Bokelskere.no

29 år gamle Rose har aldri tilbragt et eneste øyeblikk fra søsteren Ruby. Allikevel har de aldri sett hverandre i øynene. Jentene er ikke bare tvillinger – de er siamesiske tvillinger av verdens mest sjeldne sort: craniopagus, dvs at de er sammenvokst i hodet. I denne boken skildrer Rose hvordan hun opplever livet som verdens eldste levende craniopagus-par. Hun lar også Ruby skrive noen kapitteler, ofte om samme situasjon, men altså da med andre øyne. Over ca 400 sider skildres deres historie ikke gjennom problemer og vanskelige situasjoner, men gjennom håp, drømmer og ønsket om å leve.

Først og fremst må jeg ærlig innrømme at dette ikke er en roman jeg hadde plukket med meg fra bokhandelen på grunnlag av det som står om historien på coveret. Dette er ikke min sjanger. Med det sagt, må jeg si at jeg ble positivt overrasket over det som møtte meg. Jeg synes historien var søt, morsom og tidvis tragisk. Jeg likte Rubys innstikk i historien, og så hvordan to personer som deler en livsviktig blodåre ofte ser på ting fullstendig forskjellig.

Dette er ikke en historie der du leser om problemer rundt handikappet, om det å bli frosset ut eller om det å aldri få være alene. Det er i mye større grad historien om håp, vennskap og kjærlighet. Den positive vinklingen var noe av det som “gjorde” historien for meg, uten at den er urealistisk lykkelig og ensidig. Historien krøp allikevel ikke spesielt langt under huden på meg, den gav meg ingen fantastisk aha-opplevelse eller et ukontrollerbart ønske om at boken aldri skal ta slutt.

Anmeldelsen i bloggen min

Jeg både likte og likte ikke denne boken. Hovedpersonene fanget meg til tider, men ikke nok til at jeg virkelig ville fortsette å lese historien. Det ble mye hopping frem og tilbake i tidsrom og fortellingen ble ganske usammenhengende. Da jeg var kommet over halvveis i boken satt jeg fortsatt å ventet på at selve historien skulle begynne. Likevel ble jeg positivt overrasket da jeg kom til bokens slutt og ble skuffet over at den var ferdig.

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes eller mene om denne boken. På mange måter likte jeg den, men samtidig hadde jeg ganske lyst å avbryte den. Jeg tror neppe jeg kommer til å lese flere bøker av denne forfatteren.

Som om jeg skulle skrevet det selv! :)

Jeg klarer heller ikke helt bestemme meg for om jeg likte den eller ikke. Hadde det ikke vært fordi jeg følte en viss forpliktelse til å lese den ferdig, så hadde jeg nok avbrutt boka ca halveis.

Jeg tror dette var noe av det kjedeligste jeg har lest noen gang. Fulførte boka som en ren prinsippsak, men nå skal jeg definitivt ta opp dette prinsippet til ny vurdering.

Boka var kjedelig, altfor lang og fullstendig uten noe viktig å si. Hvis dette er tilnærmelsesvis representativt for det jeg lett foraktelig kan finne på å kalle "damebøker", så er jeg lett bekymra på sjangerens vegne.

Forfatteren har definitivt havna på "ikke tale om" lista mi. Gitt anbefalingen til I. Allende på coveret, så kommer jeg definitivt ikke til å lese noe av henne heller.

Nå har jeg også blitt ferdig med denne boken, og kan si meg enig i mye du sier her. Jeg ble også positivt overrasket over boken, og har lest den på kort tid - rett og slett fordi den fanget oppmerksomheten min og gjorde meg nysgjerrig på resten av historien til jentene. Jeg likte spesielt godt å få Ruby sin versjon av historien - da jeg synes hun gav historien et holdepunkt i forhold til "nåtiden". Jeg sier meg imidlertid også enig i det siste du sier her om at den ikke gav meg et spesielt ønske om at boken ikke skulle ta slutt. Det ble ikke en favorittbok, men absolutt en fin leseopplevelse. Vi kan jo håpe på flere slike "stunt" fra Juritzen Forlag ;-)

Likte denne boka veldig, veldig godt, hvis noe skal trekke ned, må det være at jeg syntes den framstillinga av Slovakia ble litt amerikansk og "drøy" :)

Jeg synes at dette var en veldig god bok, noe som overrasket meg siden jeg heller ikke pleier å lese innen denne sjangeren. Ser at noen mener at dette var en lettlestbok, jeg mener at det litt naive språket var et godt virkemiddel for å lære oss mer om hovedpersonene og gjøre det troverdig at det er Rose som helt uerfaren forfatter forteller sin historie. Jeg elsket kjemien mellom søstrene og måten historien ble rullet opp på via begge søstrene sine versjoner.

Noen ganger ble oversettelsen fra engelsk litt rar, en skjønte med en gang hvilket uttrykk de hadde oversatt og det fungerte ikke helt på norsk for meg. Men likevel, denne boken var vel verdt å lese, jeg koste meg og vil anbefale den videre! Den gav meg noe, og det er det jeg er ute etter når jeg leser bøker.

Lest boka og sendt mail til forlaget om hva jeg syntes. Dette var ingen bok for meg. Det er en lettlest/enkel bok noe jeg i utgangspunktet ikke liker. Det betyr ikke at jeg aldri leser lettleste bøker, men for at boka skal være bra så må den gi meg noe. Jeg må føle at jeg har lært noe, fått noe som blir til ettertanke, utvidet horisonten min etc. Her fikk jeg ikke noe av dette. Jeg er også opptatt av språket i bøker og her imponerte heller ikke boken. Så det var ikke noen positiv tilbakemelding jeg ga forlaget.

Jeg syntes uansett at det var moro å være med på et sånt prosjekt. Som bokelsker så er det jo ikke noe som er så hyggelig som at det dumper en bok ned i postkassen :-)

I min tilbamelding skrev jeg litt om at jeg aldri fikk skikkelig tro på hovedpersonene. Problematikken med handikappet ble såpass skjøvet i bakgrunnen og det bidro nok til at jeg ikke helt trodde på Jentene i de ulike beskrivelsene av situasjonene de opplevde.

Men det blir spennende å se om boka likevel blir en salgssuksess:-)

Salgsuksess? Det tror jeg ikke. La den fra meg i går kveld. Siste halvdel av boken ble skumlesning. Denne engasjerte i liten grad.

Så plutselig at det er 1 år siden du skrev dette. Har du noe inntrykk av at denne ble populær, tross alt?

Nei, har ikke hørt at boka ble noen stor suksess her i landet. Men den solgte godt i utlandet (over 300.000 bare i Storbritannia), ble utgitt i 14 land og fikk mange gode anmeldelser.

Har så langt bare lest 60 sider, men skal fullføre boka. Egentlig er det en sjanger som fenger meg. Jeg jobber i helse/omsorgssektoren og har lest mange liknende bøker. Forskjellen er at denne romanen, i selve historien, utgir seg for å være en selvbiografi. Men det er den jo ikke! Den hadde nok fungert bedre for meg om den virkelig var det. Jeg forstår ikke forfatterens behov for å i detalj beskrive så mange situasjoner, når de aldri har funnet sted. Særlig fordi det er beskrivelser som ikke bringer oss nærmere jentene. Dvs hvordan det virkelig er å leve som siamesiske tvillinger, som henger sammen i hodet.

Jeg har endelig formulert en liten tilbakemelding. Merker at jeg har hatt samme opplevelser av boken som mange andre her inne. En grei historie, men til tider litt lettvint med litt for mange historier...

Det tok meg ca en uke å lese ”Aldri Alene”. Jeg leste jevnt og trøtt, og følte hele tiden et behov for å vite hvordan historien skulle ende. Historien holdt på min oppmerksomhet, men kunne nok med positivt resultat blitt kortet ned og strammet opp. Jeg må innrømme at de mange sidesprangene og historiene ble litt for mye i blant – dette førte dessverre til lett skumming av enkelte avsnitt.

Rammen rundt historien, søstrenes situasjon, er vellykket. Fokuset på individene og deres tanker og opplevelser passet meg bra. Jeg likte at selv om historien var om ”jentene”, opplevde jeg at jeg ble kjent med Rose og Ruby hver for seg. Flere ganger tok jeg meg selv i å glemme at de var sammenvokst, nettopp fordi individene kommer så sterkt fram. Historien i seg selv er vanskelig å beskrive, men følte flere ganger at jeg faktisk leste en biografi. I begynnelsen måtte jeg faktisk sjekke at det bare var èn forfatter.

Det kan godt hende at noen vil oppleve elementer i historien som lite troverdige, sammenvokste tvillinger er jo tross alt en veldig fremmed og spesiell ramme å sette en historie i. Men, jeg leste boken med fokus på personenes historie, og lot jentenes situasjon bare være, nettopp en ramme rundt selve historien. Boken kan nok få stempel som ”lettlest” eller ”chick-lit”. Jeg føler ikke at jeg lærte noe, og tror ikke at ”aldri alene” blir skolepensum med det første. Men, jeg hadde en god leseopplevelse.

Jeg tror denne boken er viktig å lese med de rette forventingene.

Likte selv denne boken godt. Er enig i at det er viktig å lese boken med de rette forventningene.

Er ikke ferdig med denne enda, da jeg bare har den som "nattbords-bok", men jeg finner mye av det du sier her som sammenfallende med mine tanker rundt romanen så langt. Spesielt følte jeg sterkt at dette var biografisk og begynte å lete etter "tilfellet" på nett. Det slår meg også, som du nevner her, at jeg faktisk følte at det var to individer jeg får historien til...at det går an å være så "lenket" til hverandre, og likevel såpass individualistisk og "selvtenkende". Også enig med deg at dette er en lettlest roman som man kan skli igjennom uten større anstrengelser...hva man eventuelt kunne lære av den? Kanskje bli minnet om repekt for individets egenart, jeg vet ikke helt hva forfatteren eventuelt har villet oppnå med romanen...om det bare er å fortelle en spesiell, annerledes og litt gripende historie (?)... Randi

Jeg lurer på om ikke denne historien delvis bygger på de amerikanske siamesiske tvillingene Lori og Reba Schappell. Har sett en dokumentar om dem, og det var store likheter med fortellingen i boka. Lori og Rebas historie kan man forøvrig lese om på nettet.

OK, fint du nevner det, for jeg har også den følelsen at jeg så en slik dokumentar som gjorde sterkt inntrykk på meg...og da var det faktisk slik at den ene tvillingen nærmest bar den andre, og måten de var sammenvokst på, minnet om den som er beskrevet i denne romanen, så det kan jo godt være mulig at storyen er bygd på dette. Har ikke lest det noe sted enda da. Her er en video på disse: http://www.youtube.com/watch?v=7pR2uWhAkaQ

Kan godt tenkes at forfatteren er inspirert av enslik historie.

Så var jeg også ferdig med boka. I starten følte jeg at jeg leste en "dameroman" (i negtiv betydning) og det tok en tid før jeg ble "interessert" i bokas hovedpersoner. Tema og problematikk er jo gripende nok, - så jeg vet ikke om det er måten boka er skrevet på , - eller om det er meg det er noe "galt" med...??

Jeg glemte periodevis at Jentene "hang sammen", og selv om jeg synes at noen av episodene ikke er helt troverdige så vil jeg tro at boka kan slå an hos mange. Men noen bestselger?? Tja, - da må det ganske mye positiv omtale til tror jeg!

Da anser også jeg meg ferdig med denne boken. Jeg sendte av gårde et lite notat til forlaget, hadde ikke all verdens tid å bruke på denne. Skriver også snart et lite innlegg i lese-bloggen min. En "story" var det jo, men den nådde ikke akkurat opp til de store litterære høyder, for å si det slik. (Jeg fant historein til Lori og Dori Schappel også, og synes jo det er mange likhetstrekk)

Enig med deg! Språket var for dårlig til at jeg klarte å bli skikkelig interessert. Kan det være oversettelsen? Boka så jo ut til å ha fått gode kritikker i utlandet.

Eg trur språket er bevisst brukt av forfattaren. Hugs at dette er unge jenter som har "skrive" sine historier. Avansert språk meinar eg vil ha svekka truverdigheten.

Her ligger min anmeldelse: http://natalienormann.blogspot.com/

Jeg finner ikke ut hvordan jeg skal lage link inne i et svar, så tips tas imot med begeistring!

Legg linkadressen mellom < > (de forsvant i sted uten at jeg merket det :-))

Okay-dokey. Skal vi se hvor teknisk forvirret jeg er ... Altså: Link til Vestlandets leirgjøk og anmeldelse: http://natalienormann.blogspot.com/

Hvis du trykker på "tekstformatering" når du skriver et svar, står det forklaring der. :)

Det var bra hvordan forfatteren klarte å bekrive to ulike liv, som måtte gjøre alt samtidig. Ble imponert over hvordan jeg fikk inntrykk av at det var to ulike personer som i varierende grad bestemte hva de to/den ene skulle foreta seg, hvilken vei de skulle gå og hvordan de hadde hvert sitt privatliv. Allikevel ble historien ganske tung å komme gjennom, for mye småprat og uvesentligheter som ødela helheten. Historien ville engasjert meg mer om den hadde blitt skåret kraftig ned.

veldig enig i at den kunne vært kortet ned - og strammet opp!

Jeg er over halvveis i boka nå. Kan ikke gjøre meg opp en mening enda, men gleder meg til å lese videre. Jeg synes fokuset i boken er flott. Hovedpersonene er framstilt slik at jeg begynner å bli kjent med dem, og litt glad i dem. Det er alltid et godt tegn. Jeg synes også at det er spennende hvordan forfatteren har klart å få frem individene så bra. Jeg glemmer flere ganger at de er sammenvokst og kommer plutselig på det når det nevnes indirekte (eller direkte).

Rammen rundt historien, søstrenes situasjon, er veldig vellykket. Men, må si meg enig med Eirin - litt for mange unødvendige sidesprang.

Denne boka lika eg svært godt. Ho kjem nok til å sitje i "systemet" ei stund. Ho var lettlest trass i sidemerknader og hopp i tid. Ein sit att med ei samanhengande historie. Dei tragiske hendingane er skildra på ein usentimental måte, ikkje noko tåredryppande. Vi kan lese om komiske, og også tragikomiske hendingar. Eg måtte le fleire gonger. Forfattaren har greid å gi tvillingane individuelle "stemmer" som verkar ekte og gir oss eit bilete av deira personlegheter. Eg måtte av og til minne meg sjølv om at dette ikkje er ein sjølvbiografi, men ein roman. Kjem til å anbefale denne boka til vener og kjende.