Bokelskere.no

Var det berre eg som irriterte meg over at oversettaren brukte ordet "korfor" i staden for kvifor? i mine auge er dette særs dårlig språk, då korfor er nesten berre ei "nynorskisering' av ordet hvorfor.

Ålesund har bokmål som hovedmål og vi sier korfor. Så ja må si meg enig med deg der.

Om Ålesund har bokmål eller nynorsk som hovedmål nå er ikke relevant. Ålesund ligger i Sunnmøre, og Ivar Aasen kom fra Sunnmøre, så jeg er ganske sikker på at en del av de nynorske ordene stammer derfra.

Nå har det seg slik at Ålesunds dialekten selvfølgelig har blitt påvirket av å ha bokmål som sitt hovemål og ergo snakkes det ikke nynorsk der. Mens sunnmørsbygdene har nynorsk som hovedmål. Så uten å vite det helt sikkert tror jeg at korfor er noe man sier der hvor bokmål er hovedmålet og i mine øyne er ikke ordet nynorsk, men slik Guro sier

Synes egentlig dette blir litt flisspikkeri. Og holder nestes (bare nesten) på å bli litt provosert her. Nå har det seg slik at jeg bor i Norge så selvfølgelig vet jeg det!!!
Uansett vil talemål og skriftmål påvirke hverandre.

som sagt ble bare nesten provosert ;-) og det fordi du var den andre personen som påpekte det dere påpekte for meg i denne tråden.

Men hvis dialektene blir så himla påvirket av om kommunen de snakkes i har bokmål eller nynorsk som hovedmål (Noe jeg ikke har noen tro på, siden man ikke merker noe særlig til dette etter at man er ferdig på skolen.), hvorfor er det ikke flere av de som bor i nynorskkommuner som sier kvifor?

Ja si det du. Kanskje det har noe med at hvordan samfunnet har forandret seg de siste 20 åra? (TV og Internett) Når jeg vokste opp holdt det å dra en mil fra byen før dialekten var ganske så annerledes enn bydialekten. I dag snakker disse bydialekt. Og jeg har en mistanke om at bydialekt også har forandret seg til å bli mer likt bokmål
Hvis du er ifra en plass som har nynorsk som hovedmål kan du jo spørre noen som er eldre enn deg om dialekta har forandret seg.

Om dialekta der jeg vokste opp (5 mil fra Stavanger, nynorsk bygd) har forandret seg trenger jeg ikke å spørre om engang. Det merker jeg fort når jeg snakker med generasjonene før meg. :p

Det jeg lurer på er at hvis dialektene blir påvirket av skriftspråket, hvorfor blir ingen av dialektene påvirket til å si kvifor? Og når kvifor blir så lite brukt i dialekter, hvorfor fortsetter vi å bruke det når vi skriver nynorsk? (Er det noen som sier kvifor i det hele tatt forresten?)
Hvor mange sier kjærleik? Hvor mange sier røyndom? Hvor mange sier skodespel? Hvor mange sier raukvilevippe? :p
Hm...
Jeg tror at nynorsk blir påvirket av dialekter, men jeg tror ikke dialektene blir særlig påvirket av nynorsk. Jeg tror heller ikke at dialektene blir så veldig påvirket av bokmål, men at de blir mer og mer like bokmål fordi folk flytter fram og tilbake og luker bort de særeste dialektordene når de snakker med folk fra andre steder for å bli forstått.
Og grunnen til at dialektene blir mer like akkurat bokmål er vel fordi "bokmålsdialekt" (østlandsk) er den dominerende dialekta i media, ikke fordi bokmål er det mest brukte skriftspråket.
Men nå er jeg bare en ufaglært språknerd, så korriger meg hvis jeg tar feil.

Huff, nå mistet jeg tråden litt...

Tilbake til det denne tråden dreier seg om: Jeg vet ikke hvor "korfor" kommer fra eller når det kom inn i bildet, men jeg synes ikke det er helt rett å si at korfor ikke er et nynorskord fordi innbyggerne i en bokmålsby sier korfor. "Eg" er fortsatt er et nynorskord selv om både Stavanger og Haugesund har bokmål som hovedmål. (Dum sammenligning kanskje, men pytt.) Jeg synes også det er på grensen til arrogant å si at en oversetter har dårlig språk fordi man er uenig i ordvalget kvifor/korfor, selv om det er lov å ha sine egne meninger om dette. Som sagt så liker jeg også kvifor bedre enn korfor, men ordene er likestilte, og man kan velge selv hva man vil bruke. Sånn er nynorsk... Og det kan man like eller mislike så mye man vil. Det er det jeg har prøvd å si i de noe klønete innleggene mine...

Nå har tråden gått litt over styr og det er jeg nok delskyldig i, og det beklager jeg, for det er et interessant tema. Håper jeg har klart å få fram poenget mitt på en litt bedre måte nå. :)

Den er grei Aina :-) Du skriver nå bra, skjønner alt du pøver å si. Men som deg har jeg ikke nok greie på hvordan ting forholder seg egentlig. Jeg bare tror og mener, jeg vet ikke ;-)

Kanskje knoting er eit nøkkelord? Eg kjenner fleire Bergensarar som har busett seg i heimbygda mi (Nordfjordeid), som har lagt heilt om og pratar nordfjordsk som ein innfødt ;).

Sjølv har eg, i daglegtale, lagt av meg hardcore nordfjordord som "bakkjen" (bakken) og "hekkjen" (hekken).

Eg har også notert meg at bergensarar sliter med å skjønne kva eg meinar når eg ber om å få vatn og påse, så no må eg seie "vann" og "pose".

Kanskje kvifor er eit slikt ord som forsvinner fort når ein skiftar bustad. Det viktigaste i ein samtale er vel å gjere seg forstått :p

Uff no er eg redd eg sporer kraftig av frå den "raude tråden", eg er lei for det...

Ingen snakker nynorsk, heller ikke bokmål. Og korfor er et godtatt nynorskord uansett hva dere to måtte mene.

Nå er det å mene noe det vi stort sett driver med her inne eller ;-)

Joda, og dere kan mene så mye dere vil om de valgfrie formene i nynorsk. Jeg reagerer bare på at dere kaller det "dårlig språk" når oversetteren bruker korfor i stedet for kvifor, når korfor er helt lov å bruke.

Jeg kan også bli irritert når noen skriver "for eksempel" i stedet for "til dømes", eller "da" i stedet for "då", men siden det er så mange sidestilte og valgfrie former i nynorsk så blir det mange ord man kanskje ikke er enige i.

Det er lov å si både kvifor og korfor på nynorsk. Jeg sier korfor (evt koffor) på min egen dialekt, så det er nok ikke bare nynorskifisering.

Redigert etterpå: Forresten heter det ikke oversette på nynorsk, men omsette/omsetje. Og dårlig er bare en klammeform av dårleg, så hvis det ikke skal være lov å skrive korfor bør det ikke være lov å skrive dårlig heller. Unnskyld hvis jeg er frekk nå, men nynorsk har mange sidestilte eller valgfrie former av ord.

Vel, no let eg meg irritere av det enkelt og greitt fordi korfor er eit særs uvanleg ord å bruke på nynorsk og fordi det då i mine øyre høyres feil ut. På lik linje med at eg tykkjer det er rart at det er lov å skrive skole på nynorsk. Då det ikkje er nokon nynorskliknande dialektar som brukar ordet.

At ein seier korfor i Ålesund og at nynorsk har vorte påverka av Ålesund-dialekta, fordi Ivar Aasen var i frå Sunnmøre(Ørsta) er eit særs dårleg argument då korfor er eit ord som har kome først no i nyare tid.

Det med Ålesund var ikke et argument, men et motargument til det tullete argumentet Brit kom med at korfor er et bokmålsord fordi de sier det i Ålesund, og fordi der "snakker" de bokmål. Men denne diskusjonen blir for dum, så værsågod. Irriter dere så mye dere vil. Det er alltid morsommere å diskutere når man ikke trenger å ta hensyn til fakta.

Jeg er forresten helt enig i at kvifor er er bedre ord å bruke enn korfor. Poenget mitt er at begge ordene er lov å bruke.

Forresten bor jeg i en bokmålsby der vi sier "eg". Da er vel det også et bokmålsord, siden korfor er det?

Her har vi ingen hovedform og sideform av ordet. Korfor og kvifor er sidestilte (jamstilte) former i nynorsk, så å bruke korfor kan på ingen måte sies å være dårlig språk. Det er mer smak og behag... Og jeg liker også kvifor bedre :)

Takk, det er det jeg har prøvd å si hele tiden...

Eg er enig med deg Guro om at "kvifor" er eit betre ord å bruke i ei nynorsk omsetjing enn "korfor" (sjølv brukar eg begge orda i min daglegtale, alt etter kven eg pratar med). Eg synes kvifor vert meir nynorsk, som er ei langt meir poetisk og vakker målform enn bokmål.

Men Aina har vel eit poeng når ho seier at nynorsken har eit vidare godkjent ordspekter enn "kav nynorsk", og det må ein vel berre finne seg i. Språket vårt er i kontinuerlig endring, og i følgje den siste lingvistikk boka eg bladde i, går ikkje denne utviklinga mot det verre (her er eg sjølv uenig), det er berre ei endring.

Det var akkurat det eg meinte Bente. Men eg er nok dessverre ingen lingvist, noko som gjer at eg manglar det tvisynet på at språket endrar seg til det betre. Her må du orsake meg, eg er rett og slett ein av dei nostalgikarane som synes alt var så mykje betre før (under krigen)...

Dessutan favoriserer eg ein del ord og ordlydar til fordel for andre. Til dømes synes eg det er svært leit at den flotte "kj" lyden stadig viker plass for "sj" (meiner i alle fall at eg dette er tilfelle). Som den kverulanten eg er brukar eg ofte å korrigere mine venneres "taleskavankar", utan at det ser ut til å hjelpe, det er noko litt sørgjeleg over utsagnet "hold sjeft".

Eg er einig med deg. Eg trur ikkje sj-lyden er bærekraftig.