Bokelskere.no

Tja...
Jeg kan jo starte med å si at jeg ikke er enig med deg i de oppblåste frontpartiene. At de er spesielt fine å ta på. Her kan det selvfølgelig være JEG som er gammel og småsær, men jeg har alltid ment at når jeg vil ha en pipeleke, så finnes det bedre (og billigere, i alle fall på sikt) utgaver enn de som er fastmontert på diverse blondiner der ute.

Når det gjelder seriøse forhold, så er min erfaring at det er mange flere "hverdager" enn det er "la oss sitte ned og diskutere litteratur"-dager, så jeg vil konsentrere meg om å komme gjennom hverdagene først.
Kan vi i tillegg diskutere litteratur, så er det en bonus, ikke en livsnødvendighet.
Det ER en grunn til at mange av forholdene kneler når forelskelsen møter hverdager, men den grunnen er normalt ikke "hun burde kontret min Shakespeare-referanse med et Oscar Wilde-sitat".

Legg til at det finnes smarte mennesker der ute som ikke liker å lese, og at det finnes dumme mennesker som er mer opptatt av å FORTELLE hva de har lest enn å ta det til seg...

så ender du i alle fall fra min side opp med et rungende "JA" som svar på spørsmålet ditt.

Kudos!

Nå synes jeg i grunnen at dette blir barnslig eller umodent fremfor sært og gammelt.

Eller kanskje du har bommet litt på valg av forum for å diskutere blondiner, deres hjerner og frontparti? ;D

Er det egentlig så galt at noen tar opp temaer du ikke nødvendigvis liker?

Det skjer svært ofte når jeg leser dine ulike innlegg at jeg tenker på min sønns nettvettråd: Ikke mat trollene. Tror jeg skal begynne å lytte litt til det rådet.

Hvis du må ha nettvettråd av din sønn sier vel det sitt om ditt modenhetsnivå:) Forundres hver gang jeg ser voksne mennesker skriver ikke mat trollene og liknende. Virker nesten som at internett visker bort skillet mellom barn, ungdom og voksne. Alle blir like umodne.

Det er vel sant at et forhold er bedre når de to deler samme interesser. Men min mor og far har nesten ingen felles interesser og de lever sammen enda :)

Jeg har en stor interesse for bøker, men min kjæreste har vel lest bare teori til billappen og motorsykkel. Men alikevell har vi veldig mange interesser sammen som blant annet motorsykkler, musikk, film, serier og Tur og jakt. Samtalene våre er bablende og de fleste bøker er jo filmatisert, så det er ikke vannskelig i det hele tatt :)

Og dessuten synes jeg at du er litt fordomsfull. Intelligens og kroppsform har INGENTING med hårfargen å gjøre, det avhenger av arv. At alle folk fra asia er smarte, og blondiner er dumme, det er rett og slett fordom, og jeg synes IKKE det er greit at folk bare buser ut med det, iallefall ikke HER. Hvordan skal det GÅ med den neste generasjonen som leser det du skriver?!

Jeg tviler sterkt på at neste generasjoner tar skade av å lese mine meninger.
At alle fra Asia er smarte har jeg ikke påstått, selv om mine asiatiske venner er ganske så smarte.

Fordomsfull er jeg nok ikke, det handler heller om hva jeg trenger i et forhold.

Og kanskje, bare kanskje kunne det godt ha blitt litt mer barnevennlig her! Jeg mener, du kunne jo bare ha spurt om man kunne ha vært sammen med noen som ikke leser bøker, istedet for å skrive sånne ting. Jeg kjenner unge personer som er her, og for å si det på denne måten, synes jeg at det ikke er særlig hyggelig at det faktisk finnes sånne ting her, på et nettsted for alle.

Eller, kanskje er det bare jeg som begynner å bli gammel og småsær...

-Beklager, jeg er redd for at det er nettopp det du er.

Nå har jeg skumlest diskusjonen du startet og fikk lyst til å komme med et tilsvar, selv om det er tre dager siden du startet den.

For det første; poenget du vil få frem, kommer tydelig frem av overskriften din. Du trenger ikke skjære alle blondiner med oppblåst frontparti over en kam, for å fremheve "poenget" ditt, som du sier er grunnen til generaliseringen i et svar under her. Teksten under overskriften får dessuten innlegget ditt til å handle om noe mer enn bare interessen for lesing. Den sier at "hvis du ikke leser, så er du dum". Det er en farlig antakelse. Det bringer meg til neste punkt.

For det andre; man kan passe intellektuelt med en person, selv om man ikke deler interessen for bøker. Bøker er ikke den eneste kilden til kunnskap. Du trekker frem at du leser for å bli mer romantisk og blablabla. Hvis du lærer og bli mer romantisk av å lese om det, så fins det faktisk folk som blir mer romantisk av å leve livet. Skaffe seg egne erfaringer istedet for å lese om dem. Prøve og feile litt. Hvis jeg var deg, så ville jeg prøvd det.

For det tredje; Du virker særdeles interessert i å vri svarene dine til å omhandle sex på ett eller annet vis. Greit nok kanskje, siden verden stort sett i dag er helt banan når det kommer til sexfiksering.

For det fjerde (Med utgangspunkt i det du har liret av deg her.); Hvis du leser for å bli mer intellektuell, så tror jeg du har noen bøker igjen.

For det femte; Ja, det kunne jeg og det gjør jeg. Hun er også særdeles intellektuell. Blond og det hele. Tenke seg til du...

Takk for et godt, men noe merkelig svar:)
Jeg skriver slett ikke at de som ikke leser er dumme, det er din egen tolkning. Dog er det jo en aldri så liten indikasjon på at de ikke er så altfor skarpe. Vi kan sikkert diskutere definisjonen av hva "dum" er, men det ser jeg liten grunn. Regner med at vi begge vet at de fleste av oss har våre styrker og svakheter.

Litt interresant det du skriver om en farlig antakelse. Hvis jeg hadde vært så ille som du virker å mene kan du ha et poeng, men det er moro å se at du selv går i den feller du mener jeg har gått .
Merkelig nok virker det som at du tror at all min erfaring rundt romantikk begrenses til bøker.
Kan jeg kalle det en farlig antakelse? Bøker er for meg som for de aller fleste andre, et supplement i hverdagen. Ser også at du har fått for deg at jeg leser for å bli mere intellektuell, etterfulgt av en uverdig kommentar:) Jeg leser for å nyte, lære og utvide mine horisonter.
Du klarer sikkert å tolke deg til at jeg ser på meg selv som en intellektuell, og alle blondiner er fra naturens side dumme. Greit nok det, men dette er altså ting jeg aldri selv har påstått.

Til slutt vil jeg si at politisk korrekthet ikke er min sterkeste side. Jeg liker å ta opp alskens tema uten å først måtte vurdere om alle takler det. Noen, som deg, vil tolke det som et slags angrep på noen, andre vil tolke det på andre måter. Jeg har selvfølgelig respekt for din mening rundt dette tema. Men å dra forhastete konklusjoner er ikke så smart.

Får håpe at du ikke irriterer deg altfor mye over denne og framtidige tråder av meg.

Ps. Beklager rotete skriving. Stressende dag.

Mvh. Tore

Første avsnitt; Du er jo jaggu i gang igjen, Tore!

Andre avsnitt; Jeg har respekt for at du leser for å utvide dine horisonter. Det gjør jeg og. Det var ikke min intensjon å anta noe som helst, jeg ville bare illustrere det med et poeng for å se om du tok det. Men der vi leser for å utvide horisonter, er det andre som gjør tingene vi leser om. Hvis du fortsatt mener, etter å ha utvidet dine horisonter, at de som ikke leser ikke matcher ditt intellektuelle nivå, så trekker jeg konklusjonen om at du må lese mer. Eventuelt møte andre mennesker.

Tredje avsnitt; dra forhastete konklusjoner? I like måte, får jeg si da. Du startet jo hele debatten med en forhastet konklusjon.

Jeg irriterer meg ikke over noe som helst du har skrevet. Jeg ville bare påpeke noe som jeg opplever er helt på vidda. Og det er morsomt å diskutere med en annen trønder.

Så bra sagt! Egentlig synes jeg det er et greit tema å diskutere, for hva folk vil ha i et forhold er så forskjellig og ganske interessant (ofte ender man opp med en man elsker, men som slett ikke passer til alle "punktene" man hadde gjort klar på forhånd!), men jeg synes tonen til Tore Rønning er slibrig og ubehagelig. Det er ikke passende hele tiden å komme med sexorienterte bemerkninger i alminnelig samtale (synes ikke man kan skylde på at "sånn er samfunnet", for selv om media er slik, så oppfører ikke høflige mennesker seg slik likevel).

Hadde jeg møtt en som pratet slik på byen hadde jeg bedt vedkommende la meg være i fred. Begynte nesten å lure på om det bare var jeg som la merke til dette...

Det er godt mulig at jeg er noe annerledes den jevne Bokelsker bruker, virker nesten som det, men hvorfor henge deg opp i tonen? Jeg forstår at ditt forhold til sex sikkert er annerledes enn det jeg har, men også det er vel strengt tatt ikke noe å henge seg opp i. "så oppfører ikke høflige mennesker seg slik" som du skriver får meg til å anta at du ikke akkurat er noen frigjort person.
Jada, jeg vet det er en farlig antakelse, men jeg legger meg gjerne på ditt nivå:)

Hvorfor ikke respektere at andre har sine meninger? Selv om de ikke passer til ditt verdensbilde.burde du tåle det uten å stemple det som slibrig.

Jeg er ikke lite frigjort bare fordi jeg mener at stadige seksuelle hentydninger ikke hører hjemme i enhver type samtale, og det tror jeg ikke jeg er alene om. Jeg synes for øvrig også at det å diskutere hvor seksuelt frigjort jeg er ikke er relevant i denne diskusjonen.

Dine antydninger lenger nede på siden her om at du i kraft av å være mann evner å bære mer ansvar på dine skuldre enn hva jeg gjør, sier vel nok om hvem av oss som er mest moderne, tenker jeg.

Teamet er greit det, det er ikke der det skurrer for min del :)

Takk for et utrolig bra svar. Så mye mer saklig enn mitt noe flåsete innlegg. Men essensen var den samme. Godt at det kommer fra en mann og ikke bare en "dum" blondine som meg (eg. eks., nå er jeg mer hvitting)

Bare hyggelig :) Vi er nok rimelig enige ja :)

Det er jeg akkurat nå - og jeg er hundre prosent overbevist om at vi er en perfekt match likevel, i den grad noen kan være det. Å passe sammen handler ikke bare om felles interesser, men om å forstå hverandre på et dypere nivå. Så lenge vi kan kommunisere på et nivå som overgår det nivået jeg kan kommunisere med så mange andre, spiller det ingen rolle at våre hobbyer er ulike. Hun kan ha glede av å lese en bok, men hun gjør det ikke særlig ofte. Det er en stor forskjell på denne typen folk og dem som sier, nærmest med stolthet i stemmen: "Jeg har aldri lest en bok i mitt liv!" eller "Den beste og eneste boka jeg har lest er Naiv. Super av Erlend Loe!".

Man må ikke lese masse bøker for å være et intelligent menneske. Jeg er sikker på at kjærresten min og jeg er like intelligente, eller så er hun smartere enn meg (hjernen hennes later ofte til å være litt kjappere). Hun er veldig glad i å synge og spille gitar, noe jeg aldri kunne gjort på hobbybasis engang, fordi jeg er tilnærmet tonedøv. Hva om noen spurte henne: "Kunne du noen gang vært sammen med en som ikke driver med/kan spille musikk?". Hun spiller nok mer enn jeg leser, så det må jo være et relevant spørsmål. Og likevel synes jeg det er tåpelig, og jeg har aldri følt at vi har lite til felles, snarere har vi mer til felles enn jeg sikkert har med hundrevis av mennesker som elsker litteratur.

Det man bør ha felles er heller verdier, fremtidsvisjoner, og ikke minst kommunikasjonsstil og forståelse for hverandre som personer. Så ja, jeg synes faktisk det er rart å kreve at en potensiell partner skal dele én bestemt interesse. De fleste mennesker har mer enn én interesse uansett. Og det som gjør et forhold vellykket er ikke hvilke interesser man har, men hvor godt man kan samarbeide og samtale i det daglige liv.

Man trenger ikke lese bøker for å ha litt mellom øra. Det kommer rett og slett an på interesser. Så joda, bøker i seg selv har ikke noe betydning. Men hadde han vært stokk stein dum, så hadde det ikke gått.

Jeg leser bøker og elsker og forsvinne inn i den verdenen. Samboeren er nyhetsjunkie og holder seg til avisene. Det fungerer fint, og er ikke noe problem for meg. Bøkenes verden er uansett min egen, og det er sjelden jeg føler det store behovet for å diskutere det jeg har lest. Jeg leser for min egen del, ikke andres :)

Som jeg skulle sagt det selv. Jeg liker ikke å diskutere det jeg har lest med andre. Jeg kan anbefale, ja, men jeg lever meg ofte så inn i bøkene at jeg rett og slett ikke har lys til å dele dem med andre. Derfor skal det bli spennende å bli med på felleslesning her. Dette blir nesten upløyd mark for meg.

Jeg tror det kunne blitt vanskelig. Det kunne kanskje fungert om vedkommende var interessert i film, teater, kunst e.l., men ellers kan jeg ikke se for meg at vi ville ha så veldig mye til felles.

Ja, det mener jeg bestemt at jeg kunne. Nå er jeg i et forhold der begge leser, men det er likevel ikke så ofte vi diskuterer bøker. Jeg har også gode venner som ikke leser, - da diskuterer og prater vi om mange andre ting.

Joda, selvfølgelig hadde det vært fint å kunne ligge henslengt i hver sin ende av sofaen, med rødvinsglasset på halvskakke, og begi oss inn i de dype og gode samtalene om bøkene, - men det går faktisk an å gjøre det samme med andre emner :-)

Ikke alle mennesker er overfladiske...

Er det egentlig overfladisk å søke etter en partner som deler dine interesser? Like barn leker best vet du... For noen er det kanskje slik at motsetninger tiltrekker, men slik er det altså ikke for min del. Jeg mener at et godt forhold for meg krever at vi ikke er altfor ulike. En holdning de fleste respekterer, enten de personlig er enig eller ikke. Men selvfølgelig, på nettet er det tryggere for deg og andre å være litt nebbete...

Å hinte om at jeg er overfladisk på så svakt grunnlag er bare tøv av deg.

Men du syns det er helt greit å være nebbete? Jeg mistenker at du spør bare for å kunne ha noen å være påståelig mot, du legger føringer for hvor debatt skal gå og er så forutinntatt at jeg føler du tillegger meg sider jeg ikke har sagt noe om. Hvis jeg kommer i skade for å svare deg noengang igjen, er det et uhell... Syns du er svært ubehagelig! Beklager!

En debatt handler om å dele sine oppfatninger og kanskje til og med ta lærdom av hverandre.
Jeg har en mening rundt dette temaet, en mening jeg vet ikke gjelder for mange. For meg er det interessant å se hva andre mener og tenker, helst når de mener noe annet enn meg selv.
Min nysgjerrighet kan selvsagt oppfattes som påståelighet og at jeg går inn for å være ubehagelig. Det kan jeg godt forstå, det er jo helst kun barn som slipper unna med slik ivrig nysgjerrighet.

Eller at du har ganske så mange fordommer.
1. Blondiner er dumme. Feil. Intelligensen sitter litt lenger inn, ikke i hårrøttene.
2. Oppblåst front kan være ekte
3. Blondiner med front har som regel lært å lese og kan faktisk også like det. Noen av dem leser til og med mye.
4. Ikke-blondiner med eller uten front er ikke ensbetydende med at de er bokelskerere eller nerder.
5. Ikke alle ektefolk deler hverandres hobbier/lidenskaper
6. Bokelskere kan også elske andre ting og vice versa
7. Bokormer og epler er fin match
8. Veldig greit at kjærligheten beskrives i bøker, ikke foregår der i det ekte skapet.

Så svaret mitt er: Ja, det går an!

Punkt 1,2,3:
Synd at du tar det jeg skrev litt vel bokstavelig. Min beskrivelse av den stereotypiske bimbo er gjort for å få fram et poeng. Men samtidig, det finnes nok av de blondiner som ynder å leve opp til myten. Utseende viser ikke hvem personen virkelig er, men hvilken person de ønsker å framstå som.

Punkt 4: Vil påpeke at jeg er en bokelsker uten nevneverdig front. Case closed.

Punkt 5: For min del er det viktig at min kjæreste deler mine største interesser, som bøker og kjærlighet. Andre interesser som hunder, sosialantropologi, frivillig arbeid og styrketrening har ingen betydning for meg om vi deler eller ikke. Det er fint å ha forskjellige lidenskaper, en verden utenom forholdet så og si. Men for meg personlig er det viktig å ha en felles plattform.

Punkt 6: Noe annet har jeg heller ikke påstått. Å kun elske en ting frarøver oss mange gode opplevelser. Men jeg tenker at når man har lært å elske noe, blir det enklere å elske flere ting også. Det er ikke alle forunt å ha noe/noen å elske. I dagens samfunn virker det jo som at de færreste elsker seg selv.

Punkt 7: Good one:)

Punkt 8: Ikke sikker på hva du mener.
Beklager om jeg har tråkket på dine tær...

Tråkka på tærne nei, skal nok litt mer til. Men ganske gøy at du gad å svare meg. Det hadde ikke jeg gjort om det var omvendt. Men hvis du leser mitt innlegg en gang til, vil du kanskje se litt av min ironi også. Og spørsmålet ditt var om man kunne være i et seriøst forhold.......Jeg har vært der i snart femti år, og ja, det går. Veldig bra til og med. Og ettersom årene har gått, har min ekte mann blitt mer og mer glad i å lese. Men for meg betyr det svært lite. For deg betyr det tydeligvis mye. Håper at du har/finner det du søker. Lykke til.

Beklager at jeg ikke er vant med kommunikasjonsformene på nettet. Jeg er vant med å svare de jeg snakker med til vanlig, internett er ikke akkurat en del av den hverdagen. Du skjønner sikkert hvordan det er, og tilgir det.

Mine samboer er ikke noe glad i å lese bøker. De eneste gangene han har tatt i bøker mens vi har vært sammen er vel når han har ryddet bort mine. Bøker og leselyst har ingenting å si for vårt forhold.

Kanskje litt oppblåst å tenke at folk er for dumme/ikke bra nok for deg selv om de ikke er opptatt av bøker? :p Ikke bli som eksen min! Han ble bare mer og mer hoven, og satte seg selv høyt mens de som ikke oppfylte hans krav, spesielt belesthet, var ikke gode nok for hans vennskap og tidsbruk. Så slipp fordommene, det gjør livet lettere :)

Ingen av mine venner leser bøker, heller ingen i min familie uten at det er noe jeg bryr meg om.
Fordommer er heldigvis noe jeg har svært lite av. Det er heller snakk om at for at et forhold skal fungere for min del, er det viktig med felles interesser. For andre er det sikkert like viktig å ha sitt eget liv samtidig som de lever i et parforhold.

Er det ikke naturlig at vi vil dele det vi elsker med de vi elsker?

Ja, får da kan man ha bøkene sine i fred;)

Bøker, som min kropp, skal deles med de mange og nytes i lange drag.

:)

Selvfølgelig kunne jeg det! Jeg skjønner ikke helt hvorfor det blir framhevet som noe så fantastisk å lese bøker, egentlig... Selv leser jeg for mye, og jeg kan ikke se at det er noen dyd å opphøye! Ville mye heller ha en mann som var praktisk anlagt og tok i et tak med alt som skal gjøres, enn en som var lik meg og alltid slepte rundt på en bok...

Jeg også.

Selvfølgelig er det fantastisk å lese bøker... Jeg mener at det gjør meg til et bedre menneske, en bedre partner. Shakespeare videreutvikler min romantiske side, Bjørneboe holder rebellen i meg i live, Dickens lærer meg å forstå at verden er vakker i sin grusomhet. Dostojevskij viser at jeg ikke er alene om å ha mørke tanker, Kama sutra lærer meg morsomme teknikker.

En ekte mann er mere allsidig enn det du beskriver, en mann skal være både en beskytter, tenker, elsker og far. Heldigvis er vi det sterke kjønn, så vi takler å ha verden på våre skuldre:)

Gud bedre. Jeg kan ikke la være å kommentere, selv om jeg hadde bestemt meg for ikke å svare på dumme innlegg. Du sier at du ikke har fordommer! Ha! Sterke kjønn - verden på dine skuldre! Makan til vås i 2013. Du har fordommer så det renner, og et syn på det annet kjønn som hører hjemme i en annen tidsalder enn vår. Glem bøkene for en stund, gå ut i verden og lær av den.

Virker nesten som at folk er litt humorløse her inne... Spissformuleringer og ironi er visst ikke noe som fungerer på nettet.

Du forstår forhåpentligvis at du ikke kan bedømme min personlighet og syn på kvinner ut fra det lille jeg har skrevet, selv om du gjøre det likevel.

En "ekte mann" du, intet mindre... Jaja.

Lesing er i mange tilfeller en virkelighetsflukt på linje med dataspill og tv, så jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal ha så mye høyere status. Jeg er i alle fall klar over det selv... :)

Ser ingen problem med å inkludere meg i gruppen Ekte menn.

Bøker er selvfølgelig en virkelighetsflukt ja, men ikke bare det. Jeg lærer i alle fall mere om samfunnet av ei god bok enn et tvspill.

Hehe, var ikke det jeg mente, men jeg ser at skriftlig mangler jo tonefallet....
Altså - det var mer enn kommentar til at det finnes ekte og uekte menn.....som er litt morsomt :)

Jeg er gift med en mann som ikke leser bøker. Synd for han, går glipp av mye bra! Når det er sagt, så er han ingen uintelligent mann av den grunn, så samtalene går fint likevel. Han får jo med seg hva som skjer i verden selv om han ikke leser bøker. Kan vel nevne han har sterk dysleksi da, kanskje en av grunnene til at han ikke leser.

Har han sterk dysleksi så er vel egentlig ditt svar ikke så relevant. Og, jeg sier ikke at man er mindre intelligent om man ikke leser, men det er kanskje en liten pekepinn.
Når mine venner skryter på seg av å aldri ha lest ei bok krymper jeg meg.

Mulig det, men han leser likevel ikke bøker, så da ER jeg jo strengt tatt i et seriøst forhold med en slik en. :) Heldigvis er det ikke antall bøker som teller i forholdet vårt. :) Jeg har da venner jeg kan diskutere bøkene med.

Jeg er ikke uenig med deg. Min kjæreste er ikke noen bokelsker hun heller.

Kjenner igjen det du skriver. Og jeg tror det å kunne kose seg med en god bok er et stadig savn, særlig når han ser hvordan jeg koser meg med mine bøker hele tiden. Han har prøvd lydbøker, som forsåvidt fungerer greit. Men opplevelsen av å sitte i sofakroken med boka i hånden blir liksom noe helt annet.

Men som du sier, det har ingenting med intelligens å gjøre, og vi har ingen problemer med å finne gode samtaleemner likevel.

Det hadde vel blitt litt vanskelig tror jeg, men vet jo aldri hva denne kjærligheten finner på :)

Nei, det har jeg store problemer med å tro at jeg kunne! Hva skulle vi snakke om da? ;) Og tenk på alle de felles referanserammene det gir, når man har lest samme bøker! Det er best, - i hvert fall i det lange løp! ;-)

Hva dere skulle snakke om? Ehh...vel, nå finnes jo faktisk de fleste temaer i bøker også i virkeligheten. Der ute, vet du :) Har du lest "Stalingrad", har han kanskje hørt et foredrag eller vært på et museum eller sett en dokumentar. Har du lest "Kongepudler", har han kanskje vært på politisk møte eller sett en tv-debatt eller hørt på Sytten tretti eller Dagsnytt atten. Har du lest "Oliver Twist", har han kanskje sett Oliver! Har du lest "Kristin Lavransdatter", har han kanskje skilt seg fra samboeren for å være sammen med deg som er mye yngre....eller han har fire kamerater som har gjort det. Har du lest "Mengele Zoo", har han kanskje vært innom Amazonas på jorda rundt-reisen da han var i tjueåra. Osv osv.
Folk kan vite utrolig mye og være interessert i mange temaer uten å lese om dem. Det går an å høre fra andre, se film, se teater og gå i museer, og ikke minst oppleve selv. Hva er det i bøker som ikke finnes i virkeligheten?

Hm, det var egentlig et veldig godt spørsmål!! (Om jeg skal si det selv)... Leser du Harry Potter, har han neppe vært på Galtvort, men et eller annet hekseri har han sikkert hørt om likevel...selv om det ikke finnes....

En liten oppklaring: Jeg sa ikke at folk som ikke leser bøker er dumme eller uinteressante, men hva som passet meg best, - og med et lite, retorisk spørsmål ;)

Jeg så at du ikke sa det....eller var dette svaret til noen andre? Jeg kommenterte bare utsagnet "hva skulle vi snakke om".

Vel, det var vel det at jeg anså det som en selvfølge at menn ville kunne føre slike samtaler som du nevner, ellers ville de være - om ikke dumme - så i hvert fall uinteressante;)

Enig. Jeg tenker at det er til det beste for henne også å ha samme interesse som meg, dette går jo begge veier. Likevel må det sies at det er svært underholdende å være i selskap med oss trønderske vikingmenn... Med eller uten bøker, med eller uten klær.

Ja, det kan jeg! Det å ikke lese bøker er heldigvis ikke ensbetydende med å ha luft mellom ørene, på samme måte som det å være blond med stort frontpart ikke betyr at man skyr unna bøker. Samboeren min leser en bok annethvert år tror jeg, men det betyr ikke at han ikke interesserer seg for det som skjer i verden. Hadde jeg vært så ensformig at jeg kun snakket om bøker ville det nok blitt ett problem, men heldigvis har vi andre ting til felles. Vi kan også fint diskutere noe jeg har lest selv om han ikke har lest det samme.

Hvorfor ikke? Så lenge den personen er snill mot deg og ikke tvinger deg til å kaste bøker så...

Men holder det da? Blir vanskelig å ha forhold til noen man ikke passer intellektuelt med.

Det blir jo bare synsing egentlig, for kanskje du går glipp av en "perfekt" match på grunn av krav til den perfekte kjæreste. Møt noen først, så finner du jo ut om dere liker hverandres måte å snakke om ting på.

At jenta liker å lese er selvfølgelig ikke et hovedkrav fra min side, snarere en hyggelig bonus.
At hun er oppegående, glad i dyr, og har ei snerten rumpe er derimot ufravikelige krav.

Blæææh! Hvorfor kan ikke jeg for eksempel ha en kjæreste som IKKE liker bøker, så lenge han er snill mot meg, liker jeg for den jeg er og ikke tvinger meg til å IKKE lese, da er han jo en grei fyr, men selvfølgelig hadde det vært best hvis han likte bøker da, men jeg ser ingen grunn til å ikke være sammen med en som ikke er gal etter bøker :)

Blæææh tilbake. Det er forskjell på å aldri lese bøker og å være gal etter bøker:) Kommunikasjon er det viktigste i et voksent forhold, hva er da et bedre samtaleemne enn bøker? Jeg krever ikke at hun skal lese Shakespear og Dickens, men gjør hun det skal jeg få en gravid. Så det så.

Jeg hadde selv et forhold i nesten 3 år, og han var veldig skoleflink, men leste ikke mange bøker, han lærte alt fra Discovery channel, og han kan mere enn det de fleste vet :)
OG han var VEEEELDIG moden for alderen. Jeg vet du snakker om seriøse forhold, men jeg bare nevner det :)

Jada, jeg vet hva du prøver å fortelle meg med ”i et voksent forhold”; jeg er et barn, og forstår ingenting ☺
Shakespeare skrives med en ”e” bak!