Jeg slukte denne nr. 3 i Kanne-kvartetten. Einar O. Risa har en skrivemåte som er medrivende. Lange setninger med komma og skikkelig driv. Dessuten blir man jo så glad i alle disse menneskene i Kanne-slekta. Vi følger jo også verdensbegivenhetene på avstand, men med skremmende nærhet av og til. Et ekstra pluss for meg er at jeg bodde i Stavanger fra 1965 til 1970, så akkurat denne boka var jo spesielt interessant for meg! Gleder meg til neste og siste bok i kvartetten! Skal du lese disse bøkene, må du starte med nr. 1!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 5 svar.

Er enig med deg og venter spent på den siste som skal følge familien Kanne helt opp til vår tid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så har jeg lest de 3 bøkene og gleder meg også til nr 4, - synd den ikke er ferdig. Har vært ekstra kjekt å lese disse umiddelbart etter hverandre da en her følger de samme personene gjennom alle 3 bøkene. Husker at jeg i en kommentar til bok 1 nevnte Bredevannet, - som vi i dag kaller Breiavannet. Akkurat dette blir også bemerket i bind 3:-). Kanskje var det jeg som har vennet meg til den litt "merkelige" setningsoppbyggingen, - det var i alle fall ikke så irriterende i denne siste boka som i bind 2.

Risa har på en veldig fin måte knyttet hendelsene ute i verden til hverdagen i Stavanger. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå har jeg også lest nr. 4, like god som de foregående. Og, da jeg hver gang har lånt bøkene på biblioteket, var jeg nødt til å gå ut på markedet og kjøpe boka som nå er kommet ut med alle 4 bøkene i ett. For denne boka skal jeg definitivt lese omigjen!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så flott da, den vil jeg ønske meg til jul. Det tror jeg var god ide.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå er jeg også ferdig med nr 3 og jeg synes fortsatt språket er godt og har satt pris på en litt original setningsoppbygging. Jeg synes alle tre bøker er gode og forteller en engasjerende historie. Legger dog merke til at dette er fortellinger fra livets solside. Det er lite klassekonflikt her, så de tre bøkene sier ikke så mye om Norges vei ut av fattigdom og mot større sosial likhet i det tidsrommet bøkene omhandler. Dette er borgerskapets historie, med teknologiske nyvinninger og god mat og drikke. Tonen i bøkene minner meg om en sympatisk og anstendig høyremann. Det er skrevet fra mannens perspektiv, med stor respekt for kvinner:) En liten hake synes jeg det er ved alle gjentagelsene. Særlig når en leser bøkene fortløpende er repitisjonene unødvendige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Ingunn SHilde Merete GjessingReidun SvensliRufsetufsaBjørn SturødBabynemiHilde H  HelsethAnne Berit GrønbechJulie StensethYlvaLisbeth Kingsrud KvistenJoannLibraritas vTjommiKarin BergDinaLene AndresenTove Obrestad WøienVibekeLeseaasemoiraJakob SæthreTorill Elisabeth Revheimingar hFrode TangenNinaNils PharoLeseberta_23Eivind  VaksvikStjernekastTone SundlandSiljeLailaTrygve JakobsenBerit RBeathe SolbergLars Johann MiljeSigrid NygaardErlend Rødal VikhagenAstrid Terese Bjorland Skjeggerud