det) frister meg veldig til å gi meg i kast med serien. Kan du forresten fortelle meg litt om The Sandman?

Det må vel nevnes at kravet om mørke og elendighet bare er et utgangspunkt, da jeg ikke har særlig kjennskap til denne siden av sjangeren; jeg har ingenting imot den trivelige og kanskje naive fantasyen, den mer eventyrlige snarere enn (skitten)realistiske. Var en ivrig leser av Tidshjulet en tid tilbake, men falt imidlertid av lasset i midten av åttende bok, fordi jeg ble så himla lei av kjolekniplinger og flettenapping side opp og side ned, magien fra første bok hadde forsvunnet. Nåvel. Det som gjør Ringenes Herre så vidunderlig synes jeg er motsetning mellom matglade Hobsyssel og industrielle Mordor – eller mindre konkret, balansegangen mellom det gode og det onde, kontrasten, det ene som styrker det andre, at det finnes både lys og mørke og at begge kommer til uttrykk.

Interessant at de som ikke har sans for naiv super tilhører generasjonen født i de glade femtiårene. Å ha formative år på seksti/syttitallet har kanskje gjort dem uimottakelige for naivismens skjønnhet (har lest oppvekstromaner fra den tida, og ikke rart de folka er blitt så kyniske som de er). De er blitt blendet. Bøker som handler om det mest vakre og vesentlige interesserer dem ikke lenger, for de ser ikke, og avfeier dem som lette.

Jeg fikk mye ut av naiv super. Men så er jeg heller ikke ute etter at bøker skal underholde meg. (Pluss at jeg har levd med puter under armene.)

Jeg må med skam (?) meddele at jeg samler på det meste… Har fra barnsben av vært en kronisk samler og har vært innom alt fra glansbilder til viskelær, bruskorker og frimerker. Selv om jeg har samlet på mye, har min viktigste pasjon alltid vært bøker. Er det en ting jeg ikke greier å kvitte meg med, så er det ei bok! Etter hvert har dette blitt et problem, siden jeg bor på under 50m² og eier godt over 1000 skjønnlitterære verker, i tillegg til noen hundre andre bøker.

Er jeg først i besittelse av ei bok av en forfatter, må jeg nesten ha alle de andre titlene også. Kanskje er det en besettelse, muligens er det litt analt, men tross alt ville jeg aldri vært mine bokskatter foruten!

må bare nevne at det er flere filmutgaver av denne boken, i varierende kvalitet.. har sett både gode og dårlige. har likt boken bedre. og kate bush sin sang synes jeg er veldig bra :D

Bokelskere.no har fått flott og fyldig omtale i siste nummer av Bok og Bibliotek (.pdf) under tittelen "Nettets Litteraturhus - hvordan jeg ble dratt inn i bokelskere.no"

Jeg har nå startet min første liste ved hjelp av liste-funksjonen (man må jo prøve å lære seg nye kunster, sånn dann og vann), og det avfødte følgende spørsmål:

1. Kan det bli mulig å finne bøker til listen DIREKTE fra egen boksamling på en rask måte? En slags snarvei til egen samling uten å navigere helt vekk fra liste-prosessen, kanskje? Det er vel ikke bare meg som vil bruke bøker i egne bokhyller som utgangspunkt i en liste - og kanskje ikke helt husker tittel/forfatter presist nok til å søke i HELE bokdatabasen?

Dersom det hadde vært mulig bare å velge å begrense bok-søket på liste-siden til egne hyller, så kunne liste-komponeringen også gått litt raskere. Hvis da altså "snarvei-løsningen" ikke lar seg realisere i praksis.

Ble dette forståelig? Og er det mulig å gjøre noe med?

2. Kunne det settes inn en oversikt på medlemmenes egne sider over lister vedkommende har laget? Det finnes så mange lister totalt, og når jeg er inne og kikker i bokhyllene til med-bokelskere som har interessante samlinger, hadde det også vært gøy å kunne klikke seg direkte til listene som nettopp DEN bokelskeren har satt opp. For hvis jeg finner interessante ting i samlingen, vil jeg sannsynligvis også ha interesse av listene som eieren har laget.

I en gigantisk snuoperasjon har slagordet vårt blitt skiftet i dag.

Lenge var slagordet vårt "Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem."

Så påpekte noen at dette ikke var grammatisk riktig, og at "deg" måtte skiftes med "du".

Dette fordi "Akkurat som deg" i bunn og grunn er en kort versjon av setningen "Akkurat som du også elsker bøker".

Argumentet fikk støtte av flere, og slagordet ble skiftet til "Vi elsker bøker. Akkurat som du. Velkommen hjem."

Natalie og Mette protesterte begge to mot at dette kunne være riktig, og at "deg" var det rette å sette inn.

I dag har Det Norske Språkrådet kommet med en knusende dom i denne dramatiske saken.

Karianne Skovholt skriver:

"Du" er subjektsform og "deg" er objektsform. Ifølge boka "Godt språk i lærebøker" (1999:158) kan vi godta begge formene etter konjunksjonene "enn" og "som".

Siden begge former er tillatt, erklærer vi at "deg" er tilbake i slagordet.

Synes egentlig dette blir litt flisspikkeri. Og holder nestes (bare nesten) på å bli litt provosert her. Nå har det seg slik at jeg bor i Norge så selvfølgelig vet jeg det!!!
Uansett vil talemål og skriftmål påvirke hverandre.

Her har vi ingen hovedform og sideform av ordet. Korfor og kvifor er sidestilte (jamstilte) former i nynorsk, så å bruke korfor kan på ingen måte sies å være dårlig språk. Det er mer smak og behag... Og jeg liker også kvifor bedre :)

Jeg kan ikke forestille meg at jeg noensinne skulle kunne få lyst til å reise til India. Jeg blir dårlig i magen bare jeg kommer sør for Amsterdam. Jeg snur meg bort i dårlig samvittighet over de spedte, rumenske tiggerne her i byen. Jeg trives best i temperaturer under 25 grader. Men bøkene, å bøkenes verden er vidunderlig. Håper noen andre får lyst til å reise til India på litteraturens vinger av denne lista.

Tja, jeg synes jeg har fått noe læring ut av flere av disse seriene jeg, da... ;) I alle fall mange av de jeg har lest.

Isfolket har blitt trukket fram tidligere i diskusjonen, og selv om det langt fra er faktabøker akkurat har jeg lært en del av dem likevel. Om tredveårskrigen og om Christian IV for å nevne noe. Små detaljer som fortsatt sitter (og som senere har gjort meg nysgjerrig på å lære mer). Et nyere eksempel er serien til Jane Mysen, Flammedans. Den forteller mye om taternes skikker og tradisjoner og om hvordan de hadde det for over 100 år siden her til lands. Klesskikker og språk, tradisjoner ved høytider, gudstro og annet... Det er ikke bare et tomt "skall" rundt historien, men stoff forfatteren har inngående kjennskap til og bruker aktivt i tillegg til den oppdiktede handlingen (og kjærlighetshistorien).

Naturligvis kunne jeg sikkert ha funnet mange faktabøker om tatere og heller ha lest Europas historie av Karsten Alnæs for den saks skyld (noe jeg forresten uansett har tenkt å gjøre senere), men nå liker jeg nå en gang slik underholdning også ved siden av. Og om de gir meg noe mer enn å "bare" underholde er jo det en fin bonus.

Enig i at det er en spennende og engasjerende diskusjon. :)

Bibelen ville på mange måter vært et selvsagt valg om man bare skulle lese en bok. Ingen bøker har påvirket vår del av verden, både når det gjelder tro og litterær kanon, på samme måte.

Mitt valg faller likevel på Shakespeares samlede verker. Få, om noen, har påvirket det engelske (og andre) språk slik han har gjort. Utrolig mange ordtak og fraser er hentet fra Shakespeare. I tillegg spenner verkene fra den dypeste avgrunn til den letteste komedie. Uavhengig av om man tror Shakespeare selv skrev verkene eller ikke, gir skuespillene og sonnettene leseren et imponerende innblikk i den menneskelige psyke.

husmorporno var et begrep som ble brukt blant annet om serieromaner tidligere fordi det, faktisk, var et uuttalt krav om at det måtte være en erotisk scene med i hver bok. Det er ikke lenger tilfelle, og i mange av seriene jeg følger kan det gå flere bøker før det i det hele tatt er noe sex ;)

Og jeg vil presisere at jeg snakker om serieromaner. Superstjerne, Harlequin m.m har jeg ikke lest på mange år, så der kjenner jeg ikke til "ståa" ;) Skal jeg lese porno, går jeg til helt andre verk enn serieromanene. De er temmelig tamme på det punktet nå.

En bokelsker som meg har kommet dit hen at jeg i dag leser stort sett all slags litteratur og selv om jeg kanskje har vokst ifra bøker som 'Isfolket og Morgan Kane' ville jeg ikke vært foruten å ha lest dem. De ga meg like mye den gang som 'Drep ikke en sangfugl' gjør i dag.
Så var jeg da den gang ’Isfolket’ var min store lidenskap en dårligere bokelsker enn i dag? Nei jeg elsket bøker den gang og jeg elsker bøker i dag

Nå er det å mene noe det vi stort sett driver med her inne eller ;-)