Hudløst om å være annerledes

Jonas Gardell (f. 1963) er både forfatter, komiker, dramatiker og æresdoktor i teologi, kan jeg lese på bokas smussomslag. På Wikipedia kan man dessuten lese at han har utgitt en hel haug med bøker før han i 2012 - 2013 har jobbet med og fått utgitt triologien "Tørk aldri tårer uten hansker". Første bok har tittelen "Kjærligheten", bok nr. 2 heter "Sykdommen" (er i salg på norsk i november 2013) og bok nr. 3 heter "Døden" (er i salg på norsk i februar 2014).

I "Kjærligheten" møter vi en døende mann som ligger på sykehus. Han er rammet av en kreftform - Kaposis sarkom - som fortrinnsvis rammer HIV-infiserte pasienter. Mannen har kun få dager igjen å leve, og han lider sterkt. En sykepleier bøyer seg over ham og tørker tårene hans, hvoretter hun straks blir irettesatt av en kollega som påpeker at dersom hun skal tørke tårer, må hun bruke hansker. Og dermed hensettes vi som lesere til tiden etter at AIDS-epidemien var et faktum, og hvor debattene raste rundt akkurat hvor smittsom denne sykdommen egentlig var ...

"Det som fortelles, skjer også i dag. Det skjer hele tiden. Men heller ikke det hører hjemme i denne beretningen, selv om den strekker seg helt inn i nåtid.
Det å fortelle er en slags plikt.
En måte å hedre på, sørge og minnes på.
Slå et slag for minnet. Mot glemselen." (side 8)

Forfatteren, som selv er homofil, har i triologien valgt å fortelle om sin egen ungdomstid i homsemiljøet i Stockholm, og bøkene har også blitt til film. Bøkene handler om den første tiden etter at homofili ble legalisert. I den tiden da det å være homofil var noe skamfullt, noe som måtte skjules for en hver pris, skjedde som regel den seksuelle debuten under svært uverdige forhold - f.eks. blant ukjente menn på sentralbanestasjonen i Stockholm. Det handlet om ubeskyttet sex, noe som også kan forklare det enorme omfanget av AIDS-epidemien da denne slo ned i homsemiljøet som en bombe på begynnelsen av 1980-tallet. Forfatteren mener selv at han har hatt utrolig flaks som har unngått smitte. Bøkene har han skrevet for å hedre sine døde venner (se intervju med ham i NRK 12.02.2013).

I boka møter vi i første rekke Benjamin, som er medlem av sekten Jehovas Vitner. Benjamin har gjennom hele oppveksten fulgt med foreldrene på deres dør-til-dør-runder, der de deler ut Vakttårnet og Våkn Opp! til hedninger de forsøker å verve til sekten. Dessuten møter vi Rasmus, som omsider kan legge småstedet Koppom bak seg, og reise inn til hovedstaden for å finne seg selv, leve ut sine hittil skjulte sider. Etter at Benjamin har banket på hos Paul, en homse av det virkelig frivole slaget, skal livet hans aldri mer blir det samme. For Paul skjønner intuitivt at Benjamin egentlig er homofil. Akkurat det er det kanskje bare Benjamin selv som ikke har forstått ...

Samtidig som "Kjærligheten" forteller historien om et knippe mennesker, handler den også om de homofiles situasjon mer generelt på den tiden da AIDS så vidt begynte å bli kjent. Og en ufattelig sårhet i det å være annerledes ...

"Jeg vil så gjerne i løpet av mitt liv få elske noen som elsker meg.
Dette ufattelige, bunnløse behovet for kjærlighet." (side 206)

Underveis utsettes homsemiljøene for razziaer der de samles, og deres behov for å danne foreninger eller steder de kan treffes, møtes med mistenksomhet. Som om det er sexorgier som er formålet med disse møtestedene ...

"For det er jo det som er så merkelig med foreninger for seksuelt avvikende: Man går jo ikke dit for å gjøre det avvikende, man går dit for å drikke kaffe, ta en øl, skravle, kanskje danse.
Man er der for å slippe å være avvikende for en stakket stund. Bak lukkede dører." (side 207)

Og så skammen for de første som ble rammet av HIV eller AIDS - fordi de jo på en måte var skyld i deg selv, men faktisk ikke visste om risikoen før det var for sent. Og om hvordan det da var å umulig å skjule hvordan det var fatt med en, fordi sykdommen - det faktum at man fikk den - jo avslørte alt ...

"Hvordan skulle de kunne vite, hvordan skulle de kunne ane at denne dødelige nye sykdommen som nå så ut til å ha nådd Sverige, men som bare rammer homofile, at akkurat denne sykdommen fullstendig skal forandre deres liv, også der i den lille verdenen, i Koppom, at sykdommen skal komme og feie med seg lykke, liv og fremtid - og deres engstelig oppstilte nissedekorasjoner vil ikke kunne verge dem mot noe som helst." (side 223)

"De der, de lever jo umoralsk, så hva venter de seg?" (side 224)

I romanen balanserer forfatteren hårfint mellom det dokumentariske og det skjønnlitterære, fordi iveren etter å fortelle hvordan det faktisk var på en like frem og dokumentarisk måte noen ganger tar over. Like fullt var jeg ikke i tvil om at det først og fremst var en roman jeg hadde foran meg. En roman med et helt klart nærmest "politisk" budskap, for å få oss lesere til å forstå, ta inn over oss og leve oss inn i hvordan det har vært å være homofil på 1970- og 1980-tallet - først etter liberaliseringen og den økende aksepten og åpenheten rundt det å være homofil, så i forbindelse med AIDS-epidemien som brakte tidligere fordømmende holdninger opp til overflaten igjen.

Boka er godt skrevet, og den gjorde et dypt inntrykk på meg. I enkelte sekvenser er den nærmest hudløs i sin beskrivelse av hovedpersonenes liv. I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem et sitat fra bokas smussomslag om hvorfor forfatteren i sin tid ble utnevnt til æresdoktor ved Lund universitet i 2007:

"I hele hans forfatterskap er det et fokus på marginaliserte mennesker, mennesker som står utenfor, og det er gjennomsyret av forsvar for menneskelig verdighet og menneskelige rettigheter. Få mennesker kan som ham samle folk på tvers av generasjonene og kombinere humor og alvor med en slik treffsikkerhet, noe som gjør ham til en viktig samfunnskommentator og kritiker."

Så langt blir det terningkast fem! Og det er helt klart at jeg skal lese fortsettelsen når disse bøkene kommer!

TV-serien kommer på NRK i november.

Dette har vore diskutert her fleire gonger tidlegare. Eg skjønnar ikkje kva som er problematisk med å klikke på ein lenke og lese omtalen på ein bokblogg. Når eg vil lese om ei bok, brukar eg heile internettet, ikkje berre bokelskere.no. På same måte som når eg vil lese om ein film, og søkjer informasjon fleire stader.

Så bra du likte denne,Anita! Da tror jeg at du vil like de andre også:-)

Deilig å drømme seg bort til tidligere tider, og attpåtil få litt historiekunnskap. Fiorato har, så langt, greid å forene dette i alle sine bøker. Lettlest, javel, men ikke av de dårligste bøkene innenfor genren..

Hvor tungvint er det egentlig å trykke en eller to ekstra ganger på tastaturet? Jeg forstår jo godt at de ønsker å vise fram flere av sine omtaler, ikke kun av den ene boken. Der er ganske praktisk for de som ønsker det. Selv går jeg sjelden inn på slike blogger og ser ikke noe poeng i å gjøre det selv, men alle har si framgangsmåte. Vil også tro at slike blogger kan bidra til å vekke interesse hos også de yngre, visstnok er slikt populært hos de.

Er det noe Bokelskere trenger så er det mangfold. Ikke bare i alder, men også i formidlingsmåte.

Fantastisk!
Etter de 70 første sidene hadde jeg allerede tørket mange tårer! Så sterk og samtidig så uendelig sår. Historien om Benjamin og Rasmus er sterk og rørende, og samtidig fletter forfatteren inn rystende fakta om behandlingen av homsene i Sverige på 80-tallet.
Les boken, så er du forberedt når NRK sender den som serie i høst!

Frode Eie Larsen.....et helt ukjent navn for meg.....MEN ikke nå lenger ! Han har gitt ut 2 krim fra før, "Hemmeligheten" og "Frostrøyk". Begge de er nå kommet ut i en samlepocket, og den tror jeg sannelig jeg må få tak i :)
"Jordtårer" er en krim der grusomme handlinger, gamle hemmeligheter, løgn og sjalusi følger hverandre. Torstein er en gutt som elsker å grave i jorden, men da gamle bein og en hodeskalle dukker opp i jorda er det slutt på leken. Og da et drap blir begått tar Eddie Stubb saken. Det tar ikke lang tid før han finner mannen som tilstår drapet og saken er oppklart.....eller er den det? Løgnene sitter dypt og grusomme handlinger fra fortiden får mer å si for saken enn noen kunne tro.

Spennende....rett og slett spennende ! Godt språk som flyter bra. God harmoni mellom handling og opplevelse. Du føler du vet hva det dreier seg om men ting er ikke som de ser ut. Jeg hadde med boka i veska mi uansett hvor jeg dro, og det er et godt tegn på ei bra bok ! Så nå skal jeg skaffe meg de to ande krimbøkene hans, for er de like bra som denne er de vel verdt å lese ! Anbefales...:)

Enda en nydelig bok fra Herbjørg Wassmo. En usedvanlig fengende livshistorie og selvbiografisk roman. Av de bøkene du bare MÅ få med deg.
Historien om den lille usikre jenta der nord som vokste til en sterk og uavhengig kvinne. Som opplevde overgrep ingen barn skulle bli utsatt for, men som brukte sin fantasi og styrke, fant sin egen vei og skrev seg ut av traumene.
Herbjørg Wassmo sine bøker er fulle av levd liv; de inneholder alltid noe alle og enhver kan gjenkjenne seg i.
Det eneste jeg har å utsette på boka, er at den godt kunne ha vært mye lenger.
Les! Les! Les!

"Veien til Damaskus"
En reiseskildring, Dag Hoel.

"I have a dream - I have a drone", har gått som en farsott på sosiale medier.
I det Obama erklærte at han vil til Damaskus med sine droner, hoppet jeg inn i boka til Dag Hoel, for å se hvem av oss som kom først frem; "Jøsok vs. Obama til Damaskus":-).
For oss som satt litt urolig på skolebenken, og syntes Maria Magdalena var den karakteren i bibelen som hadde mest å by, og som når det gjelder himmel, drømte mest om den Inger Lise sang om i ”Fru Johnsen”, er denne boka en fin historisk oppsummering av både bibelhistorien, karakterene i bibelen, samt litt geografi og samfunnsfag.
Dag gikk den ruten Paulus trolig gikk, i hine hårde dager, fra Jerusalem til Damaskus. I boka drøser han om hva som skal ha skjedd på disse viktige historiske stedene, skriver om menneskene, uansett livssyn/trosretning, som har bodd, elsket og levd der; der hvor blodbad alltid har, og alltid vil prege hverdagen. Han tar også med fakta fra nyere historie, helt frem til de opprørene vi ser i Syria nå i dag hadde sin spede begynnelse. Han har gode kildehenvisninger hele veien, så her er det mye å ta inn.

Interessant bok. Særlig for meg som er FN-veteran og, som Obama, fredsprisvinner. Jeg har jo reist på bibeltur, med en snakkesalig prest som guide, på mange av stedene han besøker, og gjort noen av de samme refleksjonene som forfatteren.
I dette kappløpet med Obama kom jeg først i mål. Obama har nettopp reist fra Sverige til Russland for å snakke om økonomi, krig og fred og sånt. Jeg håper at han ikke kommer seg til Syria i det hele tatt. Med sin gammeltestamentlige forståelse for å skape fred, bør han spare på kruttet – i vert fall hvis han vil bære fredsprisen med god samvittighet. Jeg har ikke trua på at bombing fra vesten vil gjøre tilstandene der nede noe bedre for folk i regionen - selv om bombene skulle være svenske. Å skape fred der øst møter vest - sør møter nord, vil kreve både klokskap, toleranse og tid. Mitt håp er at Michelle gir Barack det ene kinnet, knepper opp blusen, og vender det andre kinnet til - så han får noe å drømme om han også.
Make love - not war.

Nok en glimrende bok fra Damhaug. Spennende, uforutsigbar og meget godt skrevet. Nest beste norske krim i år?

Brenner tenner der han deler sine venner :) Spennende stoff for en forfatterspire : )

Kaffe med musikk er ein lettlesen underhaldingsroman med mykje humor. Kan tenkje meg at Karin B.Holmqvist sjølv har tatt busstur til julemarknad til Tyskland for å studere forhold og typer.

Det er sjeldent jeg leser så nyanserte og realistiske personskildringer. Dette er feilbarlige karakterer med rot i virkeligheten.

Ove er det de fleste vil kalle en gretten gammel gubbe og et petimeter av rang. Men Ove er bare oppsatt på at regler skal følges til punkt og prikke. Hver morgen går han runden sin for å sjekke at alt er i orden i borettslaget, og er det ikke det sørger Ove for å rette opp i sakene. Livet tar en ny retning for Ove den dagen naboen rygger med henger og havner i blomsterbedet til Ove. Uten at Ove klarer å forhindre det trenger plutselig hvermansen seg på og forpurrer Oves personlige planer gang på gang.

En herlig, fantastisk, morsom og rørende bok! Jeg lo høyt på en side for så å hulke så tårene sprutet på neste side. Denne boken MÅ leses!!!

Du beskriver det så godt: Som Leikvoll skildrer det onde så brutalt, like vakkert skildrer han det fine, det vare, sarte.

Men jeg orket ikke å lese boka ferdig. Har lest "Fiolinane" og det var rett og slett nok. Jeg lånte boka på biblioteket nå i sommer, men klarte ikke å finne "roen" til å absorbere innholdet. Kanskje ville jeg lest den ferdig om boka stod i min egen hylla slik at jeg kunne tatt den fram innimellom, men nå ble den levvert tilbake uten forlengelse.

Jeg har, som deg, også lurt litt på hva det er i/hos forfatteren som gjør at han kan skrive bøker som dette. Det kan man jo bare spekulere i, men bokprogrammet (NrK), hadde i 2012 et intervju med Leikvoll der man fikk en liten anelse i alle fall. Programmet er ikke tilgjengelig, men her kan en lese hva Leikvoll selv sier om forfatterskapet sitt.

Spennende bok, men denne er som de andre Kepler-bøkene også unødvendig lang. Mange tomme sider og pjatt. Boka starter bra og bygger seg opp på en fin måte, men slutten gjør at boka mister troverdigheten. Kepler har igjen en bra historie som de ikke klarer å følge opp. Morderen er forutsigbar og det hele blir veldig lite logisk. Jeg må også innrømme at jeg ble passe lei av å lese tjue forskjellige versjoner om at øynene til Joona er grå; "Joona ser med de grå øynene sine", "det lysegrå blikket", "lyset får de grå øynene til å se enda lysere ut", "Etterforsken med de grå øynene" - greit, vi har skjønt det nå!! Boka er lettlest og har noen morsomme kommentarer her og der. Denne utmerket seg ikke hos meg, men synes likevel den er bedre enn Paganinikontrakten.

Jeg syns denne boka var storveis. Veldig artig å følge Michel på veien fra Togo til Grønland. Han skriver lett, personlig og gir et innblikk i dagliglivet på Grønland på 60-70 tallet. Syns det var veldig artig å lese en slik uvanlig reiseskildring

Ja, fikk litt assosiasjoner til begge de bøkene jeg også. - men de falt ikke i smak hos meg; denne forfatteren gjør det på sin måte, en måte som har visse kvaliteter ved seg - og jeg likte den umiddelbart.

En reise i nær fortid og framtid. Forfatteren er nærgående i karakteristikkene og spinner sammen et nett av begivenheter. Dra ikke forhastede konklusjoner om et menneskes natur.

Forfatteren har endret fortellermåten litt fra de to forrige bøkene, men jeg tror jeg liker det.

Gled deg til resten! Bruker som oftest litt tid på bøker, men denne fløy avgårde!