Det finnes de som spiser, og de som blir spist. Det er et godt utgangspunkt. Er de som spiser, mer umoralske enn de som blir spist? Til syvende og sist blir alle spist - alle - oppslukt av jorden, selv de farligste og listigste.
Jeg har veldig sansen for det du skriver, Aina. Og samtidig er jeg veldig på linje med trådstarteren Heidi H også... Det synes jeg jo selv er litt rart, i utgangspunktet, men etter litt tenking så kom jeg til følgende konklusjon - foreløpige konklusjon, i alle fall:
Jeg er enig med deg, Aina, i at det skurrer en hel del når vi (jeg gjør det jo fort vekk, jeg også, det kan jeg ikke nekte for!) tenker "stakkars de ikke-lesende, de vet jo ikke hva de går glipp av, så synd for dem" - når disse ikke-lesende høyst sannsynlig er like fornøyde eller misfornøyde med livet (i snitt) som vi bokelskere er. Det smaker jo en god del av "besserwissenschaft" fra vår side, det gjør jo det.
Men SÅ tenker jeg: hva er det jeg får ut av lesingen, da - som ikke-leserne ikke får? Underholdning? Jo - men det finnes andre underholdningskilder enn bøker. Kunnskap? Jovisst - men igjen: det finnes andre kilder. Og alle trenger ikke/ønsker ikke samme type kunnskap som meg/oss (bokelskere) - og det er selvfølgelig HELT greit. MEN det jeg for min del får fra bøker, som jeg tviler på at jeg kunne fått i like stor grad fra andre kilder, er innsikt i andre menneskers levekår, tanker og erfaringer. Jeg har tilgang på et hav av ulike personlige opplevelser, drømmer, gleder og sorger, takket være bøkene. Det hjelper meg til å skjønne mer av hvordan verden - og andre mennesker - er "satt sammen" enn jeg ville klart å forstå uten bøkene. Jeg kan foreta tidsreiser; jeg kan oppleve livet på landsbygda på den andre siden av jordkloden; jeg kan komme inn i hodet til en kineser, en afrikaner, en palestiner, en jøde, og se hvordan det ser ut der. Og jeg kan gjøre alt dette, og likevel leve et vanlig norsk åtte-til-fire-liv med gjennomsnittslønn og blokkleilighet. Så når jeg til syvende og sist MÅ være enig med Heidi H i at de som aldri leser bøker, går glipp av noe, så er det fremfor alt dette jeg tenker ikke-leserne går glipp av: muligheten til å forstå mest mulig av hvordan andre mennesker opplever verden. Mennesker som lever liv som har veldig lite til felles med mitt liv - i alle fall på utsiden. Det interessante er jo ikke minst: fører ytre forskjeller til at man er vesensforskjellige på innsiden også? Og i så fall: hvorfor og hvordan???
La meg runde av dette litt famlende forsøket på å forstå i alle fall meg selv, med å si at selvfølgelig mener jeg ikke at all lesing hverken har eller bør ha som formål å "utvide horisonten" til leseren - men at bøkene kan gi oss denne tilleggsbonusen - dét er da temmelig unikt, er det ikke?
Sjekk ut dette enorme skrivebordet fra et nederlandsk arkitekturbibliotek:
Som mange her på disse sidene er også jeg avhengig av å lese. Slappe av med en god bok, forsvinne i dens verden og bare la seg rive med. Mitt hjem vil stadig fylles på av bøker, og jeg håper noen vil ha glede av dem også etter meg. Jeg har sittet og tenkt på andre gleder og int mennesker har , som de fordyper seg i. ! Som sjakk. Flere av spillerne er langt borte i sjakkens verden og hører ikke når man snakker til dem. Her i huset er det faktisk sånn. Jeg sitter og er borte i boka mi og er ikke helt til stede i denne verden men i boka. Med dempet belysning, sjokolade og kos imens min mann sitter "borte vekk og spiller sjakk med noen på nettet. Hver vår lille verden , helt forskjellig men alikevel, vi har funnet våre hobbyer, vår livstil som gir oss gleder.
Som et apropos til at Jan Thomas har fått slippe til på TV igjen; "Til tross for at Pulkherija Aleksandrovna allerede var treogførti år gammel, hadde ansiktet hennes ennå bevart restene av fordums skjønnhet, og i tillegg kom at hun virket meget yngre enn hun var, slik det nesten alltid er tilfellet med kvinner som har bevart sinnets klarhet, mottageligheten for nye, friske inntrykk, og hjertets rene og ærlige varme helt opp i alderdommen. I prantes bemerket, er det å bevare alt dette det eneste middel til ikke å miste sin skjønnhet selv i alderdommen." Da håper jeg på et klart sinn og et rent hjerte uten Jan Thomas i resten av min alderdom!
Forfatteren Barbara Ehrenreich har skrevet "Smile or Die" som et oppgjør med forestillingen om at individet selv har ansvaret for sin egen skjebne, og at alle problemer kan løses ved hjelp av positiv tenkning.
Her er Barbara Ehrenreichs foredrag på YouTube.com om dette temaet. Foredraget er illustrert av RSA Animate. Takk til bloggen Virrvarrs roteloft som var stedet der jeg ble oppmerksom på dette foredraget!
En god bok forlanger leserens oppmerksomhet, og en god leser er villig til å skjenke den det. Det mener ihvertfall jeg. ;-)
Kun sammensatte, og her er et lite utvalg: Minnepenn,flatskjerm, kontaktlærer, fotobok,varmepumpe og rusbrus. Kommer nok på flere, men verre å komme på ord som ikke er sammensatte.
"De vise" er vel ikke akkurat en direkte oversettelse av "philosopher"?
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Rose-Marie: Ja, magefølelsen må en følge! Om vi styrer klar av alle bøker med pung, fitte, nigger, milf osv. i tittelen, tror jeg mange gode leseopplevelser venter oss.
Tross alt; om en forfatter har skrevet ei virkelig god bok, som kan stå på egne bein, trenger han vel ikke fornedre seg til å bruke tittelen som sjokktaktikk for å selge mer... Slik er det iallefall i min drømmeverden ;)
I tillegg til mange av titlene som er nevnt, står Potensgiverne høyt på lista.
Mot boken? Nei, det vet jeg ikke, den har jeg ikke lest. Men mot navnet, navnet før jeg har satt det i sammenheng med bokens innhold, jo, det må jeg si jeg har. Men det er fordi, vel, navnet er blitt utvannet. "Den siste Mohikaner", "Den siste viking", "Den siste tempelridder", "Den siste magiker", "Den siste revejakta", "Den siste vinteren", "Den siste striden", "Den siste pasienten", "Den siste dansen", "Siste dag i Twisted River", aaaaaaaaagh, og det finnes sikkert et flerfold flere! jeg får nesten spasmer.
Bibelen..
Vanskeligere å huske dårlige titler enn gode, men har et par.
"Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" (kitsjalarmen går!) "Gråt elskede mann" (JESUS!)
noen bedre?:)
Gratulerer med 7500 bokelskere. Det var litt av en suksess!
Gratulerer også med å ha fjernet reklamebanner øverst på siden. Den på venstre side er helt OK, men den øverst var forstyrrende, synes jeg. Særlig fordi den er koblet til Google og kommer opp med merkelige reklamer på ulike språk avhengig av hvor i verden jeg kobler meg opp. Sist ble jeg tilbudt massasje i Bucharest.
For øvrig altså: Et glimrende nettsted til stor glede!
Jeg skrev vel ikke at du skrev for å briljere,men at du kunne oppfattes sånn. Oppfatter Bokelskere som et "samfunn" hvor takhøyden er stor og det finnes folk av alle slag, høyakademiske og selvlærte. "Alle skal få"- som det heter :), men noen ganger må en moderere seg.. Det gjelder selvsagt andre veien også; jeg synes for eksempel diskusjoner på høyt plan er interessante å lytte til eller som her - lese. Av og til deltar jeg. Er fremmedordene mange og den akademiske ordføringen høy, prøver jeg å legge listen der ( Får det ikke alltid til, men jeg lærer av det).
Du har sikkert veldig mye å tilføre her i forumet og jeg håper du fortsetter med det, men kjenn ditt publikum, slik at du ikke snakker over hodet på dem;) For i bunn og grunn handler det vel om å nå frem med et budskap..
Jo lenger legevitenskapen kommer, desto sykere blir vi.
Det lød en kort harkelyd før spyttklysen virvlet gjennom lufta, rundt sin egen akse og landet på Harrys bryst. Harry så ned på T-skjorta si. Den snussvarte spyttklysen hadde lagt seg tvers over o-en så det sto Snow Patrøl.
Selvfølgelig er terningkast subjektivt, men jeg synes det blir feil dersom en leser som i utgangspunktet ikke liker en sjanger skal sette lave terningkast,- fordi sjangeren ikke fenger akkurat denne leseren.
Det blir det samme som når en klassisk interessert (og kun det) musikkjournalist anmelder rockeplater eller konserter, - og slakter dem alle.