Bokelskere.no

Nei, hvorfor det? Hvorfor i det hele tatt legge seg opp i hva andre leser?

Det finnes forfattere som offentlig forbanner lesere som idioter (vi som ikke kjøper bøkene deres), og det finnes kjente kritikere som mener vi er idioter (vi som kjøper bøker de har slaktet). Men oss lesere imellom er det vel bokinteressen, ikke bokstatusen som gjelder? Jeg har det godt med meg selv enten jeg leser "kiosklitteratur", klassikere eller sakposa.

(Kan man forresten snakke om "kiosklitteratur" lenger? De gamle aviskioskene med luguber lektyre under disken er forlengst historie, Narvesen og desslike har alt fra Eco til Sandemo side om side i hyllene.)

Na er vel tråden havnet litt ut på viddene her, - aldersdiskusjonen hører vel kanskje heller hjemme i tråden om bøker til eldre, eller den tråden du slettet. Men jeg hiver meg innpå likevel.

Nei, jeg mener bestemt at man ikke bare kan dele opp mennesker i alder. Jeg har nettopp mista ei nær tante på 76 år. Med henne snakket jeg blant annet om psykoogi og menneskets mentale tilstand i ulike situasjoner. Dette fordi her hadde hun sine interesser. Hun likte også å lese og vi diskuterte ulike bøker vi hadde lest. Så har jeg andre kjente i akkurat samme alder som slett ikke interesserer seg for slike emner og da blir samtale-emnene andre. Har vi felles interesser prater vi kanskje om det, har vi ikke det blir det vel kanskje mer småprat. Jeg har venner i ulike aldre, både ynge og eldre enn meg selv og jeg klarer ikke å se at jeg "tilpasser" samtaleemner etter alder, - heller etter personlighet og interessefelt. Om de er 20 eller 60 spiller liten rolle!

Men selvfølgelig er noen interessefelt tilpasset alder og livssituasjon. Er man 25 og småbarnsforeldre har man ofte venner i samme alder og samtalene dreier seg ofte om ting som berører deres hverdag. Jeg har beholdt mange av mine barndomsvenner og da er jeg mest sammen med dem i sosiale lag. Men når det gjelder andre interesser utenom det rent "vennemessige" opplever jeg at kurs jeg går på f.eks har en herlig blanding av alder, - da er det interessen som binder oss sammen og slike bekjentskaper/vennskap kan ofte bli sterkere enn de rent aldersbetinga vennskapene.

Kanskje du skulle slutte å sette folk i bås og heller se litt "bak" hvert enkelt menneske? Da tror jeg du vil få mange gode opplevelser :-)

Boka er best, synes jeg da :-) Gled deg!

Sukk. Når man slipper opp for argumenter, er det et billig triks å stemple sine meningsmotstandere som "politisk korrekte".

Denne boka ble jeg veldig nygjerrig på, Aina, da jeg har jobbet i fengselsvesenet selv. Heldigvis har alle parter det langt bedre i norske fengsler, enn de amerikanske forholdene som beskrives i denne boka, men det er alltid interessant og som regel provoserende å sammenligne.

Ja, det kan jeg! Det å ikke lese bøker er heldigvis ikke ensbetydende med å ha luft mellom ørene, på samme måte som det å være blond med stort frontpart ikke betyr at man skyr unna bøker. Samboeren min leser en bok annethvert år tror jeg, men det betyr ikke at han ikke interesserer seg for det som skjer i verden. Hadde jeg vært så ensformig at jeg kun snakket om bøker ville det nok blitt ett problem, men heldigvis har vi andre ting til felles. Vi kan også fint diskutere noe jeg har lest selv om han ikke har lest det samme.

Jeg fant denne linken på nett i dag, og synes den var litt morsom. Er det flere enn meg her ute som også har reagert på hvor like bokomslag er?

19 klisjeer: bokomslag

Jeg skjønner hva du mener altså, men allikevel er det hverken din eller min plikt å drive sensur på bøker for enkelte mennesker. De må finne ut av ting sjøl. Det har noe med det der om å sy puter under armene til folk. Vi lever i en grusom verden og for all del det bør alle få med seg også når det gjelder det skrevne ord.

Det er en god, gammel regel som sier at man bør begynne med begynnelsen. Når kvinner skal fortelle en historie, begynner de regelmessig med poenget, forutsatt da at deres historier har et poeng, hva de som oftest ikke har.
Vi menn derimot, det saklige kjønn, vi som kan fortelle en historie, vi begynner alltid med begynnelsen.

Andre Bjerke - De dødes tjern

Bevares...det er nå rart da at vi som har levd ei stund og har lest MANGE bøker gjennom årene uten å bli skadet i sjel og på sinn, eller er vi det? Jeg tror faktisk ikke det. Hvorfor skal det folk passes så veldig på nå? Folk må få lese hva de vil uten at det bakpå ei bok skal stå noe skrevet at i denne boka er det skildringer av noe du kan ta skade av. For noe tull. Alle vet at det finnes barne-, ungdoms-, og voksenbøker. Nå kan jeg bare snakke for meg selv...men jeg gikk veldig fort lei Barne og ungdomdbøker og begynte tidlig å lese voksenbøker.

Siden "bokelskerne" ser ut til å være en bi-aktivitet for deg og andre - så kunne det kanskje vært en ide at dere opprettet en egen tråd for henvisninger til bokblogger. Mindre irritasjoner og flere besøk på bloggene deres kan bli resultatet.
I dag da jeg besøkte siden for bokanmeldelser her inne - opplevdes det som et "henvisningsangrep" hadde funnet sted - og det kan jeg godt være foruten.

I skrivende stund mener jeg ikke noe om hva en bokomtale bør inneholde, men jeg skulle ønske at de som til stadighet kun poster tittel på bok/forfatter (under bokomtaler) - for så å sende meg videre til sin egen blogg eller andre linker, kunne åpne en egen tråd for denne aktiviteten - slik at "vanlige" bokomtaler ikke drukner i all henvisningen.

Unnskyld, Vibeke - tråden din egner seg heller ikke for oppgulpet mitt - men det var den som passet best.

Det har nok noe med alder og vennekrets å gjøre...

Gå hjem og vogg, Dan Brown! Denne boken var så kjedelig at jeg vurderte å ikke lese den ferdig. Og hva er det med at Langdon er så høy, "hele" 180 cm, wow. Nei, godeste Brown får lære av vår egen Jo Nesbø, både når det gjelder spenningsnivå og hva virkelig høyde er. Denne boken er rett og slett totalt uinteressant.

Jeg har ikke opplevd at folk her inne skriver komplisert, men derimot greit og reflektert. Jeg har lest mange bokomtaler og fått gode tips til bøker, men har aldri skrevet bokomtale selv. Antall bøker betyr kanskje noe for en del av medlemmene her, men ikke for flertallet skulle jeg tro. Vi er alle hobbylesere og leser for gledens skyld, ikke for mengden.
Mulig de fleste her er 40+, men hva er problemet. Alder er bare et tall, en tyveåring og en sekstiåring kan fint dele gleden ved en bok, ha de samme interessene og de samme meningene. Eller de kan være dypt uenig. Flott, da kan vi lære av hverandre.

Så, kjære Tore, jeg tror du vil få stor glede av bokelskere.no bare du gir konseptet en sjanse. Lykke til fra en utgammel dame på 66.

Eg er langt på veg samd med deg ang. "hobbylesarar", men eg kan likevel tenke meg at det finnest nokre knippe menneske som folk flest vil vente ikkje les berre for hobbyen sin del, og som også ventast å ha godt over middels litteraturkunnskap, som t.d.
- litteraturviterar
- medarbeidarar i ein forlagsredaksjon
- forfattarar
- kritikarar

Eg tviler vel strengt tatt på at det var desse gruppene Rønning hadde i tankane når han starta diskusjonstråden, men tenkte likevel det kunne vere greitt å nyansere hypotesen om at alle er hobbylesarar litt.

Bøker er en stor del av livet mitt, jeg elsker å lese...men jeg føler meg langt fra belest. Jeg føler meg ikke som en smart bokorm(hvis noen skjønner hva jeg mener.) Jeg leser det jeg liker å lese, slik har det alltid vært. Jeg liker de nyeste bøkene, hjernetom krim, Da-vinci-kind-of-books osv. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg føler meg utenfor, og nesten litt dum. Kommer jeg over litterære diskusjoner er det 99% av gangene om forfattere eller bøker jeg har 0 forhold til. Og da så klart de gamle klassikkerene som; Jane Austen, Hamsun, Dostoevsky, Mark Twain, Shakespear osv osv. Så nå har jeg bestemt meg for å bli mer belest, litt mer boksmart. Jeg vil ha hjelp av dere for å komme opp med en liste på 10 forfattere (klassiske forfattere som de nevnt over, også gjerne "nyere" forfattere) jeg bare MÅ lese. Så spørsmålet lyder; NEVN 10 FORFATTERE EN SOM BOKELSKER BØR HA LEST EN BOK AV!

I dag fikk vi medlemsbladet fra Tanums bokklubber. Månedens medlemsbok er den nye Harry Hole-boka "Politi". I reklamen heter det: "Jo Nesbø briljerer i den nye Harry Hole-romanen. Denne gangen er det politiet som får oppleve den sinnssyke brutaliteten fra en seriemorder".

Jeg har regnet meg sjøl som en krim-tilhenger, men et eller annet sted på veien til dagens situasjon, hvor det virker som det er mer lesverdig jo mer brutalt det er, har jeg falt av lasset. Kan noen av dere blodtørstige forklare facinasjonen for brutale massemordere?

Seriøse bøker av papir? Mener ikke å være kverulerende, men ved å lese på ipaden har jeg gratis tilgang til bl.a. Dickens, Shakespeare, Dostojevskij, Tolstoj og Poe. Dette er bøker jeg ikke ville ha lest ellers, bøker jeg ikke ville prioritert å investere penger i.

Om papirbøker skulle forsvinner helt vil jeg synes det er trist, men det tror jeg ikke og håper ikke vil skje. Hvertfall ikke i løpet av mitt liv. En positiv ting er at vi kan spare noen trær ved at færre bøker som bare ville blitt kastet blir trykket.

Jeg driver mitt eget lille firma, med diverse ansatte.
Vel, når sannheten skal sies, så er det JEG som drar inn alle pengene. De andre ansatte er bare der for å hjelpe meg.
Og så langt er jeg litt usikker på hele staben, det virker som de jobber hardere for å drive meg fra vettet enn de jobber for å hjelpe.

Ta min nestkommanderende, for eksempel. Han heter Operativsystemet Microsoft Windows, men jeg kaller ham bare Windows til daglig. Kanskje det er derfor han oppfører seg litt rart.

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, og Windows skal bevege seg rundt i lokalene og sørge for at alle andre gjør det de skal.
Samtidig skal han hjelpe meg med enkle oppgaver.
Når jeg har bestemt meg for at jeg ikke trenger en bunke dokumenter lenger, så er det Windows oppgave å kaste dem.

Problemet er at den operasjonen normalt foregår på denne måten:
Jeg roper på Windows og forteller at jeg har dokumenter som skal kastes. Windows kommer løpende. For det skal han ha, han kommer som regel ganske fort. Hvis han ikke er opptatt med en oppgave som HAN mener er viktigere enn det jeg har tenkt å be ham om. Men da er han så overbevist om at han har rett, så han gidder ikke engang å sjekke hva jeg vil, han lar bare være å komme inntil han er ferdig med SIN jobb.
Men når Windows da kommer for å kaste dokumentene...
Først må jeg BEKREFTE at jeg vil kaste dokumentene.
Jeg har forsøkt å forklare ham at jeg ikke ville bedt ham om å kaste dokumentene om jeg ikke ville ha dokumentene kastet, men han sier bestandig «det koster ingenting å være SIKKER».
Når jeg har bekreftet at jeg fremdeles er enig med meg selv om at jeg vil ha dokumentene kastet, så setter Windows seg til å TELLE og MÅLE dokumentene. Etter en stund forteller han at «Vi kaster 450 dokumenter på tilsammen 798 sider». Så tar han dokumentene under armen og går i retning søplekassen på kopirommet.
Når han har vært og kastet dokumentene, så kommer han tilbake på kontoret mitt og forteller at «nå er jeg ferdig». Det spiller ingen rolle hva jeg driver med, han bryter av og SKAL ha oppmerksomhet og si han er ferdig med noe. Jeg mener... hadde det enda vært for å fortelle meg at noe hadde gått galt... men neida.

Og når det gjelder den store søplebøtten ved kopimaskinen. Der har jeg mulighet til å fortelle Windows at han skal levere til gjennvinning når dokumentene har ligget der en ukes tid, men om jeg går forbi og ser at det ligger mye søppel i papirkurven, så pleier jeg å be ham om å ta det med ut til gjenvinning med en gang. Og hva tror du han gjør da?
Akkurat.
Først spør han om jeg er sikker. Kanskje jeg vil beholde noe?
Og jeg forteller Windows at "joda, jeg er FREMDELES sikker på at de dokumentene jeg allerede har kastet, de vil jeg at skal forbli kastet."
Så telles og måles alt sammen. Og rapporteres.
DERETTER kaster han dem ut av bygningen.

Slik gjennomfører han omtrent ALLE oppgaver jeg gir ham. Av og til kommer han inn på kontoret mitt og avbryter det jeg holder på med for å fortelle hva han har gjort, andre ganger står han bare utenfor døren min og vinker med en lapp hvor han har skrevet opp hva han er ferdig med. Igjen... jeg er vant til at mine ansatte GJØR det jeg ber dem om.

Ikke at jeg skal klage så mye, for jeg hadde en intern sikkerhetsekspert som skulle passe på at alt gikk rett for seg i firmaet. Brukergruppekontokontroll het han. BGK. Og det var Windows som fortalte meg at vi trengte ham i firmaet. "Da får vi mye bedre kontroll på de ordrene du gir", sa han.
BGK var faktisk enda verre enn Windows, selv om de gikk veldig godt sammen.
Når jeg ba Windows om å gjøre en jobb, som å hjelpe nyansatte på plass osv, da kom Brukergruppekonrtoll trekkende med Windows inn på kontoret mitt mens han ropte «Windows prøver å hjelpe Word på plass i firmaet her, har du bedt ham om å gjøre det?» BGK var ikke akkurat lavmælt heller. Når han ropte så sto hele kontoret stille til han fikk svar. Og jeg måtte tilstå at joda, det VAR jeg som hadde bedt Windows hjelpe Word til rettte på kontoret.
Hva gjorde BGK da? Han slapp taket i Windows og forlot kontoret som om ingenting hadde skjedd. Og Windows, stakkars, brukte flere sekunder på å summe seg og gå tilbake til oppgaven.

BGK var ikke særlig effektiv som sikkerhetskontrollør heller. En gang fant jeg en hel gruppe trojanere som holdt fest inne på D-området. Jeg kunne ikke huske å ha invitert dem, og jeg VET jeg aldri hadde til hensikt å la dem feste vilt der inne. Og hva sa BGK til det? «Jeg spurte dem, og de sa du hadde latt dem få lov...»

Så BGK fikk sparken.

Jeg har to andre sikkerhetsfirmaer som jobbet for bedriften. Det ene firmaet står i døren og passet på hvem som slipper inn, det andre patruljerer gangene for å passe på at alt går rett for seg. De brød seg ikke så mye om hva BGK drev med, og når jeg spurte dem om det, så sa de at de hadde allerede sjekket både Word og de andre nyansatte, og etter deres vurdering så var ingen av dem FARLIGE for firmaet, derfor lot de dem komme inn og begynne å jobbe.
Jeg minnet dem om festen trojanerne hadde holdt. En fest jeg faktisk måtte tilkalle EKSTRAHJELP utenfor firmaet for å få avsluttet, men de to sikkerhetsfirmaene skylder på hverandre. "De skulle aldri ha sluppet inn døren" sier den ene. "De hadde gyldige papirer da de kom", sier den andre. "Hadde du gjort jobben din med patruljeringen, så hadde vi fanget dem før de hadde gjort noe skade."

De har også sine egne ideer om hvem som bør få lov til å jobbe i firmaet.
Med jevne mellomrom får jeg rapporter over hvem de har vist bort fra firmaet, og hvem de har hindret i å gjøre ulovligheter. Noe som er ganske betryggende.
Det hadde faktisk vært helt perfekt om det ikke var for at disse to sikkerhetsfirmaene forsøker å ødelegge for hverandre. Stadig vekk får jeg rapporter fra den ene om at den andre driver med noe «skummelt». Hva dette «skumle» er for noe får jeg ikke vite. Bare at «firma x holder nå på med ...» og så må JEG gå inn og sjekke om dette er ulovlig virksomhet eller ikke.

Men jeg lærer. Og jeg har forstått at når de to sikkerhetsfirmaene ryker i tottene på hverandre, så er det bare å dukke, og sette av tid til å roe gemyttene når de er ferdig med å krangle.

Verre er det når de helt på egenhånd bestemmer seg for å rydde opp. Jeg kan ha ansatt nye personer i firmaet, f.eks. slike som Meny.
Meny ble ansatt for å hjelpe meg å holde oversikten. Hjelpe meg å finne frem.
Windows hadde denne jobben tidligere, men jeg mente han hadde for mye å gjøre, i tillegg til at jeg ikke likte måten han presenterte firmaet på. Så jeg fant Meny. Jeg lot Windows vise ham hvor han skulle jobbe, og regnet med at alt var i orden.

Da jeg litt senere skulle undersøke hvordan det gikk med Meny, og se hvordan han jobbet, så fant jeg ham ikke. Jeg fant Windows på plassen til Meny, der han febrilsk forsøkte å utføre arbeidsoppgaver jeg hadde sagt han IKKE skulle gjøre. (Det var nå EN gang Windows gjorde en jobb uten å fortelle meg om det omgående). Hva hadde skjedd?
Etter litt detektivarbeid fant jeg ut at et av sikkerhetsfirmaene hadde kommet forbi mens Meny jobbet, og funnet ut at han ikke likte utseendet hans. Så uten å spørre noen, så hadde han tatt med seg Meny og satt ham i KARANTENE. Ingen advarsel, ingen informasjon. Det ene øyeblikket satt Meny og forsøkte å sette seg inn i oppgavene sine, neste øyeblikk satt Windows og gjorde de oppgavene mens Meny var sperret inne.
«Men jeg hadde grunn til å gjøre det», sa sikkerhetsfirmaet. «Han forsøkte nemlig å ringe hjem på firmatelefonen.»
Jeg forsøkte å fortelle ham at EN av oppgavene til Meny var å lage en oversikt over VÆRET, og for å få til dette så MÅTTE han faktisk ringe hjem og sjekke hvordan været var. Mannen fra sikkerhetsfirmaet sa at om JEG slapp Meny ut av karantene, så var ALT som Meny kunne finne på å gjøre i fremtiden, MITT ansvar.
Jeg fsa at det ville vært mitt ansvar uansett, for INGEN i hans firma ville kommet hit og hjulpet meg om Meny eller noen av de andre ansatte gjorde noe som ikke bar bra for bedriften. Mannen svarte ikke direkte på det, men han spurte om jeg hadde lyst til å se en liste over alle de ANDRE skurkene hans firma hadde hindret i å utføre ugagn rundt om i RESTEN av verden.
«Jeg bryr meg ikke om resten av verden», sa jeg. «Du har nettopp hindret en av mine betrodde ansatte i å gjøre jobben sin. Hva har resten av verden med dette å gjøre?».
«I hele resten av verden har vi gjort en kjempejobb for mange små bedrifter som din. Der har vi hindret at svært mange skurker har kommet inn og ødelagt firmaer og arbeidsplasser.»

Jeg skulle akkurat til å komme med et veldig skarpt svar, da Windows kom løpende inn døren og fortalte at «Nå er sikkerhetsfirmaet nettopp ferdig med å gå gjennom firmaet. Og de har satt Meny i karantene igjen fordi han forsøkte å ringe hjem.»

Jeg lurer på å flytte hele firmaet utenlands. Ubuntu høres ut som et sted i Afrika, og de som kjenner til det sier at miljøet er mye bedre der. De sier faktisk at Ubuntu er så ivrige etter å få firmaer til å etablere seg der, at de IKKE krever husleie. DET er noe et lite firma som mitt kan vite å sette pris på...
Jeg må kanskje si opp en del av de ansatte, for det går rykter om at de ikke tåler klimaet der nede, men i Ubuntu har de forsikret meg om at de har MER enn kompetente erstattere. De sier også at kriminaliteten er lavere, så jeg trenger ikke TO sikkerhetsfirmaer. Kanskje jeg kan klare meg helt uten, om jeg bare er litt forsiktig med hvordan jeg jobber. Da jeg spurte dem om intern sikkerhet slik BGK hadde drevet med, så lo de av meg. «Det er ditt firma. Du velger hvem du vil ansette. I Ubuntu regner vi med at du vet hva du driver med. Vår jobb er å forsøke å hjelpe deg å drive slik du vil. Det betyr at hvis du savner Windows alt for mye, så har vi ansatte som kan hjelpe deg på en sånn måte at du FØLER det som du har Windows der fremdeles. Bare mindre anmasende.»
Jeg er veldig fristet til å flytte