Bokelskere.no

Hva med "Song for Eirabu" av Kristine Tofte. En fantasybok av norsk forfatter.Har ikke lest den selv, men har hørt mye flott om den.

Dette er en liste over skjønnlitteratur og dokumentarromaner (ikke faglitteratur denne gangen)med handling lagt til Midt-Østen. Har lyst til å få større innblikk i dette områdets kultur og litteratur også, og ikke bare høre om konfliktene der på nyhetene. Nå tar jo mye litteratur også for seg konfliktene, men syns det kan være interessant å se disse i litteraturens lys.

Vet dere om flere gode bøker, mottas tips med takk! :-)

Jeg utvider Midt-Østen-begrepet til også å gjelde noen av landene i det som på engelsk kalles The Greater Middle East, og tenker på følgende land:

• Afghanistan
• Bahrain
• Egypt
• Forente arabiske emirater
• Iran
• Irak
• Israel
• Jemen
• Jordan
• Kuwait
• Kypros
• Libanon
• Oman
• Palestina
• Pakistan
• Qatar
• Syria
• Saudi-Arabia
• Tyrkia

Det er over et år siden jeg leste denne nå, og likevel ligger den fremdeles i tankene innimellom. Dette er en av få bøker jeg kunne tenke meg å lese om igjen en dag. Støtter utsagnet om at den var fascinerende, og den var også godt oppbygd og spennende. At forfatteren klarte å inkorporere humor i en såpass dyster setting var også et stort pluss.

Vi har brukte mye tid på skolen først å lære alfabete og så sette ord sammen og til slutt å kunne lese. Jeg syns vi har brukt masse tid på å finne leselysten vi hadde til og med en dag på trinnet vårt som het "leselyst" da fikk vi kjeks og te, og alle sammen storkoste seg og leste! Det er likevel mange som ikke har fått noen leselyst. Men jeg er sikker på at alle likte å lese når de fant den riktige boken. Nå syns jeg alle de årene begynner å bli ødelagd med prøver på prøver med tidspress, dette er vel ikke den riktige måten som barn å bli en god leser på, eller hva syns du? Når man skal lære å lese trenger man å lære det grunnlegende først og det er vel det barneskolen er til. PS. beklager hvis det er mye skrivefeil.

Er det ikke deilig, av og til, å finne en bok man bare kan kose seg med. Slappe av i godstolen med peppermynte te og la fantasien og minnene strømme på. Det gjør faktiusk god for sjelen.

Nå vil jeg si at Sirkelens ende var en mye bedre bok enn Lucifers evangelium. Det som ødela mest for Lucifers evangelium var jo at han dro inn aliens, det bare skjærer for vondt i mine øyne, selv i "kodekrim".

Jeg skulle også ønske det gikk ann å sette opp favorittforfattere, og flere diskusjonesemner om bare forfattere, for jeg synes det er interessant å diskutere forfattere og ikke bare enkeltbøker.

En veldig grei måte å friske opp engelsken på. :) Og Twilight er absolutt å foretrekke på engelsk. Ihvertfall etter det jeg hører fra venninner som har prøvd seg på den norske oversettelsen. Tydeligvis er ikke glitrende, colgate-glisende vampyrer fullt så sjarmerende på norsk. Det kan jeg forsåvidt skjønne. Selv om jeg helt klart foretrekker den transylavanske Dracula versjonen fremfor den amerikanske fløtepusen.

Jeg vil gjerne legge inn et godt ord for pinglevampyrene. Jeg har aldri hatt sansen for horror, derfor har de ”opprinnelige” vampyrbøkene ikke vært noe som har fristet meg.

Man kan så vidt jeg kan se dele inn mye av den nye vampyrlitteraturen i tre grupper (vet ikke om det finnes noen gode norske begreper):

• Urban fantasy eller contemporary fantasy, undersjanger til fantasysjangeren
• Young adult (rettet mot fjortisene, f.eks. Twilight)
• Paranormal romance, undersjanger til romantikksjangeren

Det har vært en massiv økning av denne type bøker de siste årene. Mye av æren (?) for dette har naturligvis populære bøker, filmer og tv-serier (True Blood!). Interessen vil sikkert dabbe av etter hvert som medienes fokus flyttes i andre retninger, men det er vel neppe tvil om at dette er en type bøker som har kommet for å bli.

Mitt interessefelt i denne sammenheng er urban fantasy. Det er utvilsomt mye dårlige bøker innenfor sjangeren, som det er i alle typer underholdningslitteratur. Medieinteressen melkes for det den er verdt. Men det er heller ikke vanskelig å finne bøker med høy spenningsfaktor og god verdensbygging (hvor vampyrer ofte utgjør ett av mange ulike paranormale elementer).

Man kan ikke dømme en hel sjanger ut fra Edward Cullens sølvglinsende hud!

Hei og hopp og alt slikt noe! Jeg skyter ut en idé til en eventuell forbedring av bokhyllefunksjonen her på siden.

Det burde være mulig å legge til en bok i flere bokhyller, slik at man til dømes kan plassere en diktsamling av Sigbjørn Obstfelder under "norsk skjønnlitteratur" og "poesi" på en og samme tid, eller Ringenes herre under både "fantasy" og klassikere". I det minste virker en slik ordning praktisk, da man kan sortere bøker etter nasjonalitet, forfatter, sjanger, om man liker boken eller ikke, osvosv. Jawohl!

Jeg anbefaler "Kjærlighetens utposter" av James Meek. Handlingen utfolder seg i Sibir i tiden rundt 1900 der en kastratsekt er sentral. En god bok om ekstremisme- i både politisk og religiøs forstand! Krever en tålmodig leser i begynnelsen (ihvertfall var det slik for meg), men deretter går det slag i slag.

Jeg synes at dette var en veldig god bok, noe som overrasket meg siden jeg heller ikke pleier å lese innen denne sjangeren. Ser at noen mener at dette var en lettlestbok, jeg mener at det litt naive språket var et godt virkemiddel for å lære oss mer om hovedpersonene og gjøre det troverdig at det er Rose som helt uerfaren forfatter forteller sin historie. Jeg elsket kjemien mellom søstrene og måten historien ble rullet opp på via begge søstrene sine versjoner.

Noen ganger ble oversettelsen fra engelsk litt rar, en skjønte med en gang hvilket uttrykk de hadde oversatt og det fungerte ikke helt på norsk for meg. Men likevel, denne boken var vel verdt å lese, jeg koste meg og vil anbefale den videre! Den gav meg noe, og det er det jeg er ute etter når jeg leser bøker.

Denne boka lika eg svært godt. Ho kjem nok til å sitje i "systemet" ei stund. Ho var lettlest trass i sidemerknader og hopp i tid. Ein sit att med ei samanhengande historie. Dei tragiske hendingane er skildra på ein usentimental måte, ikkje noko tåredryppande. Vi kan lese om komiske, og også tragikomiske hendingar. Eg måtte le fleire gonger. Forfattaren har greid å gi tvillingane individuelle "stemmer" som verkar ekte og gir oss eit bilete av deira personlegheter. Eg måtte av og til minne meg sjølv om at dette ikkje er ein sjølvbiografi, men ein roman. Kjem til å anbefale denne boka til vener og kjende.

Jeg mener en bok burde kunne vært i flere kategorier samtidig, f.eks at en har lest boka men fortsatt ønsker den

Forlagets anmeldelse av Historikeren er slik som vekker min interesse - gamle brev og bøker, bibliotekbesøk, (litt)kjærlighet og mysterier! Heldigvis ble jeg ikke skuffet. Boken har handling fra rundt om i verden, på jakt etter Grev Draculas hemmelighet. Det er prøving og feiling, og hovedpersonen og hennes medsammensvorne blir både hjulpet og sviktet underveis. At deler av historien ikke er realistisk brydde jeg meg ikke om, da det var så spennende at jeg ikke hadde annet valg enn å fortsette å lese. At den er på nesten 900 sider er bare positivt når det er så spennende, interessant og velskrevet som det Historikeren nettopp er.

Jeg synes Kostovas bok er i samme sjanger som Da Vinci koden, bare tusen ganger bedre! Kostova har et mye bedre språk enn Brown, og det er ikke tullete kapitler på to sider hvor meningen er å holde leseren hekta. Historikeren er så velskrevet og spennende at det nesten er umulig å legge den fra seg. Kan virkelig anbefale denne :)

Blei ferdig med boka i går og den jobber i meg enda.

Synes denne boka var veldig god! Likte den måten den lirka seg fram på og alle de ubesvarte spørsmåla som leseren fikk svar på etterhvert. Menneskeskjebnene som blei skildra var dramatiske og språket var svært godt.

Kan leses på flere måter, for eksempel som krim, som en slags historisk roman og som en roman om kjærligheten.

Noe av det mest fascinerende var forfatterens siste ord bakerst; der han oppgir kildene for det mest dramatiske han beskriver i boka. Det vil si at det verste i denne romanen er bygd på faktiske hendelser.

Det er det jeg pleier å si: Virkeligheten er mange ganger mer fantastisk enn en roman noen gang kan bli.

Jeg ønsker at man kunne merke av bøkene man ønsker seg og vil lese, uten at disse skal telle med i totalt antall bøker man har i bokhyllen. Det er mange bøker jeg slett ikke eier, men ønsker å lese (jeg får mange gode ideer her), - men nå utgjør de ønskede bøker en kvartedel av "bokhyllen min", og gjør oversikten vanskeligere mhp de bøker jeg faktisk har.

Kan ikke bokhyllen bare utgjøre antall bøker man faktisk har lest?