Bokelskere.no

Joda, de fleste, men det er jo leveregler som finnes i de fleste organiserte samfunn. Før kristendommen kom til Norge var det jo også lover om tjuveri, drap og mened, for eksempel. Det var jo ikke noe nytt som kom med religionen fra Midt-Østen, akkurat...

Men det farligste budet, som har skapt mye ufred i verden, er jo budet om at man ikke skal ha andre guder enn bibelens gud.

Tror du virkelig ikke at det var slik det skjedde med Moses, nei? Jeg tror nok religion bunner mye i kontrollbehovet og maktønsket hos mennesket. Det kan du se gjenta seg gang på gang blant moderne sektledere. Bare du får folk til å tro at du har gud på din side, kan du gjøre så og si hva som helst! Amerikanske presidenter er også ute på den galeien...nazistene hadde gud på sin side...jada. Da trenger man bare en gjeng godtroende mennesker, og vips kan man starte en sekt, en krig, eller bare rett og slett kontrollere menneskene.

Jeg er ingen tvileren Thomas - jeg kan godt tro på ting jeg ikke ser. For eksempel på elektrisitet, radiobølger, det uendelige universet, bakterier og mye annet - men det er fordi forklaringene til disse fenomenene er logiske. Dessverre mangler alle religioner jeg hittil har vært borti LOGIKK. Og da går det bare ikke.

Jeg synes Bibelen er interessant fordi mine forfedre har forholdt seg til disse tekstene i tusen år. Det at det er en gammel historiebok er jo også et moment, men det finnes flere gamle skrifter jeg ikke har tenkt å sette meg inn i, f eks fra India og Kina. Men jeg synes det er interessant å se hvordan bibelen har forandret og formet samfunnet vårt gjennom tidene, hvordan teksten har vært brukt og misbrukt til å holde folket nede for eksempel.

Det at man var fattig og at samfunnet var urettferdig, skulle man bare godta, for Gud hadde jo laget det sånn... Gudfryktigheten og redselen for helvetes fortapelse var et fint verktøy i hendene på prester og andre øvrighetspersoner.

Jeg skulle gjerne vært like smart som Moses! Her virret han omkring med en gjeng uregjerlige tullinger som bare skapte splid og ufred i flokken. Etter hvert skjønte han at han rett og slett ikke hadde autoritet nok - "slutt å krangle!" ropte Moses - men de lot som om de ikke hørte ham. Til slutt ble han så lei at han tok seg en fjelltur i all ensomhet. Der oppe satt han og grublet på hvorfor det var så vanskelig å få folk til å høre på fornuft. Ideene hans var jo så gode! Tydeligvis skjønte ingen det, men om han bare kunne tvinge dem til å følge noen enkle leveregler, ville jo alle få det mye bedre. Hm....men hva om han hentet inn en høyere autoritet? Hva om han sa at disse levereglene kom fra selveste GUD? Full av iver ga Moses seg til å hakke inn ord i stein, han grublet og tenkte, hvordan få sagt det viktigste, på en litt gudeaktig måte? Etter å ha bestemt seg for ti regler - mer ville bli vanskelig å huske, selv om han hadde mye på hjertet - eliminerte han reglene ned til en passelig håndfull, og hakket i vei.

og resten vet vi...... :)

Jeg klarer ikke å tro på Bibelen som Guds ord, til det inneholder den så mye grotesk, så mye vondt, så mye urettferdighet, - og alt etter sigende i henhold til Guds vilje.

For meg er Bibelen en historiebok, verken mer eller mindre, en interessant historibok vel og merke.

Har ikke norsk bokbransje planer om å fortsatt eksistere om 20-30 år?

Hvis dere har det hadde det kanskje vært lurere å skape løsninger for oss som fortsatt kommer til å kjøpe bøker i framtiden i stedet for å henvende seg til et markedssegment som visstnok er teknofobt pga høy alder.

Jeg sliter dessuten med å tro at segmentet eksisterer (i hvert fall at det skulle være stort nok til å gi dette prosjektet overskuddspoteniale). De som virkelig er teknofobe - om de er 15 eller 95 - kjøper bøker på papir.

Alle vi andre - enten vi er 15 eller 95 og bor i på Grünerløkka eller på Mausund - vil bare få lov til å kjøpe ebøker på enklest mulig måte (og, nei, å gå i en fysisk butikk og/eller kjøpe en spesialleser er IKKE enkleste måte).

For vi leser allerede mye på engelsk, og det kommer bare til å bli verre og verre jo lenger norsk bokbransje gjør det så innihampen vanskelig for oss å gi dem penger. Jeg har likevel ikke tid til å lese alle bøkene jeg ønsker å lese før jeg dør (og det kommer stadig nye), så når valget står mellom ett tastetrykk (amazon kindle) og 10-20 pluss involvering av flere dingser - og ikke helt irrelevant 10-15 dollar eller 250 nok - da bør det ikke være så vanskelig å gjette hva jeg velger.

Men jeg VIL jo lese norsk (også)! Og jeg aner ikke hvor mye penger jeg bruker på bøker i året (jeg tør ikke regne på det, heller, jeg er redd for å bli skremt av svaret), men jeg er rimelig sikker på at jeg er den typen kunde dere gjerne vil ha...

Jeg er ikke enig. Nynorsk er ikke like mye mitt skriftspråk som bokmål. Nynorsken baserer seg jo hovedsaklig på dialekter fra vest og nord, og jeg, som sørlending/østlending synes den er fremmed og langt fra dialekten min. Jeg husker en norsklærer som sa til en i klassen min at nynorsk, det var ikke vanskelig, det var bare å følge dialekten,det! For noe tøys. Det går ikke ann å si sånt. Sørlendinger snakker jo nesten dansk. Det sier seg jo selv at bokmål ligger nærmest, ikke nynorsk.

Hard kritikk for det nye lesebrettet.

Ååååhh ja... Du er hun Caroline Heitmann i Nordli e-bokavdeling! Det forklarer vinklingen. Men det er kanskje noe du bør opplyse om når du skriver slike innlegg som egentlig er å regne som reklame?

Jeg ønsker meg alle bøkene til Carl Frode Tiller, Tore Renberg og Kjell Askildsen :O)

Alle er forskjellige, Kirsten, og det som funka for deg funker ikke nødvendigvis for andre. Og når du sier at man kalte det terging før, spørs det vel om det egentlig var så alvorlig. Det er vanskelig å børste av seg neseblod og blåmerker, liksom. Uansett var det ikke meningen å lage en debatt om mobbing. Jeg ba om bokanbefalinger, ikke skråsikkerhet basert på egne begrensa erfaringer.

Det stemmer nok ikke alltid desverre. Det er verdt et forsøk, selvsagt, men for det første kan det være ganske vanskelig å la være å vise at man bryr seg og for det andre er det litt "farlig" å legge deler av ansvarer over på den som blir mobbet.

Angående bokanbefalinger til barn vrir jeg hjernen, men for voksne (og tenåringer) som er interessert i temaet anbefaler jeg Kristin Oudmayers "Fordi jeg fortjener det" på det varmeste (det er en samling fortellinger fra folk som har blitt mobbet, så det skal i alle fall godt gjøres å sitte igjen med følelsen av å være den eneste).

Høyere utdannelse har for all del ikke mistet sin betydning. Det jeg mener vedr. Ambjørnsen er at det han ikke har i allmenn utdannelse, har han fått gjennom utgivelse av sine egne bøker. Han vet og har vært der når det gjelder samarbeid med forlag, terningkast, anmeldelse av bøker etc. Når det fremdeles ikke er noen beskyttet yrkestittel for litteraturkritiker enda her i Norge så kan gud og enhver anmelde bøker her hjemme i Norge. Om det burde vært en beskyttet arbeidstittel er en helt annen diskusjon.

Et raskt søk her inne viser at SML debuterte i 2004 og har begått 9 bøker. Terningkast for bøkene hans varierer mellom 2,43 og 3,75, så bokelskerne her er bare marginalt mer begeistret enn Ambjørnsen.

Nei, men når det gjelder å være anmelder så er han blitt kritisert for å ikke ha nok utdannelse. Hvilket jeg mener han har ved/gjennom utgivelse av egne bøker og alt det som hører dertil til (utgivelse av bøker).

Jeg mener at Ingvar Ambjørnsen har bred og tung faglig tyngde i kraft av sitt forfatterskap. Han har produsert bøker både for voksne/ungdom/barn og hans bøker har blitt filmatisert og til og med den første filmen om Elling ble Oskar-nominert. Han var Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006. Om han ikke er høyskole skolert, formgitt så har han fått sin utdannelse ved/gjennom utgivelsen av sine egne bøker. Om man liker hans bøker er en smaksak som alt annet. Han har mottattt Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Senest i 2009 – Det Norske Akademis Pris.

Henger med på at du dreier diskusjonen over mot litteraturkritikk generelt Jan, men jeg må si at jeg liker absolutt ikke din vurdering av Ambjørnsens posisjon som litteraturkritiker utifra at han slettes ikke har den "nødvendige kvalifikasjon", og må plasseres der han hører hjemme med 9-årig grunnskole og en smule typograf-utdannelse på yrkesskolen, det vil si blant de umælende i samfunnet (jeg spissformulerer meg, og tolker dine utsagn). Jeg mener at litteraturkunnskaper kan en av Ambjørnsens slag skaffe seg helt uten akademisk utdannelse, og ikke minst vil jeg - som mange andre - og bør vi, mener jeg, ta hans varsko til etterretning. Jeg leser hans varsko her som en reaksjon på en tilnærmelsesvis 100 % utvida satsning på krimlitteratur i norsk forlagsvesen. At han, (kanskje ikke sammenlignet med deg da Jan, som jeg opplever som en krimekspert, på linje med Sherlock Nordberg?) også har lest en hel haug norsk krimlitteratur som anmelder, gjør ham i høyeste grad meningsberettiget.

Det man kan savne i all debatt i norsk presse, er nogenlunde edruelige forsøk på å tilnærme seg en vitenskapelig forsknings metoder, for så å vise til forskningens resultater når de mer generelle betraktninger gjøres ("kvaliteten på nyutgitte krimbøker er for lav"). Dette kan imidlertid aldri avispressen alene presentere, de har aldri plass nok.

Så mye kan sies at uttalelsene til Ambjørnsen viser til en ekesemplifisering med anmeldelse av Liens bok (med terningskast 1), som ikke skal sees i sammenheng med utspillet som er lansert i VG i første omgang. Hans anmeldelse er gammel, men er selvsagt hentet fram for å vise et eksempel på at Ambjørnsen ikke plutselig har begynt å bli en streng anmelder.

Jeg er ikke i tvil om at norske forlag fortjener kritikken. At de satser såvidt mye på krim, som annen lødig oversatt krimlitteratur, og serverer det som skjønnlitteratur beskyttet av norsk innjøpsordning, virker uklokt, og verdig en stor debatt. Jeg kan som Jan Fongen ønske at denne debatten blir bred - og god.

Helt enig. Ikke bare det: Hovedpoenget er at forlagene øker satsningen på krimlitteratur, og bare det i seg selv krever en vurdering. I beste fall at noen følger med! Det mange ikke helt tåler er at forfatteryrket kan gis et kvalitetsstempel, men det kan det selvsagt. Vi snakker om håndverk her. Så klart Ambjørnsen med sin erfaring kan se hva som er av dårlig kvalitet, uten at det burde berøre noens følelse for egen smak.

Ambjørnsen er bokanmelder. Da er det vel nokså naturlig at han gir ris så vel som ros når han finner det passende.

Er enig i at de norske dialektene er verdt å ta vare på, og skriver selv dialekt på Facebook, i SMS o.l. til folk jeg kjenner. Men hopper glatt over f.eks. foruminnlegg skrevet på dialekt. Det er vanskelig å lese lengre tekster skrevet på den måten, og jeg kan ikke se for meg at det hadde vært særlig vellykket om alle skulle skrive på sin egen dialekt i alle sammenhenger. Tror det ville ført til mye frustrasjon og misforståelser, i tillegg til at det ville bli svært vanskelig å lære seg å lese norsk for de med et annet morsmål.

Tja.. Du kunne jo brydd deg så lite om det at du ikke gadd å svare på denne tråden? Det er vel- tross alt -mindre enn det du bryr deg?...

Grunnen til at du oppfatter "burde" som mer strengt kan kanskje være at det er "korrekt" språk og at "burte" bare er en muntlig variasjon?

For øvrig vil jeg her gripe sjansen til å slå et slag for "bør". Folk er liksom så overbegeistrede for fortidsformen i slike verb. Jeg kan synes det er OK å bruke "burde" de fleste steder, men feil bruk av "syntes" (som i "jeg syntes at denne boka er bra") - det er en dødssynd, det!