Bokelskere.no

Jeg synes det fins mange interessante og inspirerende boklister her inne, men én type, nemlig Lest i 2010 og lignende, blir veldig lite opplysende om noe som helst unntatt for den som har lest bökene... Hadde det värt mulig å gjöre et skille mellom lister som faktisk har et tema og disse, så de ikke dukker opp hele tiden overalt? Hilsen en som kanskje er litt for pirkete

Ettersom mange vet at jeg leser mye, får jeg ofte spørsmål om jeg lest den eller den boken. Og da kan jeg stolt fortelle at det har jeg gjort, og den boken var etter mitt syn noe av det elendigste som noen gang skrevets. Med andre ord jeg blir ikke flau over å ha lest dårlige bøker, de er jo også "pensum", uten de ville du ikke kunne skille på godt og dårligt håndverk/skrivekunst.

Bok jeg er flau over å ha lest? Så morsomt spørsmål!!! Skal vi se... skal vi se... hmmm... tja... - Nei, det har jeg visst så til de grader fortrengt! Men jeg husker en episode i min grønne ungdom, da jeg hadde lånt en nyutkommet Faldbakken-roman på biblioteket, og satt og leste den på toget til Oslo. Så satte det seg en kar på plassen ved siden av meg - og begynte å konversere meg der jeg satt med nesen ned i boken. Og akkurat hadde oppdaget at den boken (jeg husker ikke tittelen) var spekket med erotiske fantasier om hva hovedpersonen gjorde eller ville gjøre med kona si mellom laknene. "Hva leser du?" spurte sidemannen. Jeg løy på meg en "trygg" tittel. Hvorpå fyren interessert rakte ut hånden for å ta boken nærmere i øyesyn. Dette er så lenge siden at nabokupeen var røykekupé - og intermessoet ble avrundet ved at jeg flyktet rødmende inn i tåkehavet på den andre siden av svingdøren, for å unngå dobbelteksponering av min kombinerte løgn og skam.

Jeg er sluttet å rødme nå, heldigvis.

Dette minner meg om noe Alberto Manguel sa noe om i en av sine bøker. Når man er ute blandt folk og leser, feks på T-banen eller på kafe, så vil man ikke bli sett med hva som helst. Da er valget av lesestoff like viktig som valget av sko eller jakke, dersom man er en Leser, en bokperson. Snart skal jeg på ferie, og har sørget for å ha en riktig stilig jakke å reise i, samt Shakespeare og Dickens som lesestoff. Dan Brown leser jeg hjemme. En jul da jeg var ung fikk jeg en Nancy Drew bok i gave fra en perifer slektning (en ung jente i familien et sted fikk Hardy-guttene, de er umulige å skille fra hverandre når de er innpakket). Den ble lest i smug på gutterommet og var jo vel så spennende som Hardy-guttene, men det måtte ingen få vite.

I påsken for et par år siden var det et par bekjente som virkelig insisterte på at Stieg Larsson var god lesning, og at jeg burde gi bøkene hans et forsøk, til tross for at jeg ikke i utgangspunktet er tiltrukket av krim-sjangeren overhodet. Så - på sørlandsbanen satt jeg og leste Menn som hater kvinner, og fant det - beklager - helt utrolig begredelig. Jeg innser mine preferanse-begrensninger og tar nok aldri en populærkrim-anbefaling for god fisk igjen, hehe.

Kjenner (naturligvis!) igjen det der med "ventelisten" som vokser fortere enn jeg rekker å lese - men sukk ikke så tungt: tenk så FORFERDELIG om det en dag skulle TATT SLUTT - at du hadde lest ALT som var verdt å lese? Det er jo FANTASTISK at det alltid (får vi håpe!!!) vil finnes MASSE bøker å kaste seg over - vi burde heller sende opp fyrverkeri og juble vilt så lenge ventelisten vokser!

:-D

Psyk, utrolig, fengende, genialt gjennomført, LES!

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre.......

JA, tenk å sitte i helvete og bare ha The Secret å lese på, DET hadde vært hælvete det, for ikke snakke om toppen av ironi. Tenk deg til til fremgang liksom, litt bortkasta når man er i helvete.

Synd at du ga opp midt i! Bok nr. 1 har et nokså tungt parti på midten, men så kommer den seg så til de grader på de to hundre siste sidene. Bok nr. 2 er mesterlig! Så daler det litt og så stiger det litt, men alt i alt synes i alle fall jeg at det har vært spennende lesing. Tro det eller ei! ;-)

Jeg synes spørsmål rundt om det ville vekket like mye oppmerksomhet dersom en kvinne hadde skrevet det samme, er en fullstendig avsporing av debatten. Hva har dette med Knausgårds bøker å gjøre? Sånn egentlig?

Mye (jeg sier ikke alt, men mye!) av den såkalte selvgranskende kvinnelitteraturen opplever jeg for øvrig som nokså selvforherligende i forhold til kvinnerollen, og som forsvar for kvinner og hva de har lidd opp gjennom historien. Sier jeg ... og jeg er kvinne selv ... Derfor leser menn sjelden såkalt kvinnelitteratur, og det er synd!

Så dypt som Knausgård borrer i seg selv i disse bøkene, er det få som har gjort før ham. Han er nådeløs mot seg selv. Her er det ikke mye selvforherligelse ute og går. Jeg oppfatter ham i alle fall ikke slik. Og han har dessuten maktet det kunststykke å få kvinner til å føle at det han skriver om ikke bare angår menn, men også kvinner! Dermed er det ikke så interessant om forfatteren er en mann eller en kvinne. Synes jeg ... ;-)

Hvis du holder musepekeren over "din side" i toppmenyen skal det nå komme opp undervalg slik at man kan komme direkte til boksamling/profil/bokorganisering.

Undermenyen ser slik ut:

Si fra om noen opplever at denne ser annerledes ut i sin nettleser.

Jeg har med stor interesse fulgt diskusjonen som har gått på en annen tråd, hvor spørsmålet har vært om Nobelpris-litteratur er for tung. Dette ansporet meg til å finne ut hvor mange Nobelprisvinnere jeg selv har vært innom, og jeg endte da på 36 forfattere (og selvsagt atskillig flere bøker av disse forfatterne).

Jeg ble for øvrig temmelig overrasket over hvor mange navn det var på listen over Nobelprisvinnere jeg faktisk aldri har hørt om. Mens mange forfattere har blitt stående som "klipper" etter pristildelingen, og som "alle" vet hvem er, er det andre som har blitt glemt. Hvorfor kan man jo lure på. Ble bøkene for spesielle? Overlevde de ikke tidens tann? Kom det aldri noen flere bøker fra samme forfatter? Eller er det mine kunnskaper som rett og slett er mangelfulle? Jeg er åpen for det meste!

Jeg ønsker altså anbefalinger av bøker skrevet av de mindre kjente Nobelprisvinner-forfatterne.

Jeg har tidligere svart på denne tråden og utdypt hvorfor jeg leser, men etter litt ettertanke har jeg noe å tilføye.

Har tilbragt dagen sammen med min søster. Vi snakket løst og fast om familie, dette og hint og kom etterhvert inn på min nevø, som har autisme. Ulike dietter og forskningsprosjekter angående autisme ble diskutert, før min søster sa noe klokt. Hun kunne fortelle at det aller viktigste hun har gjort for sin sønn, er å lese høyt for han. Min søster og min nevø har lest og diskutert, og gjennom bøkenes verden har min nevø fått en større forståelse for andre menneskers sjeleliv og handlinger. Dette har igjen fått han til å fungere bedre sosialt, siden han har blitt forberedt på ulike sosiale situasjoner som kan oppstå. Lesing kan med andre ord være, ikke bare fornøyelig og lærerikt, men også livsviktig.

Det kommer litt an på boka en leser. Ikke alle har like mange sider. Det skjønte jeg da jeg begynte å lese Arto Paasilinna ;) Før leste jeg bare tjukke bøker og det tar tid, ikke at jeg leser så mye nå heller (i forhold til mange andre), men du kan lese tre små istedenfor en stor hvis antallet er viktig :) Jeg prøvde å foreslå at sideantall skulle telles, men det ble visst ikke tatt seriøst :(

Har akkurat mottatt Tre- i en bok og lurer på om den teller som en eller tre ;) Det er Paasilinnas "Harens år", "Den ukjente mølleren" og "De hengte revenes skog" i en´ innbundet utgave. Gleder meg forresten til å begynne på den/ de. Må først gjøre meg ferdig med "Twisted River" av John Irving, og det vil ta litt tid.

Jeg tror ikke det finnes noen bøker der...

Jeg var litt usikker på hvilken av de 30 trådene jeg skulle henge meg på - derfor postes denne kommentaren et par steder.

Etter å ha sett mange kommentarer til denne boka, er det åpenbart at det foreligger en del ubrukelige lydbok-versjoner som har ødelagt denne litterære perlen for mange lesere.

Selv leste jeg denne boka konsentrert over 2 dager. Den er nå blant mine favoritter.

Hvorfor?

1) Forfatteren evner å skildre menneskelige tragedier med glimt i øyet og likevel med en unik nærhet til lidelsen.
2) Forfatteren velger ulike fortellerstemmer og overgangene mellom disse er meget godt orkestrert.
3) Boka er original i sin fortellerform og kaster med dette nytt lys over temaer og historiske begivenheter som har vært skildret mange tusen ganger før.
4) Boka drives framover både av ulike parallelle historier om menneskeskjebner, men samtidig drives den fram språklig gjennom fargetematikk og en ganske så uvant fortellerstemme.
5) Skildringene er vakre i sin enkelhet og forfatteren velger konsekvent ubrukte og til tider geniale metaforer.
6) Forfatteren dveler ved lidelse og død, uten at dette blir klamt eller sentimentalt. Dette krever et sterkt språk og en mengde fortellermot.
7) Narrativt er romanen en genistrek. Den tilsynelatende enkle fortellingen er komponert som et puslespill, i forvarsler og bruddstykker som skaper et genuint hele. Alle tråder bindes opp til slutt.
8) Tematisk må denne boka fascinere de virkelige bokelskerne her inne. Dette er en fortelling om ord, og hvilken kraft som ligger i ordene.

I sum var dette en flott leseropplevelse.

Hvis jeg har en dårlig dag og befinner meg i en gjennomsnittlig norsk bokhandel kan jeg føle at jeg allerede er i helvete, når jeg ser hvilke bøker de velger å stable i paller for å friste det norske folk, og hvilke som støver ned i hyllene.

Coaching-bøker fra Midtvesten hvor alle svar er Jesus. Og den allvitende på omslaget har tommelen opp og hvitlakerte tenner.

Hva med et venteværelse full av bøker fra Nobelprisvinnere!!! (var bare nødt hehe)