Bokelskere.no

Maken til kvasi-filosofisk feel-good-oppspinn skal du lete lenge etter. Jeg er ingen bitter gammel krok som sitter på rommet mitt og leter etter knuste hjerter og tørre fakta i litteraturen - men dette er et verk som tar det naive til det ekstreme, uten at det blir noe pent resultat. Den gir meg absolutt INGENTING, annet enn blodtrykksstigning når jeg leser alle de sukkersøte klisjéene og "sannhetene" som serveres innpakket i overdådige adjektiv, overforenklet språk og hyggelige eventyr-metaforer. Sjelden jeg er så lite imponert over en bok som her. Jeg vet at noen får mye ut av dette - men...

Samtidas mest overvurderte (og overbetalte) forfatter!

Jeg har ikke lest denne, pga at alle sier den er slik som du sier, Ruthie...

Jeg tror at ofte så er den første boka en leser av Coelho best, de andre som da følger blir en haug av kopier.

Det er mulig du har rett i det, men for min del va Alkymisten den første jeg leste - og som du kan se av mitt innlegg, ble det ikke flere Coelho-bøker på meg :P Selvfølgelig er det noen som liker dette også - det er nok forskjeller i hvilke krav man stiller til en bok..

Det tror jeg du har helt rett i! Har ikke tenkt over det før... Jeg syntes Alkymisten var så fin at jeg tenkte jeg skulle prøve meg på noen av de andre bøkene hans, men de levde liksom ikke helt opp til den første og det ble litt kjedelig i lengden, så jeg gav det opp.

Har hørt det samme fra flere, men jeg for min del er veldig glad i denne boka. Det naive, uskyldige og enkle er nettopp det som gjør den så fin.. Har kanskje en sammenheng med at jeg er veldig naiv selv og skjønner at dette ikke er en bok for alle, men synes likevel at alle har godt av å se litt naivt på livet en gang iblant!

Det naive, uskyldige og enkle trenger vi litt av i dagens samfunn.

Og boka fortjener ikke verken å slaktes eller opphøyes.

Enig med deg, av Coelhos bøker synes jeg faktisk denne var best. Men ingen stor bok for min del, men grei nok.

Har et veldig ambivalent forhold til denne boka. Jeg er 100% enig med de som mener at denne boka er totalt blottet for litterære kvaliteter, men på den andre siden, når det gjelder det rent innholdsmessige, eller "sannhetene" boka ønsker å åpenbare for lesere som ennå ikke har sett det lyset som Coelho m.fl har sett, må jeg (ikke uten en viss flauhet,vel og merke) innrømme at jeg faktisk fikk relativt mye ut av den da jeg leste den for 10-12 år siden (og var et sted i livet hvor jeg var svært søkende i forhold til nye måter å betrakte livet på. Jeg tar boka for det den er - ren selvhjelpslitteratur (selv om forfatterens intensjoner sikkert var å skrive stor litteratur i tillegg) - og forsøker å være overbærende med resten.

Jeg har ikke lest denne siden jeg var rundt 18/19 år, men da elsket jeg den. Det samme gjelder Victoria vil dø og Ved elven Piedra satt jeg og gråt som jeg leste et par år seinere. Men så ga jeg meg i kast med Ellve minutter og Zahir, og fikk fullstendig hetta. Da tenkte jeg akkurat det samme som du synes om denne. Med Ellve minutter tenkte jeg at Coehlo bare hadde gitt ut en svak bok, men da Zahir visste seg å ha samme virkning på meg, klarte jeg ikke å fullføre. Jeg husker jeg ble kjempeskuffa og sint, og endte opp med å kaste boka (første og eneste gangen det har blitt gjort hos meg). Så jeg skjønner hva du mener. Jeg har heller aldri turt å lese opp igjen de bøkene jeg likte så godt da jeg var yngre i frykt for at jeg skal tenke annerledes om dem nå.