Bokelskere.no

Jeg kan ikke se at du banner i kjerka her. Ei bok er ikke lenger nødvendigvis ei bunke papirark, men et åndsverk som kan nytes i forskjellige formater, deriblant e-bok, lydbok og papirbok. Som den bokelskeren jeg er, elsker jeg gode bøker i alle disse formatene, selv om jeg er litt for utålmodig til å høre særlig mange lydbøker.

Jeg ser at dette kommer til å bli veldig langt, så jeg deler innlegget i to deler, en som tar for seg e-bokas framtid, og en som handler mer konkret om mine erfaringer med lesebrett.

E-bokas samtid og framtid

Akkurat nå befinner vi oss i ei brytningstid, der papirboka fortsatt er desidert størst, mens folk ikke helt veit hvordan de skal forholde seg til de andre formatene. Jeg trur papirbøker vil dominere i mange år framover, men det er likevel ingen tvil om at e-boka er kommet for å bli. Min spådom er - ikke særlig originalt - at e-bøker sakte men sikkert vil øke i popularitet framover, og at e- og papirbøker vil eksistere side om side i all overskuelig framtid. Akkurat hvordan styrkeforholdet vil være om ti-tjue-tretti år, vil jeg imidlertid ikke forsøke å gjette på. Klokere menn enn meg (les: Jon Bing) har forsøkt før, med tildels ganske fornøyelige resultater.

Fortsatt oppfatter de fleste papir som det naturlige mediet for boklesing. Dette kan imidlertid endre seg ganske kjapt, etter som flere og flere prøver lesebrett. Jeg vant mitt første lesebrett (en Sony PRS 505) for litt over et år siden, og har brukt en Kindle parallelt med dette i litt over et halvt år. I starten føltes det veldig unaturlig å "bla" med knapper. Nå tar jeg meg sjøl i å leite etter Kindles ordbok-funksjon når jeg leser papirbøker. Få av oss tenker veldig mye over hvordan ei papirbok føles i hånda, akkurat hvordan vi blar i den og hvordan sidene krummer seg avhengig av hvor langt vi er kommet i boka. Leser vi ei god bok, "forsvinner" mediet for oss, og bare innholdet absorberes. Etter litt tilvenning skjer dette også når man leser på lesebrett.

Jeg trur Buset har veldig rett i det sitatet du har plukka ut her. Vel og merke dersom digitaliseringen av bokbransjen gjøres på riktig måte. Her i Norge går ting veldig treigt om dagen, bla. fordi politikerne ikke har skjønt at ei bok er ei bok også i elektronisk format, og derfor insisterer på å diskriminere e-bøker gjennom å momsbelegge dem. Dette er et kjempeproblem for den norske bokbransjen, og en gavepakke med rosa sløyfebånd til Amazon.

Det er nok ingen trussel. Lenge etter den elektriske gitar, lytter vi fortsatt med stor glede til aukustisk musikk. Folk viser stolt frem sine platespillere fra åttitallet. Det er ikke bare nostalgisk gnieri, men et tydelig tegn på høy interesse og musikkfaglig autoritet. Kanskje vil bokhyller i fremtiden være for litterater det LP-spillere i dag er for musikere?

Kan ikke si akkurat hvordan jeg velger, men jeg "kjenner" fort om en bok er 3 eller 4 for meg. Akkurat som om den er 1 (dritdårlig) eller 2 (litt mindre dårlig, men fortsatt ikke spesielt god), eller 6 (superduperfantastisk) eller 5 (veldig god, mangler bare det lille ekstra), for å sette det på spissen. :) Men det er jo mitt system og mine tanker.

Etter å ha lest Min kamp 1 - 5 og nå startet på Ute av verden sitter jeg igjen med ett spørsmål: er Knausgård en god forfatter, - eller er han "bare" en god forteller?

Eller sagt på en annen måte; er man en god forfatter når man ikke "dikter", men bruker sitt eget liv som utgangspunkt?

KOK skriver til tider utrolig godt, - men er ikke det meste av det han skriver tilknyttet virkelige hendelser? (Har ikke lest "Engleboken" så her må jeg kanskje bite i meg det innlegget jeg nå skriver..) Selv om jeg nekter å tro at alt han skriver er en helt "nøyaktig" beskrivelse av fakta, - for hvem i all verden kan huske alle samtaler, tanker og følelser man har hatt i løpet av et liv, - så er hans bøker (med ett unntak kanskje) spunnet rundt hans eget liv. "Ute av verden" ble da den kom ut ikke satt direkte i forbindelse med KOKs eget liv, - men vi som har lest Min Kamp-bøkene ser fort at hans første bok kanskje er like selvbiografisk som hans siste bøker.

Noen som har synspunkter på dette?

I Narvesens boketasje i Stortingsgaten så jeg i ettermiddag en ny "hundebiografi", og da kom jeg på denne tråden!

Boken er av Isabel George og heter The dog that saved my life. Så ut som det var historier om flere hunder inni der, men det finner du jo ut av, om du er interessert! Søkte opp boken på bokelskere.no nå, og ser at både innbundet og paperback er utgitt i 2010.

Jeg har laget et script i PHP som henter ut en liste over de bøkene man leser. Du finner scriptet her:

http://hessel.no/fetch_leser_eksempel.zip

Scriptet kan bl.a. brukes i sidestolpen i Wordpress, eller hvor som helst ellers.

Har du sansen for språk-morsomheter kan du jo sjekke ut bøkene til Stewart Clark. Den første heter Broken english spoken perfectly, og det finnes to til også.

Eksempler:

Norsk turist, på full fart inn i sjåførsetet i London-taxi: “Oh I’m sorry, you see in Norway the rat is on the other side”!

“But didn’t you have pigs in your decks?” (programleder Odd Grythe, til amerikansk gjest som klaget over glatte veier)

“I am in the beginning of my period…” (nyutnevnt kvinnelig dansk minister)

*“Thank you for the mess.” (Kjell Magne Bondevik etter gudstjeneste i Brasil)

Jeg har lest alle sammen, og jeg har hele tiden hatt det inntrykket at alt han skriver, er noe som MÅ fram, for at han skal kunne komme videre i livet sitt. Jeg tror rett og slett at han ikke klarer å skrive om noe annet før han har skrevet og bearbeidet alt som har skjedd hittil i livet.

Jeg hører ikke på musikk mens leser. For det første får jeg ikke med meg det som skjer rundt meg hvis det er en fengende bok, og for det andre får jeg ikke med meg boka hvis det er musikk som griper meg. Den ene opplevelsen stenger den andre ute altså.

Du kan bare gi én stjerne til hvert innlegg - så den stjernen som stod der fra før, var nok en du hadde gitt selv tidligere. Og ved å klikke på nytt da, angrer du, og "tar tilbake" stjernen igjen. (Hender jeg glemmer sånt jeg også. Men ved å holde musepekeren over stjernen, kan du se et lite ikon, rødt med minustegn eller grønt med plusstegn, over stjernen. Det indikerer om et klikk fra deg vil gi en stjerne i minus eller en stjerne i pluss.)

Sikkert greit at det bare kan gis én stjerne pr. innlegg - det forhindrer at vi ender opp i en veritabel stjernekrig her inne...

:-)

Det er eg heilt enig med deg i, bøker er noko av det flottaste ein kan dekorere heimen sin med, men då fortjenar dei å bli opna og bladd i ein gong i blant, og ikkje spinne ut i gløyma.

Jeg finner feil i bøker hele tiden. Noen bøker har så mange av dem at jeg får lyst til å finne frem rødblyanten og sende resultatet tilbake til forlaget.

;-) Jeg må smile når jeg leser innlegget ditt. De langt fleste diskusjonene her ender heldigvis ikke slik som at "smaken er som baken". Jeg håper ikke det i alle fall. På de fleste trådene synes jeg at jeg lærer noe jeg ikke visste fra før av, får ideer til bøker jeg skjønner at jeg absolutt MÅ få med meg etc.

Men i akkurat DENNE tråden problematiseres det at noen diskusjoner ender med "smaken er forskjellig" eller "jaja". jeg klarer i grunnen ikke å la meg hisse opp eller bli satt ut av dette. Mange ganger må man bare innse at man verken klarer å få andre til å endre syn, eller er villig til å endre syn selv. Er ikke det helt fair, da? At det noen ganger er slik?

Jeg synes faktisk det er veldig ok at en diskusjon kan ende med at "jaja, vi lesere ER forskjellige, og det finnes åpenbart ingen fasitsvar" etc. Da viser man faktisk de andre at man respekterer deres syn, selv om man er saklig uenig. Dette kan også være et uttrykk for at man ikke kommer videre i diskusjonen, og at det er like greit å gi seg mens leken er god.

Virkelig morsom blir imidlertid en diskusjon når partene beveger seg mot hverandre og evner å åpne hverandres øyne. Men da tror jeg kanskje ikke dette forumet er det rette. Jeg tenker at skriftlige mailer i en diskusjonstråd så lett kan bli misforstått, og det er ikke så lett å korrigere dette midt i kampens hete. Spesielt gjelder nok dette når det er mange deltakere på en tråd, og det kanskje er litt tilfeldig hvem man velger å svare - og det får som konsekvens at den man har valgt å svare nærmest føler seg angrepet. Mens innlegget kanskje mer var ment generelt til alle deltakerne ...

Det verste - og det ser man jo fra tid til annen her på dette nettstedet - er når folk begynner å angripe hverandre, komme med karakteristikker og andre usakligheter. Det bør man kunne unngå. Saklig uenighet er greit, men man bør også la det bli med det. ;-)

Egentlig er det ikke særlig overraskende: smak er både vrient, og ikke minst omstridt å diskutere generelt, og bort i mot umulig å overbevise andre om spesielt...

Jeg sier ikke at man bør la det ligge, kun at det er høyst forståelig (at man lar det ligge).

En annen ting er at det er svært krevende å diskutere smak, fordi man da rett og slett støter på ulike måter å tolke tilværelsen på, og dermed befatter man seg med noe som er meget dyptloddende og personlige