Jeg leste den på 90-tallet og syntes den var helt fantastisk. Tror at jeg og må lese den igjen snart.
Denne leste jeg for mange, mange år siden og den gjorde et dypt inntrykk. Nå husker jeg mer det dyp inntrykket enn selve boka - takk for påminnelsen! Kanskje på tide å lese på nytt nå. :-)
Siri Hustvedts fortelling om kjærlighet, tap og kunst i New York anno 2000 er utrolig bra! Skildringen av oppveksten og utviklingen til de to guttene kryper under huden på leseren. Undertonen av melankoli og tap er der fra begynnelsen av boka og handlingen drives fram på et vis som gjør den umulig å legge fra seg. Den rystende avslutningen gjør at boka blir lenge i deg.
Vi er vant til å tenke på Sør som det varme, eksotiske, litt skumle. Men i Australia er det i nord du finner det hete, mørke, fremmede. Rett innenfor Great Barrier Reef finnes det samfunn man aldri hører om i turistreklamene. På ett av dem, Palm Island, ble en aboriginsk mann funnet død i politiets varetektscelle i 2004. Han var arrestert for å skjelle ut en lokal politimann, og ble funnet med skader som om han hadde vært i en alvorlig bilulykke. Hva skjedde egentlig, hvem var disse mennene og hvilke historier gjemmer seg bak? Høye mann følger den unike rettsaken mot politimannen, samtidig som den forteller historien om en grusom fortid og en urovekkende og underkommunisert del av dagens Australia. Dette er fagboka på sitt beste; et viktig tema og så godt skrevet at jeg kjente sollyset gløde mot ansiktet. Det har kommet bra krim fra Australia de siste årene, men denne historien fra virkeligheten fengslet meg mer enn dem alle!
Fra min bokprat om denne boka.
Fantastisk bok. Enquist er en mester!
Godt forslag, men Viggo er mer trist enn Harry, tror jeg. Harry er jo veldig selvdestruktiv. Hmmm.... Hvem kunne passe? Kanskje Mads Mikkelsen?
Jeg har bare lest Og dagen varer lenger enn et århundre, og syntes den var bra. Har så vidt hørt om noen av hans andre bøker, men forstår nå at jeg bør holde øynene åpne på bruktmarkeder. Jeg likte så godt språket hans, og handlingen i nevnte bok var så original: I tillegg så kom han fra og skrev om et område jeg er interessert i.
Jo, det er de virkelig. Glemte i farta å si at jeg har nylig funnet nok ei bok av forfatteren. Den heter "Gapestokken", gleder meg til jeg skal ta fatt på den.
Takket være deg Lise, så har jeg lest alle de 3 bøkene du nevner av Ajtmatov. Lånte de på biblioteket, har vært så heldig at jeg har funnet de som bruktbøker i ettertid.
Velskrevet og dertaljert reiseskilidring fra den transsibirske jernbane, lesningen gav undertegnede lyst til å ta samme turen selv.
Liker denne utrolig godt, historie og krim. Facinerende flettet sammen. Måtte faktisk søke på hva lupus egentlig er for en lidelse. Anbefales.
Jeg kjenner jeg er litt letta over at flere har kjent det som meg... Han er jo veldig anerkjent...men alt i alt bunner det i hvordan din egen opplevelse av boken er. ;)
Jeg likte denne boka veldig godt. Synes Heivoll er god til å få frem at det er så mange ulike utfallsrom for mennesker, og at det ikke alltid er lett å se årsak virkning. Synes også han er god til å få fram at noen valg må man bare ta. Det finnes helt avgjørende veivalg for enkeltmennesker. Er glad Heivoll valgte å skrive!
Maken til kvasi-filosofisk feel-good-oppspinn skal du lete lenge etter. Jeg er ingen bitter gammel krok som sitter på rommet mitt og leter etter knuste hjerter og tørre fakta i litteraturen - men dette er et verk som tar det naive til det ekstreme, uten at det blir noe pent resultat. Den gir meg absolutt INGENTING, annet enn blodtrykksstigning når jeg leser alle de sukkersøte klisjéene og "sannhetene" som serveres innpakket i overdådige adjektiv, overforenklet språk og hyggelige eventyr-metaforer. Sjelden jeg er så lite imponert over en bok som her. Jeg vet at noen får mye ut av dette - men...
Arghhhh!!! Det er så kjipt når man ikke får helt foten på en bok.... Sånn er det med meg og Korrigeringer. Jeg tror jeg må forlate dere her, kjære familien Lambert...Midt i deres triville og triste tilværelse, så fullt av undertrykt liv. Og så lite glede og utfoldelse. Jeg er nok ikke veldig lei meg. Selv om det eldre ekteparet akkurat nå er på cruise med Nordic Pleasurelines. Følte meg aldri hjemme i denne romanen og trekker meg stille og rolig ut bakveien. Han kan skrive så mesterlig han vil for meg, jeg orka ikke mer.
Nok en herlig bok fra Paasilinna! Veldig lik Den ulende mølleren, og En lykkelig mann som kom på norsk tidligere i sommer.
Han skriver morsomt og lett, smafunnskritisk, stadige stikkpiller mot øvrigheten, tar for seg de som skiller seg ut. Alt i alt lett underholdning som jeg koser meg med. Alle bøkene er på +/- 200 sider, så de tar ikke lang tid å komme igjennom.
Paasilinna er et trivelig bekjentskap som jeg skal lese mer av. Den elskelige giftblandersken er den beste av de jeg har lest, Den senile landmåleren er også veldig fornøyelig!
Denne boken er en perle. Det tok noen sider 'før jeg kom inn i historien' men nå storkoser jeg meg. Jeg måtte forlenge lånetiden på biblioteket. Måtte historien vare evig ;=)
Så flott da, den vil jeg ønske meg til jul. Det tror jeg var god ide.
Jeg er enig med deg!
Ser at det er mange andre som ikke likte den, og flere som ikke orket å lese hele boka. Jeg slukte hele "Halvbroren" den gangen jeg leste den, og leste den ut på bare et par dager. Det begynner å bli noen år siden, så jeg burde kanskje ha frisket den opp litt igjen nå snart, og kanskje prøve på å finne ut hva det er som gir en del andre slik motvilje mot denne boka og forfatteren...?
En vet aldri med Jo Nesbø...