Nå har det blitt mange flott dikt her inne og takk for det. Jeg har latt meg imponere av Ditlefsen og Hauge og skal gå til innkjøp av diktsamling fra dem.
Det har vist seg at det er mange her inne som er har et forhold til poesi og jeg vil tro at mange også skriver litt selv.
Det hadde vært veldig spennende om dere ville legge ut et dikt eller flere som dere selv hadde skrive.
Her kommer et fra meg:
LYTTE
Vi er alle født med to ører og en munn,
og du trodde vel ikke det var uten grunn.
Et godt råd på veien er verdt å ta med,
og er du enig så skal jeg gi deg det.
De fleste snakker mer enn de lytter,
prøv å se hva som skjer hvis du bytter.
Du blir klok, du blir vis og får mer informasjon,
enn dem som ikke tror ørene har sin misjon.
Vi er alle født med to ører og en munn,
og nå vet du at det har sin grunn.
Viser 76 svar.
The land of fear
I'm living in the land of fear
my vision's blind and black
there are no love and pleasure here
the old thoughts are coming back.
I know them - every one is clear
still forgetting all the time
to welcome every pain with care
so they disappear and die.
gretemor (1998)
Dette var gripende, gretemor.
Hvorfor på engelsk? For å skape en avstand....
Ja, det kan du spørre om. Kanskje heller nærhet enn avstand. Hadde en periode i livet mitt hvor det engelske språket var meg veldig nært og jeg syntes det var lettere å dikte på engelsk enn på norsk.
Kjære landsmenn.
Papirløse fugler trekker som skygger gjennom byen
en flokk med lute rygger som drømmer om å fly igjen
kjenner du medfølelsen spire?
vil du fri dem fra fortvilelsen
vil du kjempe mot fortielsen
om dem som mangler det rette papiret?
La heller hatet slippe frem!
Om det var deg som frøs som dem
ville de le før de gikk hjem
de kaller deg vantro! Grisevenn!
De fortjener ingen hvile.
La oss kriminalisere de som steller sårene
de som teller tårene
samler dem opp og lar dem regne over folk flest så det
salte vannet kan løse opp
papirtynne samvittigheter, skaller av papp
gi dem avskjed på en grå papirlapp
La oss forby å fø de matløse, beskytte de vergeløse,
la oss lage ærlig æreløse lover og gjøre de ulovlige lovløse
Når papirløse fugler trekker som skygger gjennom byen
la oss løse dem fra håpet om rette rygger og vinger som kan fly igjen
fri dem fra drømmen om å lande trygt.
Mvh. Regjeringen Stoltenberg
Her kommer et fra meg, et gammelt et da. Tror jeg var rundt 16 når jeg skrev det... Ser ut til at linjeoppsettet blir feil her, så det får dere bare tåle. Får ikke til å endre det...
FIOLETTE FANTOMSMERTER
Drømmene var omtrent like billige som rødvinen der jeg satt og speilte meg i opprinnelsen, den oppfinnelsen man kaller Tellus. Jeg hadde følt lenge da du kom. Du var ganske pen på den tiden. Du hadde enda ikke latt giften infisere dine lady violet eyes
Jeg var et annet sted, forkledd i de anonymes nasjonaldrakt, bare enda en homo sapiens sapiens med fantomsmerter i hjertet.
Jeg skrev min hemmelige sang den kvelden, men unnskyldte med at jeg var tonedøv. Jeg hadde enda en gang avblomstret der jeg satt i russiske sidegater som elsket med gatelysene mens du ventet på menn i kapper og mørketid
Etterspurt i annen tråd så denne henter jeg opp igjen:-)
Gammel tråd, men nå fikk jeg lyst ... Skriver mest sånn kamppoesi som skal høres, men akkurat dette diktet kan like godt leses, tror jeg.
Flinke piker
Hun krysser Storgata med slepende skritt
og svingende hofter
som har hun en ulmebrann i bekkenet
og bein så tunge av lyst at hun knapt kan løfte dem
ansiktet lyser vennlighet
hendene gestikulerer oppriktighet
øynene ser menneskelighet
og skuldrene styrer unna biler, busser og løpske barn
men fra livet og ned roper hun
VIL!
HA!
DEG!
Jeg vet av erfaring
at hun vet av erfaring
at menn ikke hører kvinners underkropp rope
skritt som dem som nå krysser Storgata gåes ikke av kvinner som vil ha menn
så tunge bein
så ulmende underliv
vises vi bare frem av damer på damejakt
så svingende hofter
så slepende føtter
har bare damer på jakt etter en dame som kanskje bare ser
uskyldige smil og oppriktig gestikulering og flatterende oppmerksomhet
men som – som alle kvinner – hører ulmebrannen knitre svakt
kjenner varmen
lukter svidd kjønn.
Tar jeg ikke mye feil
vil hun stanse skrittene
slokke brannen
ta ansvar
sånn damer ofte gjør
Henter frem denne tråden igjen siden det er så mange poesielskere her inne. I denne tråden har man muligheten til å presentere dikt man selv har skrive.
Det er mange her inne som skriver dikt og det er utrolig gøy om dere vil legge ut egne dikt :)
Å, jeg skrev så mye før. Det er en så fint måte å kommunisere, beskrive, eller hva nå man måtte føle for! (Dette ligger også på dikt.no, i tilfelle noen skulle ha snublet over det før^^)
Vrengt
da du endelig skulle slippe taket i meg og over deg selv falt et tomrom ut fra dette paralyserte universet
vi tok alt vi kunne ta ungdommelig opprørske satt vi med pustende hodebunner sakura,sakura
hvem visste vel noe om etterpåer i ferdigvrengte kroppshjerter
/ vet noen hvordan man fikser linjeavstand? Jeg får bare til enten avsnitt, eller sammenhengende. Det var litt irriterende, for det skal jo egentlig ikke se sånn som dette ut:P
Kjempeartig dette!
Et eget lite dikt:
Å fly alene
Hjertet er en ensom flyger
snart til å stige
snart til å stupe
Hangglider
Kamikaze
Årstiden minnet meg plutselig om et etter-sommerferien-dikt jeg skrev for noen år siden:
Morgen i grenseland
Med sommer i sjelen
og søvn i øynene
står du på perrongen og
stirrer innadvendt ut
i hustrig morgenluft, -
mens rognebærene rødmer
mot deg.
Og så var det tid for august-diktet:
August er moden, mett og mørk
med en fløyelsmyk og fornøyd
ferskenmåne
Det var poetisk og vakkert sagt :-)
Takk skal du ha! :-)
Det var et flott dikt. Det er mye fin poesi, kan ikke selv vise til noe særlig, men fant et jeg hadde liggende fra 1999, da jeg prøvde meg litt.
HJEMKOMST
Når jeg går ut av tiden, er jeg inne i evigheten. Jeg er endelig meg - fullt og helt. Som en elv som mister sitt navn når den renner ut i havet, blir jeg forent med helheten.
Labyrinter
Mauren er rådvill
Den løper vimsete rundt, bytter retning
Hele tiden stoppet av nye hindringer
Likevel vet mauren nøyaktig
Hvor den skal ende opp til slutt
På andre siden av livets forvirrende labyrinter
[ To på trikk ]
Mellom byen og huset ditt
ligger en skinnegang
blanke striper av sølv
i et hav av asfalt
og stryk av brostein
I vognen sitter jeg
du også
Løfter jeg mitt blikk ser jeg inn i ansiktet ditt
løfter du ditt
tør jeg ikke helt
Vi kjenner hverandre ikke enda
selv om smaken av leppestiften din
duften av halsen din
og hånden din i min
er der
Noen har slitt og strevd
helt skinnende render i bakken
kilometer etter kilometer
for at vår ferd skal kunne ende
ved en dør
som vil åpne seg for denne fremmede
og slippe ham inn i deg
Jeg er så glad for at dere legger ut egne dikt. Det er utrolig tøft gjort. Jeg hadde helt vondt i magen når jeg postet innlegget mitt. Det er veldig morsomt å lese hva dere skriver og igjen så er det modig av dere.
Fortsett med det :-)
Mi trapp
Du er ei trapp eg trør i, ei trapp frå hit til dit, ei tretrapp, lagd i tre, eit trinn om gongen eg tek nok ikkje to, for ho er så svær ei trapp og nytast må den jo. Så eg trippar aktsomt og heisar mine kne eg snur meg og seier til deg du trapp har gjort meg stor ser prestisje, ser meg oppe, fjernt fjernt derned. Opp det går av eigen kraft eg slit meg sveit i trappetrinn så fint i trappetakt opp frå stovegrind så kvifor langsiktig. Når varsomt vere med. Difor så oppriktig å ta deg steg for steg
Dette diktet skrev jeg om da jeg mistet et av mine kjæreste kjæledyr. Da min bestevenn leste det, sa han at man kunne lese på lang vei at det var mitt dikt. :)
SKYSCRAPER
One day i got an intuition
I instantly knew that
I was going to lose
My steady rock
For all these years
I cried
Months, fear, love,
all building high
Like a skyscraper
Taller than it should have been
One day i got a phone call
The skyscraper so steady,
had fallen
The normal reaction would be
I cried
Instead it became the opposite
Maybe I am better without
That proudness against the sky.
Jeg gir meg ikke jeg, men fortsetter å holde liv i lenken med et nytt selvprodusert månedsdikt, denne gang til julis ære:
Juli, en doven orgie -
ren væren, mens verden
hviler i vendepunktet.
Så flotte månedsdikt du har! Ser fram til august :o)
Takk skal du ha, veldig hyggelig å høre! :-)
Genialt, e så einig!
Takker! :-)
Og jeg fortsetter med mine egenproduserte månedsdikt! Her kommer juni:
Juni smyger seg
sødmefull og syrinduftende
over nyutsprunget hud.
For noen år siden laget jeg et dikt med ett vers for hver måned, om hvordan jeg opplever de forskjellige månedene. Jeg har tidligere skrevet inn mars og april, så her kommer mai, - selv om årets mai ennå ikke har vist seg fra sin voldsomste side!
Mai er nesten for mye,
et skimrende og irrgrønt skrik
av innestengt lengsel.
Jeg har et lite aprildikt også jeg (og jeg kunne ønske jeg klarte å skrive det inn uten å måtte lage dobbelt linjeavstand for å få linjeskift, - er det noen som kan forklare meg hvordan det gjøres?):
April
er som en pil av lystgass
langs nakne nervegrener
Jeg har nå lært hvordan du får enkelt linjeskift. Når du er ferdig å skrive på en linje trykker du 2-3 ganger på mellomroms-tasten og så enter-tasten. Prøv om du får det til nå. Fine dikt du lager.
Takk for både råd og ros! :-D
Skrev et til. Denne gangen et haikudikt. Skal ikke stikkes under en stol at jeg ble småfornøyd med å ha fått til 5-7-5-takten. :-)
Stjernen begynner
Sin lange reise over
Nattehimmelen
Ingen idé har
Den lille flammen mange
Liv er forandret
Skrev et dikt i full fart for noen dager siden, hvor følelsen av å stå på en startstrek, å vente på noe som plutselig kommer og plutselig er over dominerte.
Det står en
moden løvetann
Venter
Snart kommer
et vindkast
Venter
Så, fly
frø
Landet
Flott at du legger ut dikt du har skrive :-)
For å få linjeskift trykker du ganger på mellomroms-tasten etter ordet.
Og her kommer et lite, selvprodusert dikt om mars:
I mars mykner magen i morgensol
og den sorte kalotten letter.
HVORDAN ER DET MED OSS?
Hvordan er det nå med oss for tiden?
Kan OL være noen pekepinn?
Vi har jo vært en stormakt hele tiden
i gull og sølv og alt vi håver inn?
Men er det sus i serken vår fremdeles
i denne elektroniske kommers?
Vi ser det når medaljene fordeles:
at vi har langtfra sunget siste vers!
Vidèo Jensen
OL-poet
Jei syns mitt dikt er aktuelt.
V.J.
Fant et dikt jeg skreiv på ungdomsskolen og som ga meg toppkarakter :-)
KJÆRLIGHETSSKIPET
Langt der ute der hav og himmel skiller lag
seiler en skute mot morgengryets dag.
Skuten er lastet med kjærlighetens ord,
samt to skippere, ja det er alt som er ombord.
Just har den startet ferden på de store hav
og målet er de løfter som man kjærligheten gav.
Lenge skal den seile da veien frem er lang
og håpet er at skuta når frem dit engang.
Man vet at farer truer slik farer alltid gjør,
men skuta er bygget til å tåle en motbør.
Skipperene er dyktige og kjenner skuta godt
og begge føler ansvar for den oppgave de har fått.
Skulle uhell inntre og true skipets last
vil årsaken granskes og tas med som ballast.
Og mens skuta seiler mot det som er dens mål
vil begge nyte tiden foran kjærlighetens bål.
Når skuta til havn kommer vil de begge gå iland,
sikker på hverandre i kjærlighetens navn.
De kan nå sikker vandre fremtiden imot
trygge på at kjærligheten virkelig har slått rot.
Nydelig Hedvig, skjønner godt at læreren ga toppkarakter og tenker som Ava, tenk å være ung igjen med troen på den store kjærligheten.
Så godt det er å være ung med en ubetinget tro på kjærligheten!
Så flott! Jeg kan se at du var ung da du skrev det; ikke fordi språket manglet noe, - men fordi ingen illusjoner om kjærligheten har fått skraper...
Så sant, så sant hehe, man har litt mer erfaring og andre oppfattninger nå som man har passert 40, enn som 14 åring. Syntes allikevel det var så søtt og det er jo så flott at man kan drømme om kjærligheten sånn når man er ung :-)
WOW, veldig bra. Håper du har mer på lager :-)
...jeg skriver stort sett på engelsk, jeg. Sikkert fordi jeg har bodd i Skottland så lenge. Nå som jeg er tilbake må jeg nok øve meg på å skrive norsk igjen!
Denne skrev jeg for et goth metal Band som heter Lotus. De har faktisk laget sang av den, og det er kult. Goth metal er mørkt, trist, romantisk og overtroisk på en gang. Jeg vet ikke om jeg fikk det til, men siden dere har vært så modige får jeg prøve å være modig jeg også!
Dimensions
She walked through the barren minds - Every thought behind her, only time ahead - She asked him whether she was worth - Anything, to anyone, anywhere.
Forever the savannah, the never ending moor - Are you the Ghost, are you the door - Why don't you care for me any more - Nobody, nonentity.
One dimension, two dimensions, three dimensions, four - One step, two steps, open the door - One... two... three... four - One... two... Step through.
I don't want it, I can't want it - I don't want another life - I loved once, I loved a man - Irreplaceably, exclusively.
With him - One dimension was easy - Funny and carefree - Two was heavenly - With depth. But he and I - We settled for three - Four was the Ghost's - The Ghost elusively.
One dimension, two dimensions, three dimensions, four - One step, two steps, open the door - One... two... three... four - One... two... Step through.
I don't want it, I can't want it - I don't want another life - I loved once, I loved a man - Irreplaceably, exclusively.
One dimension, two dimension, three dimensions, four - I am the Ghost, I am the door - One... two... three... four... - Finished. Endgame. No more.
Wow... så flink du er. Det er ikke mye jeg skriver på engelsk, men jeg syntes det kan være lettere og få sakt ting på engelsk.
Modig du også nå hehe
De skinnhellige
Når Den Onde kommer og henter
de skinnhellige
vil jeg være like i nærheten.
Og de vil vente, skjelvende i sine
avleiringer av for mye koteletter
og brun saus.
Og de vil være så anspente at
navlene vil stikke ut
som tollepinner.
Og når Den Onde samler dem sammen
etter navlene
vil han le nesten som en småbruker
i Sogn og Fjordane
og møte øynene mine
som en bror
P.S: Diktet er ikke ment som refs til noen her inne, men et sted måtte jeg jo plasere det.
D.S.
Det var fint :-) Håper du legger ut flere dikt. Skriver du mye?
Fint Malin:-). Har noen liggende jeg også, men er nok ikke "moden" for å vise dem fram tror jeg....
Dette likte jeg. Det kunne også stått som innlegg i debatten om hva som er god litteratur ;-)
Ikke misforstå, jeg likte debatten - og diktet.
Fint dikt Tonje :-)
Morsomt å lese andres dikt. Tøft at du legger ut, håper du gjør det igjen hvis du har mer på lager :-)
Håper flere hiver seg inn i denne tråden!
Når våre veivalg og våre avgjørelser blir styrt av våre erfaringer, kjører vi som regel alltid videre i det samme spor som tidligere. Det bringes dermed sjelden noe kvalitativt nytt inn i livet vårt.
Som rimsmed ønsket jeg å skrive et lite dikt om dette, og som alle ser, ble jeg etter hvert hekta på rimendingen «ør».
Bordet fanger
Beslutninger om mangt og mye alle sammen tar.
Vi tror de er svært vettuge – vi overblikket har,
men tenker ikke særlig nytt, for vi har en sjåfør
som styrer etter den erfaring vi har gjort oss før.
Skal vi ta en avgjørelse – vi veier for og mot,
og gjemt i sinnet vårt er det en fryktelig despot
som laster opp på vektskålen en stor og mektig bør –
en sum av de erfaringene vi har gjort oss før.
Fra dagen da vi fødes helt til dagen da vi dør –
erfaring på erfaring vi på vektskålen vår lør,
men livet vårt blir fargeløst med gustengrå kulør
når de beslutninger vi tar, har ganske lik valør,
Det er svært vanskelig å snu, for du har en sufflør.
Hans stemmeprakt er kolossal – han snakker i et kjør
og angir retning i ditt liv – en stor navigatør
som styrer etter den erfaring du har gjort deg før.
Du vet helt innerst inn hva du ønsker – hva du bør,
men lever etter gamle normer selv om hjertet blør.
Din frihetslengsel finnes, men den er blitt svak og skjør.
I livet du skal leve, er du ingen fri aktør.
Men det er håp, for du kan endre mye før du dør.
Du kan jo for eksempel bli en vanedesertør
og vrake mye gammelt – du kan bli renovatør,
og møte livet som et barn – som ekte amatør.
Tar av meg hatten :-)
Du skriver dikt jeg liker veldig godt, dikt om livet. Skjønner at du tenker og evaluerer endel. Er så enig med deg i det du skriver.
Synd jeg er på juleferie og ikke har med meg diktboka mi.
Min tantegutt ga meg et dikt igår, jeg får bruke det:
Tante, jeg skreiv ditt navn i sanden, men sjøen visket det ut. Jeg skreiv ditt navn i løvet, men vinden blåste det vekk. Jeg skreiv ditt navn i mitt hjerte og der vil det alltid forbli.
Det var vakkert og det ble noen tårer. Han er 12 år, men om det er kopiert eller hjemmelaget vet jeg ikke. Uansett gjorde det inntrykk :-)
Du skriver dikt jeg liker veldig godt, dikt om livet.
Takk for det! Jeg kaller meg rimsmed fordi jeg liker å formidle et budskap gjennom rim og rytme. Jeg bruker ikke noen språklige virkemidler. Det er det nok av andre som gjør, og det på en mye bedre enn jeg kunne ha gjort det.
Min tantegutt ga meg et dikt igår,
Det var et flott dikt som jeg tror jeg har hørt tidligere. Uansett er han nok en usedvanlig klok gutt som kan finne på å gi deg et slikt dikt!
Eg skulle så gjerne ha visst korsen eg skal gjøre det. Eg skulle skrive meg et nytt dikt og bynte slik:
Det var en gang ei kjerring som hadde det så travelt -
Ja, åssa finn eg ikkje et einaste ord som rime på travelt. Så det blei bom stopp.
Me helsing Vidèo
No kom eg på korsen eg skulle gjøre det. Eg må faktisk skrive diktet på en anna måte:
Ei kjerring hadde så mykje å gjøre
at ho fekk nesten ikkje sett på han Jonas Gard Støre
Men så fekk ho tak i et kvinnfolk fra Polen
så no får ho vaska både blusen og kjolen!
Vidèo Jensen 17. des. 2009.
Det smeller
Huhei hvor det smeller
fra loft og til kjeller
for nå er det Vidèo Jensen det gjelder!
Dette diktet skrev jeg til meg selv da jeg fylte 60 år.
Flott dikt. Kommunikasjon er ikke lett. Prøv det den som vil!
Kommunikasjon
– Jeg trenger omsorg,
sa hun.
Men hun sa det ikke.
– Jeg har behov for at noen bryr seg om meg,
tenkte hun.
Men hun tenkte det ikke .
Hun følte seg avvist.
Men hun følte det ikke.
«Se nå til å ta den jævla oppvasken».
– Jeg har behov for respekt,
sa han
Men han sa det ikke.
– Jeg trenger å føle meg verdsatt,
sa han.
Men han sa det ikke.
Han følte seg liten.
Men han følte det ikke.
«Jævla drittkjerring».
Henter fram igjen tråden ad egenproduserte dikt. Kanskje kan både nye og gamle bokelskere henge seg på?
Veldig bra :-) Mange som kjenner seg igjen her tenker jeg hehe Jeg gjorde det i allefall. Du er flink.
Masse flotte dikt!
Enig :-) Har du kanskje et på lager selv :-)
Masse flotte dikt!
Her er et bidrag fra meg. Skrevet da jeg traff min kjære :-)
Symbiose
Inderlig nærhet
som skaper
bro
mellom
tanker
vilje
under hud
over himmel
forent i et
hellig
sanselig
nå
Sist sett
