Bokelskere.no

Denne fasinerende romanen utspiller seg i Kirgisistan i datidas Sovjetunionen, samme år som Stalin dør. Handlingen foregår på et lite og ensomt jernbaneknutepunkt ute på steppene. Utgangspunktet er noe så almenmenneskelig og hverdagslig som at stedets pensjonerte stasjonsmester er død og skal begraves. Hans siste vilje var å gravlegges på stammefolkets tradisjonelle granplass, som - viser det seg - plutselig er blitt ekspropriert og avsperret på grunn av et hemmelig romprosjekt. Gjennom den gamle krigsveteranen Jedigej, som er romanens helt, og omstendighetene omkring begravelsesfølget, tegner Ajtmatov en konflikt mellom gammelt og nytt (Sovjet-systemet ...), mellom hele og ekte mennesker og ynkelige oportunister, mellom kultur og ukultur, mellom avspenning og samarbeid. Den er spesielt interessant å lese nå etter Sovjetunionens sammenbrudd. For til tross for at boka kom ut i 1980 og forfatteren selv satt i det Øverste Sovjet går han ikke av veien for ramsalt kritikk av Stalins utrenskinger. Han lar merkbare klima- og miljøutfordringer (alt da ...?) og globale utfordringer i verdensrommet være en del av bakteppet, i en roman som både handler om enkeltmennesker situasjon og klodens framtid på en og samme tid.

Gammel tråd vekkes til live igjen. Jeg deler din begeistring for denne romanen, som jeg leste for mange år siden. En del av begeistringen skyldes kanskje omstendighetene rundt forfatterens stilling: Romanene han faktisk fikk gitt ut på tross av systemkritikken de uttrykte. Uavhengig av dette synes jeg historien er meget godt komponert, karakterene troverdige og fortellemåten fylt av temperament, kjærlighet og humor. Merkelig at denne boka har skapt så lite "åtgaum" blant oss bokelskere!

Ja, denne boken leste også jeg for flere år siden. Samtidig leste jeg flere av hans andre romaner. Ajtmatov døde for noen år siden og det gjorde meg trist. Jeg anbefaler alle hans bøker, kanskje spesielt Den hvite dampbåten, men også Tidlige traner. Enig i at han burde leses av mange flere bokelskere, det fortjener han!

Jeg har bare lest Og dagen varer lenger enn et århundre, og syntes den var bra. Har så vidt hørt om noen av hans andre bøker, men forstår nå at jeg bør holde øynene åpne på bruktmarkeder. Jeg likte så godt språket hans, og handlingen i nevnte bok var så original: I tillegg så kom han fra og skrev om et område jeg er interessert i.

Takket være deg Lise, så har jeg lest alle de 3 bøkene du nevner av Ajtmatov. Lånte de på biblioteket, har vært så heldig at jeg har funnet de som bruktbøker i ettertid.

Så flott! Er de ikke fine og poetiske. Det er liksom du kommer inn i en annen rytme i sjelen hvis det går an å si det sånn! Det er absolutt bøker jeg leser om igjen!

Jo, det er de virkelig. Glemte i farta å si at jeg har nylig funnet nok ei bok av forfatteren. Den heter "Gapestokken", gleder meg til jeg skal ta fatt på den.

Den tror jeg ikke jeg har lest. Skal se om de har den på biblioteket! Takk for tips!