Bokelskere.no

De fleste bøkene jeg har kjøpt har jeg kjøpt i kiosken. Det var en enkel og grei måte å få lesestoff på. Hvem som hadde skrevet bøkene spilte ikke så stor rolle. Ville vel ha fortsatt å kjøpe bøker der hvis ikke bibliotekene hadde forandret seg og blitt så mye 'bedre' (i mine øyne i alle fall)

Jeg vil ikke akkurat si at utgangspunktet for denne diskusjonen er et forsvar for noens kjære...

Men nå skal jeg slutte å kverulere, og sette meg på hendene og vente på at denne diskusjonen blir ferdig. :)

Jeg ser ikke noen sinner i kok her jeg... Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde var at jeg oppfattet det første innlegget som arrogant. Jeg synes også problemstillingen slik den blir fremstilt var arrogant. "Hvorfor gidder folk å kjøpe disse bøkene?" Det er mulig jeg leser noe mellom linjene som ikke er der, men sånn ble det i alle fall oppfattet av meg. Det andre innlegget Hedvig skrev var greit nok argumentert, og jeg mener ikke at Hedvig er arrogant som person altså, men jeg skjønner fortsatt ikke poenget med denne diskusjonen.

Skal vi kanskje lage en "Hvorfor gidder folk å kjøpe krim"-tråd også? Hva er gøy med å lese om folk som dreper hverandre? Eller fantasy? Det er jo bare oppspinn. Eller biografier? Er det ikke bedre å bli kjent med levende mennesker? Bare for å sette det litt på spissen...

Det går an å sette spørsmål ved de fleste sjangere, men hva er vitsen? Hva får folk igjen for å diskutere hvorfor folk kjøper bøker i en sjanger de ikke liker? Men hvis folk vil ha en sånn diskusjon så skal ikke jeg stå i veien mer. :) Jeg har egentlig sagt mitt.

Kiosklitteratur kan jo være så mangt som andre også skriver. "Gode" bøker selges i pocketutgaver på flyplasser f eks og disse kan jeg gjerne kjøpe. Men når jeg tenker på "husmorporno" så tenker jeg på disse "billigbøkene"/ulike serier og det styrer jeg unna. Har lest en bok eller to, - men aldri en serie og de jeg har lest har jeg ikke syntes noe om, verken innhold eller litterært har det vært "bra", - ut i fra mine begreper om hva som er bra litteratur.

Men jeg kjenner noen som kun leser slike bøker, - vel dem om det, - men de aner ikke hva de går glipp av.

Javel. Og?

Blir nesten nysgjerrig på om du har lest mer "kiosklitteratur" enn akkurat denne boka. Hvis du har det skjønner jeg ikke hvorfor, siden du tydeligvis synes det er dårlig litteratur. Og hvis du ikke har det drar du hele kiosksjangeren under en kam basert på en bok du har lest.

Nå leser ikke jeg ikke kiosklitteratur selv (det nærmeste jeg har vært er vel Señor Peregrino, og nei, jeg likte den ikke...), men jeg synes likevel det er ganske vittig at så mange gidder å bry seg med en sjanger de ikke liker. Folk leser disse bøkene, altså blir de skrevet og solgt. Tilbud og etterspørsel. Hva er så rart med det? Hva er problemet? Jeg tror ikke folk slutter å lese disse bøkene selv om "alle" synes det er dårlig litteratur. I så fall synes jeg det er synd. Minner om barneskolen, egentlig. "Kiosklitteratur er teit, ædabæda."

Kan ikke alle bare være venner? :p

Det ser ut til at du har noe til felles med Buffy. ;-)

http://www.youtube.com/watch?v=O2fdIXGgdnw

George R.R. Martin gjør det igjen. Denne boka forsetter serien med perfesjonisme. Nydlige beskrivelser, herlig action, og selvfølgelig tårer og hjertesmerte. Må nok si at denne boka er hakket tristere enn den første (selv om den første ende utrolig trist), men den er en solid og vel-gjennomført oppfølger. Annbefales!

Jeg har studert denne serien fra et faglig perspektiv! Edward sin karakter er som snytt ut av en Jane Austen bok, hvilket jeg mistenker at tiltaler forfatteren!

Ved daggry er tredelt. Og tredje og avsluttende del kan minne mye om Eclipse, så hold ut:)

Syns det faktisk er litt morsomt at forlagene har valgt å trykke The Short Second Life of Bree Tanner også. (Den unge vampyren som varulvene "glemmer" å drepe, som får nåde av Carlyle, men som Jane, er det vel, dreper allikevel...) Narrativt sett er det spennende å lese historien fra "den andre siden". Vi får jo ikke selve slosskampen i detalj, da forfatteren har blikket låst på Edward og Bella.

Meyer har også kladdet "The Midnight Sun", som da er "Twilight" sett fra Edward sine øyne. Kladden kan leses som sin helhet fra Meyers nettside. Her får man Edward sin bakgrunn mer i detalj, og man får forklaring på mye av den underlige oppførselen i bok en, samt hvorfor han velger å dra i bok to.

Jeg innrømmer glatt at jeg alltid har vært svak for badboys i litteraturen, også Heathcliff. Det er noe tragisk og desperat over han og derfor synes jeg også han er romantisk. Ja til ulykkelig kjærlighet;)

Etter flere advarsler, formaninger og henstillinger til å holde en vennlig tone her inne deaktiverer jeg nå kontoen din. Og Video sin.

Nå er det nok.

Innlegget er flagget som upassende og er nå skjult, i likhet med en rekke andre innlegg postet fra denne kontoen.

Bokelskere.no er et åpent og vennlig møtested for folk som liker bøker.

Vi har også barn som medlemmer, og jeg vil oppfordre til å ta hensyn til dette.

Jeg for min del lurte en stund på om du var en "utgave" av et annet "webtroll" som har figurert her på forumet... Jeg ser jo at du ikke er det. Men man kan faktisk ikke tvinge på seg respons, - i alle fall ikke positiv respons. Jeg har kikket litt på diktsidene dine i dag, men synes faktisk det er litt vanskelig å kommentere dem. Hvorfor? Jo, fordi du i denne tråden prøver å "tvinge" oss til en kommentar, - og som Aina skriver; innlegget ditt har en ganske negativ tone som jeg er redd påvirker meg når jeg leser diktene dine. Synd.

Etter så langt femten leste bøker i Discworld-serien, står denne igjen som min foreløpige favoritt.

Det er ikke på grunn av tvisten med at den umiddelbart åpenbare helten (ung, sterk og naiv mann som flytter til storbyen) etter noen kapitler avløses av historiens egentlige hovedperson.

Det er ikke de fine referansene til gammel film-noir, med blinkende neonlys og bitre, alkoholiserte politimenn.

Det er heller ikke den fine slutten, uvanlig rørende for å være tørr, britisk humor.

Det som hever "Guards! Guards!" til noe mer er den dypereliggende tematikken. Pratchett, som alltid skriver reflektert og intelligent, er her uvanlig filosofisk og tar opp ett av de store spørsmålene: Er mennesket grunnleggende altruistisk eller egoistisk? De to motstående teoriene mesterlig personifisert gjennom Kaptein Vimes og Lord Vetinari. Og det store klimakset i boken, scenen hvor de to til slutt møtes, og den ene (i en begrenset grad, slik det nå engang alltid er med filosofi) vinner, er intet mindre enn genialt lagt opp. Når Vimes begynte å le, og det endelig gikk opp for meg hva boken egentlig handlet om, fikk jeg gåsehud. Svært få bøker har klart det.

Ikke så dum ide det :-) Vet ikke om du vet at man i det minste kan få lastet ned gratis lydbøker av engelske klassikere http://freeclassicaudiobooks.com/

Enig med Aina; synes Coelho er temmelig kvasi (åh, så vis og filosoferende, og enda til skriver han innen en magisk-realistisk latinamerikansk tradisjon som til og med engleelskende medlemmer av kongehuset finner inspirerende). ”Alkymisten” var lett, men kjedelig, lesning – jeg satt hele tiden og håpet at den ville gi meg noe, men NEI. Når det er sagt synes jeg at ”Veronika…” er en av de bedre bøkene hans – den beveget meg, kanskje på grunn av at jeg elsker det destruktive, melankolske og depressive.

Riktig, Olav Taklo, lydbøker er virkelig geniale! Jeg har brukt dem i mange år. Har en mp3-spiller som inneholder et helt "bibliotek". Lytter på bøker når jeg er ute og går, mens jeg stryker tøy, vasker hus, luker i bed....alle kjedelig oppgaver går unna med en god bok på øret;)For øyeblikket er det "Den trettende fortellingen".