Bokelskere.no

Så herlig. Der har jeg tilbrakt svært mye tid i snart 40 år. Jeg har sporet opp slekten min derfra helt tilbake til 1700-tallet. Det fineste stedet jeg vet. :)

Næmmen - El Condor Pasa, dét er jo Simon & Garfunkle, det! Altså - det var Paul Simon som la sin tekst på den opprinnelige folkesangen fra Peru. Og på YouTube nå fant jeg Simon & Garfunkles "original" med forklaring på hvor Julie Felix kom inn i bildet: S & G hadde bestemt seg for ikke å gi den ut på singel i Storbritannia, dermed benyttet hun sjansen. (Simon & Garfunkle har fulgt meg siden tidlige barneår - jeg har eldre søsken....)

Sommer betyr at jeg kan ligge på magen i gresset og lese tegneserier, at jeg kan stikke ut til en åkerholme jeg liker spesielt godt og lese poesi høyt for meg selv og fuglene, at jeg kan lese fantasy hele natten og våkne med brillene på halv tolv og boksidene klistret til ansiktet, at jeg kan ligge henslengt i en hengekøye og lese selvbiografien til Stephen Fry mens jeg ler og gråter om hverandre, og at jeg kan grave opp noen mark og sykle ned til Mjøsa og lese mens jeg fisker.

Jeg håper sommeren kan bli en fin tid å gjøre et innhogg i "skal lese listen" min. "Broen over Drina" og "Oda" står høyt på prioriteringslisten. Men det blir nok litt etter innfallsmetoden også. Det aller beste er at leselysten blomstrer igjen etter en tid's tørke.

Drar frem denne gamle tråden igjen, forhåpentligvis til interesse for flere enn meg selv. :)

Jeg skal bruke sommeren på å lese litt faglitteratur. Har fått en rykende fersk utgave av smArt oppvekst av Gro Aasland Våge og Vidar Bugge-Hansen i sommergave av en kollega. Gleder meg stort til å lese den. Ellers har jeg oppdaget John Irving, så det blir nok noen bøker av han. God sommer!

Jeg leste denne boken da jeg var 9 år, og den har siden den gang vært min desiderte favorittbok. Jeg har aldri lest den igjen, selv om jeg veldig gjerne vil, for jeg vil ikke ødelegge de følelsene jeg første gang følte som 9-åring. Jeg visste på den tiden ikke at Anne Frank hadde dødd i en konsentrasjonsleire, og fant det først ut i epilogen. Jeg gråt meg i søvn den natten, og dagen etter drev jeg min mor gal med spørsmål om hvorfor hun måtte dø, hvem hadde bestemt det og så videre. Mamma forklarte, men jeg skjønte ikke. Den dag i dag studerer jeg historie, rett og slett for å prøve å forstå den ondskap som Anne opplevde. Jeg kan med hånden på hjertet si at denne boken hadde en enorm innflytelse på meg, og den burde rett og slett bli gjort obligatorisk å lese for alle barn!

For en bok! Helt annerledes enn andre bøker jeg har lest, svært lettlest og enkelt skrevet om et veldig alvorlig og tungt tema. En bok jeg hadde problemer med å legge fra meg. En helt fremmed verden for meg. Denne er jeg veldig glad jeg leste!

Sommeren er tiden for romaner som krever tid til fordypning - avbrutt av lettere lektyre i pocketformat på buss, tog og fly. I år står først George Elliots " Middlemarch" på menyen. 1800-talls engelsk er en morsom utfordring for en som gikk gammeldags engelsklinje i forrige årtusen....

Jeg skal lese romaner, som vanlig. Det er rett før avreise til hyttesommer, og jeg håper på godt vær. Først ut er Knausgårds kampskrift nummer seks - jeg ser for meg lange formiddager i stolen på terrassen med mulighet til å glo ut over havet når jeg føler behov for en lesepause. Mange års erfaring tilsier at hyttelektyren blir mursteiner som varer ei stund, avbrutt av noe lettbeint krim innimellom.

Sommerens leseplan er klar!

Sommer er barnebarn og høytlesning.
- ”Farlig midtsommer” av Tove Jansson for 8-åringen.
Så kommer to 12 år gamle jenter og da står det mellom en av disse:
- ”Inn i elden” av Aina Basso
- ”Rosas buss” av Fabrizio Silei
- ”Himmelen begynner her” av Jandy Nelson
Kom gjerne med synspunkter!

Når jeg er ferdig med Dickens ”David Copperfield”, er det Portugal som gjelder!
- ”Uroens bok” av Fernando Pessoa
- ”En flåte av stein” av José Saramago
- "Klosterkrønike" har jeg i bakhånd, også Saramago
- ”Alberto Caeiros poesi” av Fernando Pessoa (hvis tiden strekker til).

Saramago er en av mine favorittforfattere. Gjennom han har jeg oppdaget Pessoa, og disse to er foranledningen til at jeg reiser til Portugal til høsten.

Linda Holt, du må forsøke deg på Victoria Holt. Gotisk romanse på sitt verste, men lettbent og spennende allikevel.

Traileren til den nye filmadapsjonen av Baz Luhrmann er nå kommet ut. Hvis trailere er ment å gi oss et visst inntrykk av hva den ferdige filmen vil bli - og inntrykket er at jazzalderen var en fargerik, temperamentsfylt, rasksvingende tid for dans og sang og slett ingen jazz og heller ingen melankoli -, ja da har ikke Baz truffet riktig, filmen ser heller feil ut, feil i kursiv, og jeg vet ikke om jeg skal fnyse indignert eller fnise av hvor latterlig det er, av at enda en fantastisk bok ser ut til å bli forvrengt og "tolket", modernisert og lagt til en tone som er totalt fremmed for verket. Skal vi tro Hunter S. Thompson er The Great Gatsby en fullkommen roman, og hurrameghei han har rett, og da er det vel ikke mulig for svingende å endre noe og samtidig få det til å fungere. F.eks. hele atmosfæren i romanen, grrr. Men nok sinne for nå.

Jøss, her var det mange som lærte å lese før de begynte på skolen, og i første klasse! Jeg strevde voldsomt med lesingen, fikk påbevist dysleksi i 5-6 klasse. Tilbragte mange timer i små rom ved siden av klasserommet, sammen med de andre som hadde litt vansker. En ytters urolig gjeng, jeg vet ikke hvor mye jeg lærte av det..

Foreldrene leste mye for meg hele oppveksten, etterhvert ble også lydbøker veldig populært. Rundt 6-7 klasse knakk endelig lesekoden (ikke helt av seg selv kanskje, men) og Harry Potter-bøkene ble lest så mye at pappa ble beskymra for om det var helt bra ;). I årene som fulgte leste jeg mye, og lesehastigheten og evnen ble bedre og bedre. Jeg leser nok mer enn gjennomsnittet, men langt mindre enn mange her inne :) Dysleksien har jeg funnet metoder for å leve helt fint med, og det er jeg ganske stolt av.

Dette har vært min favorittbok helt siden jeg var små. Fine karakterer og en vel researched historie. Man lærer mye om bonapartefamilien og deres nåtid uten å legge merke til det.

Jeg opplevde boken alltid slik at leseren vokser opp sammen med desiree, kanskje særlig fordi boken er skrevet i jeg og dagbokform. Vi møter henne først når hun er 14 og forlater hennes liv når hun blir kronet til dronning av sverige. Selinko greier noe som jeg virkelig setter mye pris på :hun gir karakterer som napoleon fasetter og en dybde. Napoleon blir dermed ikke redusert til en småvokst gærning men skildret som mennesket av kjøtt og blod som rett og slett mer og mer mister betydningen av et menneskets liv og verd ut av synet. Karl johan står særlig der som stor kontrast til denne figuren uten å være, i likhet med desiree, uten feil og mangler han heller. Desiree er i historiens forløp et slags forbindelsesledd mellom napoleon og karl johan, noe som sies å være historisk akkurat og som samtidig også hjelper leseren å holde styr på den historiske bakgrunnens utfoldelse.

Etter jeg har blitt voksen og som årlig leser av boken ble jeg mer og mer interessert i desirees historie, fikk jeg tak i et verk av Gabriel Girod De l' ain som tar for seg originalbrevvekslene mellom desiree og karl johan. Denne boken kan jeg anbefale på det varmeste til alle som vil gjerne vite mer :) jeg har boken på tysk men kanskje den ble utgitt på andre språk også?

Fire store utenlandske kvinnelige forfattere:

Virginia Woolf

Astrid Lindgren

Doris Lessing

Selma Lagerlöf

"Amtmandens Døttre" er bra.
Boken blir regnet som en pionérroman når det gjelder kvinnesak og likestilling.

Undset, Skram, Collett og Wassmo.

De store blir så altfor ofte menn. Hva med de fire største kvinnelige forfattere? Forslag til norske:

Sigrid Undset

Herbjørg Wassmo

Amalie Skram

Anne Karin Elstad

eller Fossum, Ragde, Ullmann....