Bokelskere.no

Ja det skjønnar eg kan bli litt kjedeleg, du får setje dei på plass med nokre gode boksitat.

Eg kom på ei gruppe som eg synes er verre å diskutere med enn snobbane, og det er dei som leser "fine" bøker. Satt i eit grillselskap her om dagen, og høyrte på korleis, "damene" diskuterte bøker; "Øya... åh, den er så fin!", "Drømmehjerte.. ja den er skikkelig fin", "La oss synge deg stille sanger", ja, enig den er veldig fin" og slik gjekk det unna, men det var stor einigheit, om at mange bøker var fine.

Sjølv har eg aldri lese bøker eg ville definere som "fine", eg har lese gode bøker og dårlege bøker, bøker som var betre enn venta og bøker som var skuffande, bøker eg først ikkje likte, men plutseleg byrja å like etter ei stund og bøker som eg aldri likte, eg har til og med lese nokre kokebøker, sjølv om matlaging ikkje heilt er mi greie.

Uansett, så er denne gruppa veldig vanskeleg å diskutere med, sidan dei er så enige om at bøker er fine. Synes du at bøker er fine?

Ser det finnes en funksjon som teller totalt antall sider en har lest. Kan det lages noe liknende pr år? Mange med meg er sikkert nysgjerrige på hvor mye de egentlig leser, og bøker kommer som kjent i forskjellige størrelse/ tykkelser.

Jeg har bare vært medlem av Bokelskere.no i et par måneder, men har likevel merket meg din respons på ulike innlegg og vil derfor gjerne gi deg tilsvar.

Du har ved flere anledninger kritisert andre, bl.a. fordi de har brukt uttrykk som ”fotballidioter”, snakket om tullinger ”som flyr rundt i skauen” og fordi de (etter din smak) leser for mye. Du sier selv at du har familie, jobb og andre interesser - derfor leser du ikke tunge verker, og heller ikke like mye som dem du kritiserer. I et innlegg til en annen bokelsker sier du også at de som leser mye ”forsvarer seg” ved å henvise til andre, mer helseskadelige aktiviteter man kan foreta seg om man ønsker virkelighetsflukt. La meg poengtere at det var du selv som spurte om lesningen for enkelte var terapeutisk. Stiller man et spørsmål, bør man gi den som svarer respekt. Videre sier du: ” Jeg er bare interessert å lære litt om andres oppslukende fascinasjon av lesing og hva som får noen til å bruke så mye tid på dette” – tilsynelatende sier du at du er interessert i svarene, ikke bare i å kritisere dem.

Som lærer gjennom mange år har jeg erfart at ungdom (og andre) som har problemer kan lære mye og komme seg videre gjennom å lese bøker. Mange mennesker opplever perioder i livet de synes er vanskelige, virkelighetsflukten en kan finne i bøker kan da være til hjelp. Atter andre flykter inn i boka for bokas egen del – det er ufattelig mye å lese og lære her i verden! Ei bok kan få deg til å forandre tankesett og få deg til å se deg selv – og verden - fra en annen vinkel. Er det skadelig? Når du sier at bøkene for deg ikke er annet enn underholdning (og enkelte ganger kompetansehevende), synes jeg nesten synd på deg – hva er vel kosestunden med boka mer enn en pause (og virkelighetsflukt) fra hverdagen, uansett hvor tilfreds man er med den?

For meg virker det som om du er ”bekymret” for alle som har et annet forhold til bøker enn du selv har. Etter å ha gått inn på profilen din vil jeg anslå at vi er på omtrent samme alder. Gjennomgangen av bøkene i bokhylla di sier meg at vi ikke leser de samme bøkene, ei heller har du lest like mye som meg. For meg spiller det ingen rolle, men ifølge din virkelighetsoppfattning vil det (tilsynelatende) si at jeg ikke lever et like sosialt rikt liv som deg. La meg forsikre deg; meg er det ikke synd på. Jeg har et flott liv – jeg har familie og venner jeg vil gjøre alt for, jeg har en jobb jeg er glad i og som jeg føler jeg lykkes i, jeg går på kino, teater, kunstutstillinger, jeg reiser… og jeg leser mange bøker - rett og slett fordi de gir meg en ekstra dimensjon til alt det jeg ellers opplever!

Ja, hurtiglesing er ein dyd ;)

Orsak om du oppfattar svaret mitt som eit angrep, men eg følte at du kanskje var litt snar til å skjere alle oss "superlesarar" under same kniv, noko eg synes var litt unødvendig, sidan eg tvilar på at sosiale skavanker og lesing som primær hobby går hånd i hånd. Og om det skulle vere nokre slike tilfeller her på bokelskere, trur eg kanskje dei kunne oppfatte det som litt sårande å få slengt det i fleisen (sjølv om det er tilfelle).

Hehe, kanskje unødvendig å ty til store samanstillingar, men eg har alltid sett på lesing som ein sunn hobby.

Sidan du ønskar innsikt i ein "storelesars" lesevaner kan eg fortelje deg litt om mine. Eg studerar (mellom anna) litteratur og nordisk, noko som fører til ein god del lesing av skjønnlitteratur gjennom studiene.

Vidare har eg alltid ein mp3spelar med lydbøker innan rekkevidde, og høyrer bøker slik andre høyrer musikk, på veg til eller frå noko. Eg har også ein del hobbyar som maling, trening på studio, friluftsliv, etc... som lett kan kombinerast med lydbøker. På kveldstid synes eg det er kjekkare å lese bøker enn til dømes sjå på tv som andre kanskje gjer.

Heilt frå barnsbein har eg interessert meg for gode historier og forteljinger, og eg synes det er kjekt å kunne flette slike inn i kvardagen. Eg oppfattar det ikkje som ein røyndomsflukt, men som kjekke innspel.

Alle muslimer er terrorister, alle politikere lyger og alle unge menneske som les meir enn 3 bøker i veka fungerer dårleg i samfunnet! Slik er verda! Eller kanskje ikkje?

Det er mogleg du er uenig, men eg meiner i alle fall, at det finnes aktiviteter som er meir skadlege for unge menneske enn litteratur. Til dømes: dop, gjengvald, sodomi og politikk.

Eg trur heller ikkje at folk som leser gjer det fordi dei fungerar dårleg i samfunnet, men fordi dei har ein lidenskap for bøker og likar å dyrke denne interessa. Det finnes nok nokre unntak, men dette er nok ei heller lita gruppe.

Når det gjelder lesing som flukt frå realiteten så har eg sjølv aldri oppfatta litteratur på ein slik måte, eller, vel det er eit unntak. Den gongen, for lenge sidan, då eg var ung, respektlaus, misjonerande anarkist ønskte eg veldig sterkt at Da Vinci koden var verkeleg og verdsreligionane skulle bli styrta (det skjedde heldigvis ikkje, og eg har eit litt "sunnare" syn på religion i dag).

Sjølv les eg vanlegvis meir enn 5 bøker i veka, men dette er stort sett ein syssel som foregår på kveldstid. Etter ein dag på farten, er det utrulig deilig å kunne synke ned i godstolen med ei velfortjent bok, og du ville bli overraska over kor mange "lesetimar" ein dedikert lesehest med lite søvnbehov, har til rådighet i løpet av ei natt ;)

Opp gjennom tidene og fremdeles den dag i dag har det eksistert, og eksisterer en del bøker som er/eller har vært forbudte innenfor enkelte områder.

Bakgrunnen for at noen bøker forbys varierer veldig, men kan ofte settes i sammenheng med politikk, religion eller andre faktorer som landenes myndigheter er særskilt opptatt av å holde innefor visse rammer.

Noen har bare vært forbudt periodevis, mens andre er det den dag i dag:)

Alle som måtte ha forslag til bøker de mener hører under denne listen, feel free til å si fra!:D Eller har tilleggsopplysninger/korrekturer i forhold til det som står også. Jeg vil at denne listen skal bli omfattende og mest mulig korrekt:)

Jeg vet det ikke bare er jeg som synes det er tiltrekkende med forbudte ting...

Eg og ein kamerat har nettopp starta ein liten bokhandel der vi sel mykje brukte bøker, (no verkar dette kanskje som ein proklamasjon, men skal prøve å unngå dette mest mogleg), det eg lurar litt på er interessen for brukte bøker generelt. Personleg har eg ein fasinasjon for brukthandelar, ein av grunnane er blant anna at du finn gamle og fine bøker som er gløymt av andre bokhandelar, den andre forutsetninga er prisen, og den ligg heilt sentral for ein fattig student..Eg håper det er fleire som delar interessa for brukte bøker, og skulle dykk fare innom Volda, så ta kontakt.

Kan bare svare for meg selv, men for meg er det ikke "et annet liv" eller hovedsaklig som terapi eller fordi jeg fungerer dårlig ellers, i alle fall. Det er rett og slett fordi det er hovedinteressen min, og jeg dermed da prioriterer å bruke mye tid på å lese. Og det er igjen grunnen til at jeg også har valgt å gå videre med lidenskapen min og nå studerer litteraturvitenskap/nordisk på universitetet. Ja takk, begge deler!

Ser jo at det kanskje ikke virker sånn i innlegget mitt, men har et liv utenom også med fest og venner, kino og teater, trening flere ganger i uka, strikker og syr og sysler med andre hobbyer + at jeg har noen småjobber på si (som også har med litteratur å gjøre). Egentlig rart jeg får tid til alt... ;)

Men spennende om du lager tråd om det, ja! Har aldri tenkt over den problemstillingen så nøye før, må jeg innrømme.

Leseprøver er jo ikke lagd for å være morsomme. Leselyst er viktig, men livet er ikke bare moro og skolen skal forberede deg på livet.

I livet ditt kommer du til å måtte lese en hel masse kjedelige, uinteressante, vanskelige og dumme ting. Leseprøvene er laget for å måle hvor godt du kan klare å løse de oppgavene, og da er tidspress en vesentlig faktor. Ingen arbeidsgiver syns det er greit at du bruker to timer på å lese og forstå en enkel manual fordi du syns den er kjedelig. Å måle hvor godt du leser er nødvendig for å finne ut hvor god skolen har vært til å lære deg å lese, og det er jo det som er det viktige med testen, ikke ditt personlige resultat. Samfunnet bruker utrolig mye penger på skole, og er nødt til å forsikre seg om at pengene kommer til nytte!

Som de fleste andre elvener, oppfordres du helt sikkert til å lese hver dag (gjerne i en sofakrok med tekopp og sjokolade), i tillegg til den lesingen dere gjør på skolen. Hvis en test eller to i året kan ødelegge den lesegleden du har opparbeidet deg resten av året, kan jeg ikke la være å tenke at det virkelige problemet kanskje er at du har for liten trening i å gjøre ting du ikke liker ...

Vanskelig å måle lesehastigheten uten tidspress. Forstår at dette kan drepe leselysten for en del, men det går an å snakke med lærerne deres slik at de kan begrense dette til det helt nødvendige. Det som ofte skjer er at lærerne blir pålagt å gjennomføre alle disse testene.

Jaja - jeg får vel stå ved at jeg er åndssnobb. Det måtte vel komme frem før eller siden, antar jeg. Som du skjønner, ønsker jeg meg hverken fotball eller nye ski til jul. Kanskje jeg skulle ønske meg litt sjarm i stedet? Hvis noen har noe å avse, altså?

Må forøvrig si at du, Annelingua, viser relativt stor intoleranse for andre typer "ekstrem"interesser enn bøker

Glemte nesten å presisere at mitt poeng var å trekke en parallell til andre typer "ekstrem"interesser enn bøker - tanken bak var at slike "besettelser" svært ofte er intense i en periode, og for de aller fleste avtar de vel over tid, etter som man blir eldre og klar for "et mer variert liv". Det er helt ålreit å være oppslukt av noe - det er faktisk mest synd på dem som ikke har evnen til å gå fullt og helt opp i noe, uansett om det er bøker eller skismøringens finesser, eller noe helt annet - men det er nå igjen bare min mening, som igjen er en smule spissformulert. (Auda - det er vel kanskje spissformuleringene som var problemet i forrige runde? - jeg skjønner det nå! Tror jeg.)

Mmmm - tror ikke vi skal være så bekymret uten å besitte inngående kjennskap til den godeste Frøysdals indre og ytre liv. På den ene siden så tenker jeg at det er da ikke så uvanlig - snarere tvert i mot - å gå fullstendig opp i noe når man er sånn ca. rundt de tyve. Hadde han vært fotballidiot, eller skiatlet med VM i langrenn innen rekkevidde, hadde du vel neppe blitt like bekymret over hans altoppslukende interesse, Ann Christin?

På den annen side tenker jeg tilbake på f.eks. forfatteren Tove Nilsen, som selv har beskrevet (jeg tror det var i Skrivefest, men jeg kan huske feil der) hvordan hun som syttenåring(?) droppet ut av videregående for å få tid til å lese. Rektor var overbevist om at den unge Tove var gravid... Den mistanken tror jeg aldri Dagens næringslivs bokanmelder Bjørn Gabrielsen har vært utsatt for, men han har tilsvarende "redegjort for" (blant annet i boken Lutefisk på prærien, tror jeg?) hvordan han har minimalt med formell utdannelse, fordi han har brukt mest mulig tid til å lese.

Ikke at jeg på noen måte vil tale mot formell utdanning, tvertimot (jeg kunne blitt evig student, om bare jeg hadde hatt råd til det, men nok om dét), men altså: enormt bokkonsum hos en tyveåring eller så er ikke det verste jeg kan tenke meg. Vil til og med påstå at han har vel så gode muligheter for å utvikle samfunnsforståelse og sosial innsikt som en tulling som flyr på skauen året rundt med ski og rollerblades for kanskje en dag å få en metallplate hengende i bånd om halsen... ;-)

Liste over fleire bøker der titlane er like, spennande å sjå kor mange ein kan kome med. Bidra for all del!

Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.

Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..

For det første er "Redderen i rugen" en veldig bra og riktig oversettelse. Hvis man mener at det er merkelig å kalle seg for en redder i rugen er det fair, men det er like merkelig på engelsk som på norsk. Jeg føler meg rimelig sikker på at Salinger gjorde dette "merkelige" valget med fullt overlegg. Hovedpersonen sammenligner barnas verden med å spille ball i en rugåker. Altså et sted hvor barn, vertikalt utfordrede som de er, ikke ser sine omgivelser klart. Holden er litt eldre enn de andre og har kommet til stedet der åkeren slutter i et stup. Altså: Han er på vei inn i de voksnes verden. En verden av korrupsjon og dårlig moral. Holden føler at han må være redderen som står i rugen, ved stupets kant, for å redde alle de barna som kommer løpende i blinde gjennom rugen og vil komme til å styrte utfor. Altså: Redderen i rugen. Det er fint med velformulerte og oppfinsome oversettelser av totalt uoversettelige orginaltitler, men når den direkte oversettelsen er perfekt, nøyaktig i trå med historien og dessuten essensiell i forhold til forståelsen av verket, vil det hele stille seg ganske annerledes. Jeg mener ikke å være ufin, men må inrømme at jeg er overrasket hvis det forholder seg slik at dere er misfornøyd med en tittel bare fordi den er såpass merkelig at man må tenke litt for å finne mening i den? For meg, som ivrig leser, er det i hvertfall ofte slike grep som skiller det geniale fra det banale innen litteraturen.

For det andre er det min mening at de som tror "Redderen i rugen" er en bok som skal hjelpe ungdom til å forstå seg selv bommer fullstendig. Den er derimot en advarsel til de voksne. Barn faller utfor stupet til sist uansett. Når man blir voksen glemmer man derimot alt for raskt at det er essensielt at vi prøver å forstå de som er barn og ungdom.

P.S Å mene at denne boken har mistet sin aktualitet er forøvrig, etter mitt syn, et varsel om at man kan være en del av den voksenmentaliteten forfatteren advarer mot.

Jeg har nå startet min første liste ved hjelp av liste-funksjonen (man må jo prøve å lære seg nye kunster, sånn dann og vann), og det avfødte følgende spørsmål:

1. Kan det bli mulig å finne bøker til listen DIREKTE fra egen boksamling på en rask måte? En slags snarvei til egen samling uten å navigere helt vekk fra liste-prosessen, kanskje? Det er vel ikke bare meg som vil bruke bøker i egne bokhyller som utgangspunkt i en liste - og kanskje ikke helt husker tittel/forfatter presist nok til å søke i HELE bokdatabasen?

Dersom det hadde vært mulig bare å velge å begrense bok-søket på liste-siden til egne hyller, så kunne liste-komponeringen også gått litt raskere. Hvis da altså "snarvei-løsningen" ikke lar seg realisere i praksis.

Ble dette forståelig? Og er det mulig å gjøre noe med?

2. Kunne det settes inn en oversikt på medlemmenes egne sider over lister vedkommende har laget? Det finnes så mange lister totalt, og når jeg er inne og kikker i bokhyllene til med-bokelskere som har interessante samlinger, hadde det også vært gøy å kunne klikke seg direkte til listene som nettopp DEN bokelskeren har satt opp. For hvis jeg finner interessante ting i samlingen, vil jeg sannsynligvis også ha interesse av listene som eieren har laget.