Bokelskere har nå plassert 652.810 bøker i virtuelle bokhyller her inne.

Hvis en gjennomsnittlig bok er 2,5 cm tjukk ville bokhyllene krevd en vegg på 13,75 km.

Plasserte man bøkene oppå hverandre hadde de rukket halvveis opp Galdhøpiggen :-)

Vel, det tok meg under et døgn å lese ferdig denne vanvittige romanen av "Lars Kepler" på 528 sider. Kom hjem med den fra biblioteket i går ettermiddag, - tyv- startet allerede lesingen i lesekrok på biblioteket.Fortsatte å lese utover kvelden og klokka ble rundt tre i natt da jeg krøp til sengs og jeg startet lesingen igjen i formiddag (har ferie for tiden..).KAN ANBEFALES!!!!!!!

Men ler vi ikke for å ufarliggjøre alvorlige temaer?

Det er rimelig fornøyelig å lese hvordan du anklager Erling for å anvende hersketeknikk og at han "brukte et helt avsnitt på å prate nedlatende om meg". Hvorfor er dette morsomt? Jo, for du har selv plukket fire avsnitt i samme tjeneste, dine ord oser av (nåvel, dårlige) forkledde fornærmelser. La meg få stille deg et spørsmål: Du omtaler deg selv som språkelsker, men fordømmer Hamsuns Victoria som "særdeles svak litteratur", tross bokens vakre formuleringer, og fordømmer Jon Fosse som en voldtekstmann av det norske språket, gir ham terningkast én - og her snakker vi om en som ofte regnes som Norges største nålevende produsent av litteratur, roset spesielt for sin språkføring. Hva slags språk er det igrunn du liker?

"Hatlister" kan være morsomme de, men her skulle vi gjerne hatt noen saftige begrunnelser, da kan slike lister bli virkelig interessante! Hva er det som gjør Is-slottet til en bok man bør holde seg langt unna? Hva var det med psykologihistorieboka som gjorde at du ikke syntes den hadde noe verdi for deg som student?

Google translate tenkte jeg faktisk ikke på, datamaskinen er ikke akkurat mitt foretrukne domene, hehe.

To problemstillinger melder seg for min del ved bruk av dette som eksempel, det ene er at "utvikling og forherligelse av intellektet" i Fascist-Italia foregikk på falske premisser siden staten også der sto fritt til å sensurere og kontrollere den informasjon som var tilgjengelig for folket, og for det andre har det alltid vært en utfordring å plassere nazismen/fascismen på høyre-venstre-aksen, da de har elementer hentet fra ytterste høyre så vel som fra sosialismen.

"Hovedproblemet" mitt, om man skal kalle det dèt, jeg fyrer meg aldri opp i diskusjoner som foregår via en bredbåndskabel (ei heller i det virkelige liv, når jeg tenker meg om), er likevel at du nærmest avfeier den eventuelle sammenhengen som en tilfeldighet utelukkende ved å slippe løs en faktaopplysning, her et italiensk slagord brukt under fascismen, noe som kan virke imponerende og avskrekkende, men som i grunn ikke sier noe som helst så lenge det står for seg selv, annet enn at dette var et slagord brukt under fascismen.

Det er riktignok en vanskelig debatt, men man må i det minste begynne i riktig ende. Ikke meningen å være krass her altså, bare mitt syn på denne typen diskusjonsteknikk :)

Her spør du et farlig spørsmål, gitt. Det er alltid skummelt når politikk kommer på banen ;)

De fleste av vennene min er venstre-velgere og de leser også en god del bøker. Naturlig, kanskje, siden de fleste av dem er lærere. Vil min erfaring så kunne brukes som bevis på at den ovenfornevnte påstanden er korrekt? Neppe. Generaliseringer i seg selv sier jo ikke noe om den enkelte person og dens forhold til bøker.

Egentlig synes jeg det er ganske dumt å prøve på å finne slike skiller mellom venstre og høyre, arbeider eller akademiker, kvinne eller mann, ung eller gammel... For meg er noe av det beste med denne siden nettopp at disse merkelappene ikke betyr noe. Her diskuterer alle med alle, og godt er det.

Det skyldes vel at vi som leser mye blir så kloke ;-D

Jeg er veldig glad i å kunne bytte bøker eller selge dem videre og jeg vet at det ble startet en tråd om dette her tidligere, men den er så vanskelig å finne igjen. Hadde det vært mulig å laget det til sånn at en sånn tråd blir lettere å finne igjen, evt. hatt en funksjon hvor du kan søke i diskusjonene? Det begynner jo å bli ganske mange etterhvert...

Mi trapp

Du er ei trapp eg trør i, ei trapp frå hit til dit, ei tretrapp, lagd i tre, eit trinn om gongen eg tek nok ikkje to, for ho er så svær ei trapp og nytast må den jo. Så eg trippar aktsomt og heisar mine kne eg snur meg og seier til deg du trapp har gjort meg stor ser prestisje, ser meg oppe, fjernt fjernt derned. Opp det går av eigen kraft eg slit meg sveit i trappetrinn så fint i trappetakt opp frå stovegrind så kvifor langsiktig. Når varsomt vere med. Difor så oppriktig å ta deg steg for steg

Først og fremst; du er veldig modig som tør å stille dette spørsmålet. Beundringsverdig, rett og slett ;)

Som Merethe likte jeg delene der dødsleiet beskrives best. Kanskje det kommer av at denne delen av teksten føles mer sammenhengende og samtidig mer kjent ut(for meg). Liker også rytmen du får til i avsnittet der du skriver om klokken som tikker.

Den parallelle historien fungerer ikke like godt for min del. Spesielt delen der du skriver om ønsket om et barn, det avsnittet henger liksom ikke helt sammen med resten av teksten. Når det er sagt likte jeg tematikken - for er det ikke ofte slik at en i et forhold vil framover, mens den andre holder på fortida?

Håper dette innspillet kan hjelpe, lykke til med skrivinga!

Ja! Bokelskere.no inspirerer til lesing og gir en unik mulighet til å se innholdet i bøker fra flere sider. Har fått mange flotte tips her, gode diskusjoner, kommentarer ... det eneste som er litt dumt, er at kona mi blir litt sjalu

Jeg legger "skal lese" bøker i bokhylla hvis jeg faktisk eier boka, men ikke har fått lest den enda. Det som plager meg mer er at "ønsker meg" ser ut som juks. Jeg trenger denne funksjonen for å huske bøker jeg skal skaffe meg, men synes det er fryktelig dumt at boka registreres som en av bøkene jeg har i bokhylla.

Alle forfatterne du nevner over er folk som har lest mye litteraturvitenskap innenfor en tradisjon der «forfatteren er død», en postmoderne tradisjon der tekster ikke kan sees som et produkt av en forfatter, men noe som må leses «for seg selv».

Jeg ser på romanprosjektet til Knausgård og Espedal som forsøk på å bryte det litteraturvitenskapelige tabuet ved å skrive så «tett» på seg selv at man ikke kan holde forfatteren ute av teksten lenger.

Knausgård er full av henvisninger til «På sporet av den tapte tid», der Marcel Proust også skriver om en person som heter Marcel og som har vokst opp der han har vokst opp.

Espedals «Gå» er full av henvisninger til Roussaus "Bekjennelser" - boken der den franske filosofen forsøkte å skrive alt om seg selv. (Mange forskere mener Bekjennelser er begynnelsen på både selvbiografien og den moderne romanen.)

Jeg leser de personlige romanprosjektene som et litteraturvitenskapelig prosjekt der forfatterne forsøker å snu en trend der det har vært om å gjøre å skrive tekster som er lengst, lengst borte fra seg selv som person.

På mange måter er det litt "tilbake til modernismen" over romanprosjektene, siden både Joyce, Proust og Woolf bruker seg selv aktivt i tekstene.

Jeg tror ikke noe «må bli ekte» fordi man tar utgangspunkt i reelle opplevelser, og jeg tror ikke det er noen snarvei. Det er ikke som om alle selvbiografier og dokumentarer har nerve, sjel og sug selv om de er basert på en sann historie.

Enig Anja, denne nettsida er utruleg inspirerande på fleire måtar. For det første motiverar den meg til å lese meir bøker, sidan eg synes det er svært artig å kunne kryssa av "har lest" når eg er ferdig med ei bok. Det er ei av dei små gledene i kvardagen som gjer den hakket meir morosam ;)

Vidare synes eg det er utrulig interessant å kunne diskutere bøker med andre bokelskere. Få anbefalingar, gi anbefalingar tilbake, oppdage nye sider med bøker ein har lese, ja også i ny og ne krangle litt med håplause kverulantar.

Eg har også byrja å bli meir merksam på setningar, sidan eg stadig vekk er på utkikk etter nye gode sitater eg kan kople til bøkene eg les.

Også eg har fått svært mange gode anbefalingar frå andre bokelskarar. Fosse og Paasilinna, som du var inne på, er blant desse, ja også nemnte jo du Umberto Eco her om dagen, som eg så smått har byrja på no, ikkje dum han.

Det er også fleire genrer som har åpna seg for meg på ein ny måte. Skodespel og lyrikk, var to genrer eg ikkje hadde vore så mykje borti før, men som eg no lese til stadighet.

Eg har også fått eit nytt syn på grafiske romanar, og funne ut at teikna litteratur er meir enn Pondus og Nemi (sjølv om eg er glad i desse og). Sandman, Bone og Preacher er tre av dei mest fengjande seriane eg har vore bort i, og desse hadde eg nok ikkje oppdaga utan denne nettsida.

Da jeg fant denne herlige nettsiden var min første tanke: endelig kan jeg lage meg en slags orden over bøkene jeg har lest. Jeg brukte mange timer (dager!) på å lage meg et eget system og var i grunnen fornøyd med det. Etter hvert begynte jeg å bli nysgjerrig på diskusjonene og det var først da jeg våget meg inn i dem, at nettsidens fulle verden åpnet seg. Her kunne jeg endelig diskutere med likesinnede og endatil bli inspirert til å prøve noe nytt innenfor litteraturens verden!

I løpet av de siste ukene har dere medbokelskere fått meg til å lese bøker jeg trolig ellers ikke ville lest. Etter anbefaling har jeg lest McCarthys The Road, Murakamis Etter Skjelvet og to bøker av Paasilinna (Harens År og Kollektivt Selvmord), alle ga meg lyst til å lese mer av de respektive forfatterne. Kjetil Hopes liste ”Bli en kultursnobb på under tusen sider” har ført meg til Hundehjertet og Ivan Iljitsj Død (tusen takk også til den som nevnte bokhylla på nb.no)og jeg har møtt en forfatter som allerede er blitt en favoritt; Jon Fosse. Har lest skuespillet Nokon Kjem Til Å Komme og romanen Naustet de siste dagene. Fantastisk! Trodde Fosse var alt for sær for meg, men den gang ei. I dag har jeg vært på den lokale bokhandelen for å bestille Andvake, i tillegg til ei bok av Bill Bryson jeg har blitt anbefalt. Tusen takk til alle som har bidratt til min utvidede horisont!

Nå til poenget; hvordan har du blitt inspirert av andre bokelskere?

Observasjonane er presentert veldig matter-of-factly, og viser derfor veldig effektivt den systematiske undetrykkinga til Israel overfor Palestina. Den offisielle taktikken verkar framleis vera å bryta ned palestinsk motstand til dei vil gi opp og overlata landområda til Israel, og dette skjer fulstendig oppe i dagen. Ok, den er partisk, men jøye meg, ein kan ikkje anna enn å bli sjokkert og endå meir opprørt over Israel etter å ha lest denne boka.

Det kan hende det at det er eit lite konkuranseinstinkt der, men for all del må det ligge noko bak for å kunne drive slik "sport". Poenget er vel meir at eg gledar meg over litteratur. Kanskje litt stolt det kan du ha rett i hehe, men når ein jobbar hardt for noko eller mot noko mål så er det deilig å få litt for det utan at det eigentleg har noko å seie i prinsippet.. Men eg har slutta å lese så mykkje som eg gjorde før, eg er lenger ikkje avhengig av dette "jaget", no for tida har eg like stor interesse av å diskutere litteraturen framfor å lese så mykje..