Bokelskere.no

Jeg har brukt god tid på Barnas bok og det er nesten litt vemodig at den nå er ferdiglest. Jeg får ikke vite hvordan det går videre med alle Byatts personer med de flotte navnene. Jeg likte detaljnivået i romanen og innblikket i keramikernes, forfatterenes, suffragettenes, studentenes, museets og teaterets England i tiden før første verdenskrig. Her er både familiedrama, klassesamfunn og frie sjeler. Hovedpersonen Olive skriver eventyr Byatt deler med oss og historien kretser rundt de syv barna i hennes husholdning og deres bekjente og familie. Som noen skriver under i tråden må også jeg trekke litt for slutten som ble vel knapp og oppramsende. Men bortsett fra dette minuset tror jeg romanen vil sitte lenge fordi den er skrevet slik at jeg så for meg de store skogene, vakre hagene, nytenkende miljøene, kunstnerkrukker, museumsgjenstander og marionetter. En sterk femmer herifra!

Om glede og sorg

Da sa en kvinne, snakk til oss om glede og sorg.

Og han svarte:

Din glede er din sorg uten maske. Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer. Og hvordan kunne det være annerledes? Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå. Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens oven? Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?

Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede. Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som har gitt deg lykke.

Noen av dere sier, ”Gleden er større enn sorgen” og andre sier ”Nei, sorgen er størst”. Men jeg sier at de er uadskillelige. Sammen kommer de, og når den ene sitter alene ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede. Bare når du er tom, er du i ro og balanse. Når skattmesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve eller senke seg.

Hentet fra Profeten av Kahil Gibran

Les denne boka når du er trist. Når du vil le, når du er lykkelig. Når du trenger en venn, når du vil være alene. Når ting virker for vanskelige, når solen skinner på deg. For i denne boka finnes det liv; ekte, levende, sterke og inspirerende mennesker som setter uuttslettelige spor. Ikke glem denne boka.

"There's a tree that grows in Brooklyn. Some people call it the Tree of Heaven. No matter where its seed falls, it makes a tree which struggles to reach the sky. It grows in boarded-up lots and out of neglected rubbish heaps. It grows up out of cellar gratings. It is the only tree that grows out of cement. It grows lushly...survives without sun, water, and seemingly without earth. It would be considered beautiful except that there are too many of it."

Klarer ikke å stå imot PD james og Jane Austen i en og samme bok, jeg heller.

Har lest at Vikram Seth jobber med en oppfølger til "A Suitable Boy", så den gleder jeg meg til - men jeg vet ikke når den kommer.

"Bokhøsten" har jeg ikke noe forhold til. Jeg leser anmeldelser i avisene og river av og til ut tekstboksen med navn og tittel hvis den høres fin ut, men som regel er lappen glemt før boka kommer ut i billigutgave. Jeg har ikke råd til å kjøpe fullprisbøker, dessuten er de upraktiske (tunge og tar større plass), så "bokhøsten" for meg er egentlig hele året! Stadig vekk finner jeg fristelser i bokhandler og kiosker...

Kanskje jeg burde være mer opptatt av å lese ting som alle andre leser samtidig, men jeg klarer ikke helt det... Er det en bok som skaper oppstyr, leser jeg jo om det på nett og i avisene. Egentlig blir jeg mer skremt vekk fra bøker som "alle" leser. Ble veldig glad i "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin, som jeg aldri hadde hørt om, men da absolutt ALLE begynte å lese henne og skryte av bøkene hennes, samtidig som anmelderne ble negative, mistet jeg liksom lysten til å lese mer... Litt paradoksalt at jeg er her inne, egentlig. Nesten som om lesing og oppdaging av bøker er noe jeg vil gjøre alene? Og så vil jeg heller fortelle andre etterpå hvilke fantastiske funn jeg har gjort....men blir skuffet hvis andre har gjort de samme funnene??? Hehehe. Jeg vet ikke helt. Husker bare at jeg aktivt IKKE leste "Halvbroren" fordi absolutt alle gjorde det, og så hadde Hallo i uken en sketsj om hvordan en pågående VG-reporter klarte å oppspore den eneste i Norge som ikke hadde lest denne boka... (Det var ikke meg.)

Sorry. Vidder. Igjen.

Jeg elsket også denne. Veldigs terk, så sterk at jeg gråt. Har blogget om den her: http://artemisia.bloghog.no/2012/02/05/sterkt-om-ungarske-joder-i-krig-artes-bok-og-bilder/

Åh...nå ble jeg glad, Ellen. Det er jo alltid hyggelig å registrere at bøker en selv elsker også blr verdsatt av andre. Dette var rett og slett en leseopplevelse av de sjeldne, samtidig som den også tilfører masse kunnskap. Og det faktum at boken bygger på en virkelig hendelse gir den jo en ekstra dimensjon. Jeg ser også fram til en langweekend i Budapest, det nærmer seg. Ønsker deg en fin helg.

Ny lesing etter mange år var ingen skuffelse!
Den utrolige reisen er basert på en sann historie om to hunder og en katt som vandrer nesten fem hundre kilometer gjennom Canadas villmark for å komme hjem. Vel fire uker tar reisen.

Sara Burnford gir en herlig og faktisk troverdig skildring av denne utrolige ferden, hvordan den kunne ha foregått. Dyrenes personlighet - kattens stolthet og arroganse, lojalitet og hengivenhet, den unge retrieverens pågangsmot og energi, den gamle bullterrierens tapperhet, utholdenhet og tørre humor – det er så du ser dem for deg! Samspillet og samholdet mellom dem – du kan ikke unngå å bli glad i denne gjengen og ønske dem alt godt!

”Bra, men veldig detaljert og voldelig,” var dommen fra de to 12-årige dyre- og bokelskerne jeg leste høyt for - uvante som de er med den direkte skildringen av naturens nådeløse brutalitet. Her var det uutholdelig spenning, engstelse, tårer og befriende latter!

Da Den utrolige reisen kom i 1962, gikk den straks til topps på bestselgerlistene. Selv om stilen kanskje er litt uvant for dagens unge, har den absolutt tålt tidens tann. Enkelte partier, særlig i starten, er vel omstendelige. Men vær tålmodig – boken tar seg raskt opp igjen, full av fart og driv. Jeg hadde stor glede av den selv også, nå som for nesten femti år siden. Terningkast fem og varme anbefalinger!

(PS. Jeg fikk den via antikvariat.net, Kirjalabyrintti :-)

I oppveksten var jeg også en ivrig leser av Anne Marie Selinkos roman om Désirée - og jeg har lenge ment å lese den på nytt i voksen alder. Fint at flere bidrar til å skape litt oppmerksomhet om boken!

Jeg ble nysgjerrig på den boken du tipser om til sist i omtalen din - Gabriel Girod de l'Ain hørtes jo veldig fransk ut, så jeg sjekket fransk amazon, og fant en hel liste med titler av den forfatteren. Jeg vil TIPPE at forfatteren var fransk, og at din tyske bok er en oversettelse?

En overraskende perle! Jeg likte denne boka veldig godt - fengende skrivestil, fargerike karakterer og treffende miljøskildringer gjorde sitt til at den ble lest i rekordfart. Jeg likte veldig godt at den består av "bittesmå kapitler", nesten øyeblikksbilder i menneskeliv, sett fra forskjellige vinkler - det ga variasjon og flere sider av en situasjon blir belyst på en upretensiøs måte. "Betraktninger" som ofte kommer først i et "kapittel" er uten klisjeer, og treffer ofte en spiker på hodet - nesten så jeg må skrive ned eller understreke sitater! Sist men ikke minst må nevnes en nerve som går gjennom hele boka og som gir medfølelse og bidrar til innlevelse i livene til taterne, som har måttet tåle mye på grunn av sin kultur. Bør leses!

Fantastisk. Takk for påminnelse. Noe man bør tenke over. Selv leser jeg sakte og blir innimellom frustrert over alt jeg ikke rekker. Men har jo ingen grunn for å stresse med dette. Bedre å kose seg med den boka jeg leser der og da.

En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?

Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.

Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.

Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!

Takk skal du ha! Siden andre aktiviteter begrenset seg litt for meg, ble det dessto mer tid til lesing (så egentlig ikke så imponerende..)

Ble ferdig med Den utrolig reisen i kveld. Håper å få skrevet litt om den i løpet av morgendagen. En rørende og gripende bok som fremkalte engstelse, tårer og sprudlende latter. Har så absolutt tålt tidens tann, selv om skrivemåten kan virke litt fremmed for dagens barn. Hadde stor glede av den selv også.

Noen justinger i forhold til planen, men jeg ser at jeg faktisk har lest mye, mer enn jeg trodde jeg skulle, i sommer (takk til været og ryggen....)
Jeg har lest:
Farlig midtsommer av Tove Jansson
Den utrolige reisen av Sheila Burnford
Begge høytlesing for barn og med stor suksess!
En flåte av stein av Jose Saramago
En beretning om blindhet også Saramago
Så ble jeg fristet av bokelskere til å lese Per Lagerkvists Dvergen, noe jeg ikke angrer. Men etter så mye grusomhet, måtte jeg ha noe lettere og fant frem
Kaperen fra Bretagne av Daphne du Maurier - deilig!
Har dukkene sjel av Karin Bang, også en fin bok.

Nå er jeg straks i mål med Saramagos oppfølger til historien om blindhet
En beretning om klarsyn, som jeg har lest før.
Uroens bok av Fernando Pessoa sto på planen. Den leser jeg i nå og da. Har ingen ambisjoner om å lese den ut med det første. Dette er langsomtlesing! Givende!

Flere av bøkene har jeg omtalt i andre tråder.
Det er første gang jeg har hatt en leseplan for sommeren :-)

Absolutt enig. Jeg likte ikke språket og måten boka var skrevet på, og jeg fikk ingen følelse for personene. På meg virket den mekanisk, kald, uten sjel.

Når begynner en hendelse? Den begynner ikke. Det var alltid noe der på forhånd. den begynner slik bekken begynner som prøvende sildring, og slik sildringen begynner i det piplende myrvannet. Regnet er det som får vannet i myra til å stige. Om vinteren får granene vide kjoler. Snøen når så høyt at den fletter seg inn i den nederste kransen av grener. Når stormen feier den sammen, blir det huler og hi under granene. En rev kan søke ly der på dagtid, vernet mot blåst og farer. Orrhønene ligger under granenes kjoler, men aldri under samme rot som reven. Han krøller seg sammen der inne og venter på natten. På månelyset og skaren venter han.

Hunden- Kerstin Ekman

Som vanlig forsto jeg ikke til fulle hva jeg hadde før jeg mistet det! Vi holder til i Danmark om sommeren og i andre ferien, nærmere bestemt Kalundborg vest på Sjælland. I mange år hadde vi Korchs bokhandel, og vi var alltid inne for å sjekke hva han hadde. Vi elsket å komme dit, og nå når andre har overtatt etter Kochs død, skjønner jeg til fulle hvilket utrolig stort tilbud av bøker om kultur, kulturhistorie, historie, mat, musikk, arkitektur, språk og litteratur denne bokhandleren holdt i en liten provinsiell by som ikke akkurat er noen kulturby. Nå har andre overtatt, og nå er de mainstream over hele linjen, tre for to og ingen dypde noen steder. Heller ingen av de interessante tilbudene man fikk. Jeg går inn og ut i gjen, som regel tomhendt, og savner gamle Koch. Den nye "Bog og ide" har vi døbt "Bok uten ide". Fred over Kochs minne.

Dette var mitt første møte med Levi Henriksen, og vips hadde jeg funnet en "ny" forfatter jeg har lyst til å bli nærmere kjent med. Boka fenget veldig, ble bergtatt omtrent fra første side. Og jeg forstår at dette kanskje ikke er den beste boka hans. Gleder meg derfor til å ta fatt på Snø......(ble veldig glad i kvinneskikkelsene hans - de var sterke og gode)

Du fikk unna mange bøker på kort tid :) Balansekunst er en helt nydelig, men også vond, bok.

Jeg rakk å lese "Born to run" mellom to korte ferieturer jeg. Var noen dager på fjellet og noen dager på sørlandet, og disse dagene var så fylt av ferietingmanbaremågjøre, så jeg rakk ikke engang å åpne en eneste bok. Neste gang jeg skal ha ferie, skal jeg reise alene til et gudsforlatt sted, så jeg rekker å roe ned med noen bøker :D