Bokelskere.no

Jeg mener at litteratur som blir lest blir brukt til noe - og dette noe er verdifullt så lenge det gir lesere gode leseopplevelser. Jeg synes det er flott når bøker tar opp temaer, problematiserer og kommer med gode innlegg som forsøker å bevege verden. Det bør likevel ikke være noe krav at boka vil noe annet enn å bli lest.

Krav til litteratur og kunst for øvrig finnes mange steder i verden - krav om å støtte opp om en samfunnsordning om å støtte opp om den politiske maktelite, osv Det mest kjente for mange av oss er sensuren i Sovjetunionen for ikke å glemme bokbålene i Tyskland på 30-tallet. Det finnes også mange eksempler på sensur og styring av kunst mange steder i verden i dag. Det viktigste er at forfattere har frihet til å skrive om det de vil på den måten de vil.

Nå oppfattet jeg ikke ditt innlegg som et ønske om sensur, men det blir fort neste skritt dersom det skal settes krav til litteraturen.

For meg er det beste med litteraturen at den har så mange funksjoner i mitt liv - den underholder, den beveger, den opplyser, den utvikler - den får meg til å vokse som menneske - og det er nettopp fordi den kan fylle så mange rom i meg at den er uendelig viktig...

Jeg husker at vi leste en bok om christoffer colombus reiser, når jeg tenker meg om tror jeg dette var i fjerde klasse, men uansett så var den forferdelig kjedelig.

Du har så rett, så rett, Olav! Innser at det var dumt av meg å svare på posten; kan berre skylde på ein dose raudvin og manglande tankekraft i seine nattetimar.. Lover å skjerpe meg i framtida!

Jeg må nok, som herr Taklo før meg, ta på min hvite hjelm og ri ut i ærefull strid. Selvsagt kan man stille spørsmål ved hans leseteknikk, men det burde også være selvsagt at spørsmålet da bør stilles til ham direkte. Han har sikkert mer lyst til å svare selv enn å bli snakket om bak sin rygg (så langt det er mulig å "bli snakket om bak sin rygg" på internett).

Det som gjør denne tråden annerledes, som du selv sier i din siste setning, er at "den handler om en spesifikk person". En skummel forskjell, vil jeg mene. Det er en grunn til at debattspalter i de fleste aviser ikke trykker personangrep. Nå tolket jeg ikke det du skrev som et angrep(!), nei, men andre kan tolke det slik, mest av alle personen som du stiller spørsmål ved. Det eneste som skal til for å hindre et slikt inntrykk, er en enkel omgjøring av tiltaleform. Istedet for å skrive "Hvor godt får han faktisk satt seg inn i en boks handling og mening?" heller skrive "Jeg klarer selv ikke å sette meg inn i en boks handling hvis jeg leser fort."

Det er stor forskjell på å stille opp på en reportasje som dette, og å få lesevanene sine diskutert på denne måten på et forum han selv er medlem av, synes jeg. Her har jo folk faktisk muligheten til å spørre ham selv, så hvorfor skal vi sitte og synse?

Et hus blir ikke fattigere av den grunn at det mangler bøker der, men hujameg! hvor rikt det blir hvis det står en bokhylle der med vakre permer og titler som vekker nysgjerrighet og erindring! Det er mange ting i denne verden som tilfører rikdom til et hjem, skjønt litteratur er livets brød for meg. Er jeg på besøk hos noen og finner en av mine yndlingsbøker i en fin innbundet utgave, velholdt og luktende gammelt, blir jeg mør i beina resten av dagen, som om jeg har spist sjokolade og drukket konjakk, eller noe i den dur.

Fortidens vismenn leste ikke bøker, men vandret alene gjennom fjell og ørken og spiste sand, honning og geiteost - i det minste er det dét som er vårt romantiske bilde av disse gråskjeggete høypannene. Visdom kommer ikke fra bøker, men av å ta lærdom av motgang. Nåvel, det er en fin tanke iallefall. ;-)

Som et apropos til at Jan Thomas har fått slippe til på TV igjen; "Til tross for at Pulkherija Aleksandrovna allerede var treogførti år gammel, hadde ansiktet hennes ennå bevart restene av fordums skjønnhet, og i tillegg kom at hun virket meget yngre enn hun var, slik det nesten alltid er tilfellet med kvinner som har bevart sinnets klarhet, mottageligheten for nye, friske inntrykk, og hjertets rene og ærlige varme helt opp i alderdommen. I prantes bemerket, er det å bevare alt dette det eneste middel til ikke å miste sin skjønnhet selv i alderdommen." Da håper jeg på et klart sinn og et rent hjerte uten Jan Thomas i resten av min alderdom!

Må si jeg hadde en sjelsettende opplevelse da jeg leste Mrs. Dalloway. Det var så vondt å lese om Clarissas liv; hvordan alt er så greit og ordentlig på overflaten, mens det under det ytre skjuler seg en hel verden av tristhet over livsvalg, skjult kjærlighet og misnøye med situasjonen hun befinner seg i. En ting var jeg sikker på, da jeg hadde fullført boka; jeg vil gjøre alt for ikke å ende opp som henne! Takk og pris for at verden har utviklet seg siden den gang…

Liza Marklunds krimbøker tar for seg en del om hvordan det kan være å jobbe i en (tabloid)avis, siden heltinnen hennes er journalisten Annika Bengtzon. Flere av bøkene er faktisk ganske spennende også (særlig kanskje de tidligste av dem)...

Tror jeg skjønner hva du mener, Stine. Det er ikke alltid lett å lese en tråd der "alle" er helt enige om hvor fantastisk boka er, også sitter du der og mener akkurat det motsatte, opplever det stadig vekk jeg :)

For min del er det slik at diskusjonen blir mye mer interessant hvis det gis uttrykk for ulike meninger. Kanskje blir jeg da nødt til å tenke gjennom mine egne meninger en gang til, og kanskje ser jeg andre sider ved boka som jeg ikke hadde tenkt over før når noen trekker fram positive eller negative ting. Hvis jeg fortsatt er helt uenig, er det jo en glimrende anledning til å argumentere for mitt syn, og det synes jeg det generelt er stor toleranse for her inne.

Det kan være ganske frustrerende å orientere seg hvis det er mange tråder om hvert verk, så jeg er nok enig med Hilde S H. :)

Bøkene eg leste gjennom sommaren. Min fagbok frie liste =)

Sveve over vatna har vore mitt første møte med vaksenlitteraturen til Ragnar Hovland. Og for eit møte det har vore! Heilt frå første stund var eg som fanga i Hovlands Bergensunivers.

Eg likte språket, som veksla frå det poetiske til det beint fram rå og direkte. Hovudpersonen, som kjem til Bergen for å studere, kan ein gong i blant komme med vakre betraktningar som

Då vi vakna visste eg at det hadde vore ei god natt igjen. Restar av draumane våre låg igjen på dyna og i gardinene, dei forma mystiske og fargerike mønster og lukta godt av sjeldne krydder, epleblomster, badesalt og barndommens sommarmorgonar.

Andre gonger blir mellom anna drikking og sex direkte og ganske eksplisitt beskrivne. Denne språklige vekslinga passer, etter mi meining, godt til innhaldet.

Hovudpersonen møter etter kort tid den underlege skruen Munk; ein hard core kommunistisk røvar som har vore med på det meste her i livet. Saman opplev dei mykje, sjølv om hovudpersonen i byrjinga heller motstridande blir med Munk på hans ville vegar.

Her finst ein virvelvind av kjærleiksforhold, reiser, tunge slag i livet, vennskap, drikking, politikk og framfor alt mange film- og litteraturreferansar. Artig at forfattaren sjølv både blir referert til (ikkje særleg positivt) og opptrer sjølv i boka.

Det har vore fornøyeleg å vere med på hovudpersonens utvikling frå han som ganske uerfaren kjem til byen og til han nokre år etter er, ja, ein annan….

Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjeldan gong når det heilt svimlande høgder av stordom.

No har eg lest Sveve over vatna. Tusen takk for tipset; eg har hatt nok ei herleg leseoppleving ;)

Ja, "Sveve over vatna" er og blir ein favoritt ...

"De vises stein" er en mytologisk gjenstand som på engelsk heter "Philosophers stone" så det er faktisk en direkte oversettelse, om ikke ordrett.