Bokelskere.no

Vi har brukte mye tid på skolen først å lære alfabete og så sette ord sammen og til slutt å kunne lese. Jeg syns vi har brukt masse tid på å finne leselysten vi hadde til og med en dag på trinnet vårt som het "leselyst" da fikk vi kjeks og te, og alle sammen storkoste seg og leste! Det er likevel mange som ikke har fått noen leselyst. Men jeg er sikker på at alle likte å lese når de fant den riktige boken. Nå syns jeg alle de årene begynner å bli ødelagd med prøver på prøver med tidspress, dette er vel ikke den riktige måten som barn å bli en god leser på, eller hva syns du? Når man skal lære å lese trenger man å lære det grunnlegende først og det er vel det barneskolen er til. PS. beklager hvis det er mye skrivefeil.

Jeg husker læreren min i de første årene av barneskolen leste Brødrene Løvehjerte for oss i spisepausene. (læreren er ofte et forbilde for barn, og jeg tror derfor høytlesing i klassen er en god måte å få leselysen opp. Jo flere som liker å lese i en klasse, jo bedre. Da blir det ikke sett ned på.) For å få elevene interessert i lesing tror jeg det er viktig å ha et bra utvalg av bøker elevene kan velge.

Jeg er 17 år, og merker at det er mange jevnaldrene som ikke leser noe annet enn melkekartonger unntatt i skolesammenheng. Jeg tror at mange forbinder lesing med skolen, og desverre aldri oppdager bøkenes verden utenfor skolen.

Likelvel tror jeg ikke lesetester vil ødelegge for leselysten. Hvis man har likt lesingen og har en god leserhastighet, vil ikke testene være noe problem. Hvis man ikke har høy lesehastighet men likevel liker lesingen, tror jeg testene vil få eleven til å lese mer for å øke lesehastigheten. De som ikke liker å lese vil ikke like det noe mer eller mindre etter testen.

I en tidlig alder tror jeg at om foreldrene leser mye og oppmunter barnet er essensielt.

Det meste av det vi lykkes med i livet, lykkes vi med fordi vi liker å gjøre det. Det vi liker å gjøre, trener vi på. Altså må leselysten opp. Jeg er sikker på at du og de andre i klassen satte pris på te og kjeks, og læreren har sikkert brukt mye tid til å finne gode innfallsvinkler til positiv lesetrening. Men det finnes ingen trylleformel for å få opp leselyst og lesehastighet (dessverre sier heller ikke lesehastighet noe særlig om tilegning av kunnskap).

Jeg har barn i barneskolen, hvor det hvert år blir satt igang en leselystaksjon. Da skal barna lese så mye de kommer over, notere tiden de har brukt, for deretter å få foreldrenes underskrift på dokumentasjonen. Min mann og jeg er heldige som har barn som er glad i litteratur. De er glad i å lese, bli lest for, og å lytte til lydbøker. De bruker ikke unormalt mye tid på lesing, men er altså glad i litteratur. Det som skjer på disse leselystaksjonene, er at de fullstendig mister lysten! Fra å lese for å oppleve, blir det i disse avsatte ukene et megafokus på konsum. De trener ikke på å tilegne seg stoff, men på å sluke sider. Og elever som syns at lesing er vanskelig, og strever med å komme seg igjennom bøkene, de får nok en gang bekreftet at de ikke når opp. En fullstendig feilslått aksjon, etter min mening.

Jeg er overbevist om at barn må få tilnærme seg litteratur gjennom opplevelsen av innholdet. -Hva leste du nå? Ved å snakke med barne om opplevelsene gjennom lesing, ikke sideantallet, kan vi lokke dem inn i fortsettelsen. De blir nysgjerrige på handlingen.

Leseprøver er trøttsomme greier. Det er et verktøy som skolen skal ha for å måle sine egne pedagogisker evner. Dessverre.

Fokuset må ligge på det som skjer mellom leseprøvene.

Leseprøvene som blir gjennomført i dagens skoler kan være skikkelige nedturer og en stor påkjenning for "spesialelever" som sliter fra før. Tidspresset kan føles enormt, og slike "spesielle" elever har ikke alltid konsentrasjonen og tilstedeværelsen som skal til akkurat den dagen. På den måten blir de enda større tapere enn de var fra før av.

Målet må vel være å la slike elever få ha sine egne måter å tilegne seg leselyst på, ikke å utsette dem for disse stressende leseprøvene.

med "spesialelever" går jeg ut ifra at du mener elever som har lærevansker eller adferdsvansker/psykiske vansker som gjør skolearbeidet vanskelig. Men de elevene har krav på å få sin egen opplæringsplan i de fagene/områdene som er vanskelige for dem. Det betyr at målene for opplæringen deres ikke er de samme som for de andre elevene - og ikke de samme som blir målt på klassens prøver. Disse elevene blir derfor ofte fritatt fra prøvene, eller de får ta dem under andre forhold, for eksempel alene med lærer eller uten tidsbegrensning.

Ja, selvfølgelig skal prøvene tilpasses elever som ikke er så "normale" som de andre. Men jeg har opplevd at elever med spesielle problemer likevel har fått leseprøver under tidspress, og det var ikke mye morsomt for elevene det gjaldt. Dette er noen år siden. Jeg håper at prøvene blir bedre tilpasset i dagens skolesituasjon.

Kan ikke huske så mye leseprøver fra jeg selv gikk på skolen, men jeg husker da vi på ungdomsskolen skulle lese de norske kjente forfatterne. Det jeg husker best var at vi i 9. klasse (som nå blir 10.) skulle lese Markens Grøde. Det ble årets hatobjekt i klassen. Vi hadde en norsk time i uken satt av til dette. Og hver gang fikk vi i lekse å lese et nytt kapittel og skrive referat av dette kapittelet til neste gang. Da vi kom til neste "Markens Grøde"--time skulle vi diskutere litt om kapittelet. Denne måten å lese på passet ikke en lesehest som meg, det tok alt for lang tid og ble alt for oppstykket. Boken i seg selv falt ikke i smak hos de andre i klassen heller og vi skjønte rett og slett ikke hvorfor den boken blir tatt fram som en klassiker hele tiden, for mange av oss var boken bare enda en kjedsommelig ting som man måtte streve seg gjennom. Jeg følte meg egentlig ganske ensom til tider som faktisk likte å lese uten at jeg måtte. Senere har jeg tenkt på at vi kanskje var alt for unge til en sånn bok og at det muligens hadde vært bedre å lese en bok som var spesielt skrevet for ungdom... Når min yngste bror gikk på skolen hadde de leseprosjekt hvor elevene selv fikk velge bøkene ut i fra hva som interesserte dem. JEg husker ikke om de fikk velge blant forhåndsutvalgte titler eller om læreren evt godkjente deres egne valg. Det virket som om det hjalp litt på leselysten i den klassen i alle fall. I forbindelse med noen av disse prosjektene kunne man også vinne gavekort på en bok i nærmeste bokhandel. Litt utenfor tema egentlig, men det bunner også ut i leselyst/skolelesning...

Det er mye diskusjoner på dette med "tvangslesing" og etterfølgende referatskriving. Ikke heldig for leselysten i det hele tatt. I Bergen, og i hvertfall på den skolen jeg jobber, har vi innført en times lesing i uken. Elevene kan lese hva de vil, inkludert tegneserier og magasiner. Det viktigste er at de leser og er stille de 20-30 minuttene de leser av gangen. Det er også mye annen satsing på lesing da dette er et område mange unge sliter med.

Husker jeg hadde en liknende opplevelse med teater da jeg gikk på skolen. De sendte oss på "Den store fargeslukeren" som var et surrealistisk stykke vi skjønte lite av. Det resulterte i at teaterinteressen døde fullstendig for meg. Men har senere blitt vekket til live:)

Skal unge lære å like noe er det ikke så heldig å hoppe rett på det seriøse/ tunge. Noen er der tidlig, men andre må lokkes og lures. Se bare hva Harry Potter- bøkene har gjort for leseinteressen blant unge:)

Hver femte niendeklassing kan ikke lese skikkelig i Bergen. (Kilde) Jeg tror ikke det er så annerledes i resten av landet.

Jeg synes kanskje vi skal bekymre oss om det før vi diller med lesehestene. Leselyst er vel og bra, men å ha koselige lesestunder hvor den éne i klassen som ikke kan lese, gjemmer seg vekk bak en bok og later som ingenting... Nei, da får elevene heller bli lest for hjemme.

Hvorfor skal alt skje på skolen?

Ja, det er jo det jeg sier, at man skal lære grunnlegende lesing før man begynner med prøver.

Jeg tror du misforstår litt. Det jeg mener er at når så mange ikke kan lese ordentlig, så må man oppdage det tidlig med f.eks leseprøver, i stedet for å la være å ha prøver fordi da går det ut over de som faktisk kan lese...

Du leser med ulike mål, noe er for å ha glede av selve lesingen, kose seg med bøker, men mye er også for å lære, faglesing. Det å automatisere selve leseteknikken er viktig for å få med seg innholdet, derfor blir det viktig i skolesammenheng. Jo mer du leser, jo lettere blir det å lese automatisk (uten å "hoppe bakover" og måtte lese ord flere ganger)slik at fokus er på innholdet. Da blir også rettskrivingen lettere, og faglesingen enklere. Det er veldig mange voksne mennesker som sliter med lesing, av ulike årsaker, kanskje fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte på skolen. Derfor er det nødvendig med testing- men stress, enig i det, stress ødelegger mye glede i skolen.

jeg er enig med deg! Da jeg gikk på skolen hadde vi også lesestunder der vi lagde en koselig setting og man fikk lese det som interesserte en. Vi hadde også en bokorm i klasserommet laget av papirsirkler i alle farger. For hver bok vi leste skrev vi på tittel og forfatter (evt hvem som hadde lest den) og klistret den på bokormen. Det var MORSOMT og jeg tror alle var med å leste. Mange av mine klassekamerater er den dag i dag ivirge lesere, gutter som jenter.

I mine praksisperioder rundt om på ulike klassetrinn har jeg også inntrykk av at den koselige lesestunden er byttet ut med en mer stressene "les og lær, lee og gjør det godt på prøva"-stunder. Høytlesning er ikke lenger for kosens skyld, men for at elevene skal bli flinkere. Lesetestene appellerer ikke til alle elevtypene og vil da heller ikke gi et rett resultat. En gutt som liker å lese om biler f.x vil gjøre det mye bedre på en test der teksten handler om biler, enn om teksten handler om totalt meningsløse ting som "Per lager mat". Dette er nå min mening. Testingen knekker lesegleden rett og slett. Norsk skole er generelt blitt altfor fokusert på tester og testenes resultater enn kvaliteten bak kunnskapene.

Sier ikke at man ikke skal teste, det er jo greit med en stikkprøve for å se om et opplegg fungerer, men det er ikke til å stikke under en stol at det er fryktelig mange tester iløpet av et år, noe som etter min mening er fryktelig sløsing med sårt trengte penger...

Og ja; jeg er mer tilhenger av den gamle skolen enn dagens testorienterte skole...Det ble jo tross alt folk av oss også ;)

Det viktigste man kan gjøre for å "lage" en god leser er jo å fremme leselyst, og da må man gå ned på individ-nivå og kartlegge derifra.

Enig at gode lesestunder/ økter er bra for å fremme leselyst, og høytlesing er god trening både for å få opp lesehastigheten ( relativ høy lesehastighet er viktig for å bli en "lystleser") , fremføre noe med evt tilhørere, og for å luke ut feil.

Om den "gamle skolen" var bedre eller verre skal jeg ikke begi meg inn på her, men det du skriver om at "det ble folk av oss også" betyr kanskje at du snakker for deg selv og din aller nærmeste... Tror det er mange som ikke klarte seg så bra, men pga mangel på systematisk testing ble de ikke fanget opp av systemet. Disse kan nå få hjelp tidlig slik at flere kan nyte godt av det å kose seg med lesing.

Leseprøver er jo ikke lagd for å være morsomme. Leselyst er viktig, men livet er ikke bare moro og skolen skal forberede deg på livet.

I livet ditt kommer du til å måtte lese en hel masse kjedelige, uinteressante, vanskelige og dumme ting. Leseprøvene er laget for å måle hvor godt du kan klare å løse de oppgavene, og da er tidspress en vesentlig faktor. Ingen arbeidsgiver syns det er greit at du bruker to timer på å lese og forstå en enkel manual fordi du syns den er kjedelig. Å måle hvor godt du leser er nødvendig for å finne ut hvor god skolen har vært til å lære deg å lese, og det er jo det som er det viktige med testen, ikke ditt personlige resultat. Samfunnet bruker utrolig mye penger på skole, og er nødt til å forsikre seg om at pengene kommer til nytte!

Som de fleste andre elvener, oppfordres du helt sikkert til å lese hver dag (gjerne i en sofakrok med tekopp og sjokolade), i tillegg til den lesingen dere gjør på skolen. Hvis en test eller to i året kan ødelegge den lesegleden du har opparbeidet deg resten av året, kan jeg ikke la være å tenke at det virkelige problemet kanskje er at du har for liten trening i å gjøre ting du ikke liker ...

Enig med deg, der. Jeg mener bare at det kan bli satt litt mye i fokus på at vi skal kunne jobbe fortere og fortere og noen tar nok det litt personlig og bli litt fort stresset. Jeg merker hvordan "jeg fikk alt riktig og er best" holdningen blir satt inn. Er enig i at det er viktig å kunne jobbe hardt og at prøver er for å sjekke elevene slik at de kan få ekstra hjelp hvis de trenger det. Takk alle sammen for et godt svar!

Jeg hadde aldri noen problemer med leseprøvene enda jeg har svak dysleksi. Men jeg har alltid vært glad i å lese, og selvom leseprøvene mine viste at jeg oppfattet noe av hva jeg leste feil, så har det aldri brydd meg. Men jeg kan skjønne hvorfor mange ikke liker de, og at de garantert kan kvele leselysten hos mange.

Jeg synes at vi burde ha prøver , men ikke med tidspress, fordi det kan gjøre at eleven blir stressa. Hahahhha ( er egentelig ikke så flink i dette ) :p

Er enig med at det kan bli for mange tester, men poenget er vel å finne ut om dere/ elevene egentelig kan lese og hvor fort og hvilken forståelse dere har for det som leses. Hvis en ikke vet hvordan ståa er kan en heller ikke hjelpe dem som trenger det.

Ja det er greit det du sier ,men synes du at vi burde ha tidspress i prøvene.

Vanskelig å måle lesehastigheten uten tidspress. Forstår at dette kan drepe leselysten for en del, men det går an å snakke med lærerne deres slik at de kan begrense dette til det helt nødvendige. Det som ofte skjer er at lærerne blir pålagt å gjennomføre alle disse testene.

Hahahahhha Det var bra :p