Bokelskere.no

Dette var ei skikkelig bra bok!
Og egentlig trenger jeg ikke å skrive noe mer…

Men jeg må jo det…
Jeg har hørt den som lydbok, og det betyr at den har vært med meg lenge, fordi jeg sjelden finner tid til å høre lydbøker – og det hadde denne boken virkelig fortjent.
Forfatterens måte å beskrive mennesker, hendelser og omgivelser på er så vakker at man er i handlingen hele tiden, og tar det med seg også når man ikke leser. (Jeg har hatt samme følelsen når jeg har lest Steinbeck) … og den følelsen er sjelden i min verden. Dette er i utgangspunktet en thriller/spenningsbok, men dette er også en skikkelig god roman. Publishers Weekley skrev: «Ved elven burde én gang for alle avgjøre spørsmålet om thrillere og spenningsbøker også kan være stor litteratur» – og jeg må si meg fullstendig enig. Det var en fryd å følge historien, og det var ikke noe problem at det tok lang tid å komme fram til hva som egentlig hadde skjedd og hvorfor, fordi veien fram dit var så godt skrevet at det ikke var noe ønske fra min side å bli ferdig med boken.

Anbefales på det aller sterkeste, med andre ord.

Bokens budskap er kort og godt; hvordan våge å være seg selv. Herlig å lese en slik bok som i tillegg er basert på 10 års forskning.

"Ikkje eit år til på denne måten, Solrun. Ikkje eit år til. Eg skal finne deg." Nok en lavmælt, men akk så sterk roman fra Marit Kaldhol.

Denne gangen er det rusomsorg og pårørenderolla som er tema. Hvem er det som skal gi omsorg til hvem - og hvem er det som trenger det mest?

Jenny er den, som da mor dør i en ulykke, blir omsorgspersonen både for sin blinde bestefar og for storesøster Solrun som er rusmisbruker. Historien til Jenny blir fortalt i korte, vare tekster. Sammen forteller disse tekstene Jennys og familiens historie. Far er ikke til stede. Det er nok han som er i Lódz. Selv er Jenny student, men det er ikke mye hun får gjort på høgskolen når hun må ta seg av de andre i sin lille famile. Det er ikke det ekstra arbeidet som er det mest tyngende; det er bekymringen. Hvor lange kan bestefar Olvar bo hjemme før han setter fyr på huset? Og hvor er Solrun? Vil hun som trekkfuglene finne veien hjem? Vil Jenny selv klare studiene? Samtidig må Jenny bearbeide mye sorg. Sorgen over mor som ble borte så brått. Far som ikke er der.

Marit Kaldhol har skrevet ei nydelig bok om et sårt tema. Troverdig og gjenkjennbart beskriver hun hva en omsorgsperson kan oppleve.

Jeg kan bare anbefale den på det varmeste.

Dette var en mektig avslutning på Andvake-trilogien. Det blir nok stående som et storverk i litteraturen (tror jeg) - det er vel det beste jeg har lest av Jon Fosse - det inneholder så mye symbolikk og livsvisdom at man føler behov for å lese det flere ganger. Tror det er litt viktig at man leser disse i rekkefølge: Andvake, Olavs draumar og til slutt Kveldsvævd.Litt dystert, ja - men livets realisme. En grundigere omtale i Reading Randi

Spenningsroman av ypperste klasse.
Dette er andre bok av John Hart, og visse særtrekk ved hans fortellerstil begynner å tre frem.
Familiære intriger synes å være et basis element i de fleste (alle?) hans bøker og i jakten på gjerningspersoner dukker både den ene og den andre familiære hemmelighet opp. De kriminelle handlinger er mange og det hele blir temmelig komplisert egentlig, uten at dette forringer den store lesergleden jeg finner i bøkene hans. Historien denne gang foregår i en liten bygd i North Carolina, hvor Adam Chase etter fem år i New York vender tilbake etter å ha blitt rettslig frifunnet men dømt av både familie og bygdedyret for et mord han ikke hadde begått. Og verre skal det bli. Adam, hvis stolthet grenser til det paranoide (synes nå jeg) vikler seg inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre og om ikke han selv er første-mistenkt til enhver tid, dukker det stadig opp nye kandidater fra den nære familie og hushold. Men Adam gir seg ikke, aldri!
Boka er proppet med overraskelser og persongalleriet gjøres særs levende og troverdig. Ikke mange, om noen, gjør dette bedre enn J.H.
Den som leter, vil også finne en del symbolikk fra både kultur og religion i f.eks. navnbruk og diverse andre detaljer. Får ikke helt tak i verdien av dette egentlig.

Det eneste jeg kanskje vil pirke på er følgende to forhold:
- Hovedpersonen, i dette tilfelle Adam Chase, gjøres nok til mer av en idealist og på sett og vis moralist, enn hva jeg finner troverdig. Her er pragmatisk et "ikke eksisterende" begrep.
- Etter hvert som de gåtefulle synder og kriminelle handlinger avdekkes, og boka går mot sine siste sider, sitter jeg likevel igjen med en god del spørsmål. Som leser får vi liksom ikke alle svarene. Kanskje er det bare jeg som ikke har fulgt godt nok med i egen lesing, men da siste side var lest, satt jeg fremdeles igjen med noen spørsmålstegn.

Likevel, en femmer fra meg.
(Er i gang med neste bok, Løgnenes konge)

Helt annerledes enn jeg hadde forventa, og jeg er såre fornøyd!
Ei original og underlig lita bok jeg ble nysgjerrig på da jeg så den inneholdt en komplett loterìa-kortstokk. I begynnelsen synes jeg den var altfor enkel, og jeg irriterte meg over at det var så mye som var skrevet på spansk uten at et fantes noen ordliste eller oversettelser. Etterhvert var det faktisk disse tingene som fascinerte meg mest!
Jeg er glad for at jeg gav denne litt av tida mi, og anbefaler den gjerne hvis du vil lese en uvanlig/ usedvanlig oppvekstroman.

Takk for tipset. Nå har jeg også lest den. Veldig bra :)

Tre sterke, vonde, fine, perfekt komponerte noveller om mennesker som prøver så godt de kan, som så veldig gjerne VIL få til bedre, men som sitter fast i livene sine sånn de har blitt. Tekstene rører ved strenger som sitter dypt inne i meg, røsker i meg, piner meg, men gir meg også håp. Karakterene er så levende, språket så perfekt, ikke ett ord for mye. Jeg elsker Ingvilds noveller, og de blir bare bedre og bedre.
Les denne boka!

Jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge (Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco Effekten) Hver historie er jo avsluttende, men noe av det beste ved bøkene er personene i avdeling Q og dem er det greit å bli kjent med litt gradvis.

Jeg er ingen tilhenger av FRP, men det er ett eller annet jeg liker ved Per Sandberg.

Interessen min for denne biografien ble først og fremst vekket av en artikkel i Adressaavisen hvor Per Sandberg sin barndom ble beskrevet - siden jeg er en sucker for oppvektsromaner tenkte jeg at denne ville være interessant. Og det var den. Det er flere ting som slår meg som out-of-character for sjangeren. Denne boka er jo toppaktuelt, vanligvis kommer folk med biografier i slutten av karrieren og mye av det som da er interessant i boken er jo da mer historie enn samfunnsaktuellt stoff. Det andre som er interessant er at boka ikke er så bortforklarende som jeg hadde fryktet, de fleste biografoer er gjerne det. (Nå mener jeg ikke at boken er kjemisk fri for bortforklaringer og unnskyldninger, for all del, bare at det er mindre enn i andre biografier jeg har lest). Jeg er ikke noen fan av Frp sin politikk og det ble jeg heller ikke av å lese denne boken. Jeg har ikke blitt fan av noen politiske retninger av biografier generelt, det er ingen politiske biografier som er politiske visjoner, mer det politiske håndverket, og der som andre plasser er det kompromisser, media, gi-og-ta, forhandle etc som er gangen - som regel havner man opp i politikk som blir mer pragmatisk enn idologisk er mitt inntrykk.

Forfatteren mener at de som leser romanen enten vil finne den deprimerende eller oppmuntrende. Hovedpersonens livssituasjon er i utgangspunktet deprimerende. Men jeg fant den mest oppmuntrende. For der det er liv, der er det håp. En god bok er min oppsummering. Et blogginnlegg med sitat fra romanen finner du her.

Hvis en reisende en vinternatt av Calvino er - for meg - et kjærlighetsbrev fra en forfatter til leserne. Calvino utforsker og utfordrer skillet mellom leser og forfatter. Han skriver om å lese og om å skrive, om relasjonen mellom leser og forfatter og om å leve i historiene vi leser.
Store deler av boka er skrevet i andreperson. Da er det jeg som leser som er hovedpersonen! Det er en spennende synsvinkel som få andre forfattere enn Calvino får til.

Calvino tar oss med på en magisk reise hvor han både forvirrer og forløser. Han manipulerer oss mesterlig med språket.
Gjennom 10 romanåpninger i ulike sjangere (men med det samme utgangspunktet -en manns kamp mot ytre fiender) blir vi fanget i Calvinos univers. Hvis reisende en vinternatt er en leken labyrint jeg ikke ville forlate når siste side var ferdiglest.

Å lese denne romanen betyr også at du underveis reflekterer over hvem du er som leser og som menneske. Slik som denne romanen reflekterer over litteraturen.

Eg sluttar meg til din omtale av boka. Synest at forfattaren viser både gjennom innhald og språk at han har evna til å sette seg inn i det mest ufattelege ein kan oppleve som foreldre, at å leve vidare med sorga får svært så ulike konsekvensar, og at han viser oss tydelig barnet som veks opp i ein heim der sorga er ein så styrande del av livet.
Boka har gjort inntrykk!

Ja, og det er også det jeg forsøker å få frem i svarene. Etter min omtale om Nesser sin bok med sitat fra bloggen og link, kommer en omtale med to korte setninger uten link til en blogg. Det er den tiden vedkommende vil bruke på dette. Det må vi andre akseptere. Så enkelt er det. Det jeg reagerte på og som fikk meg til å skriver og kontakte admin, var forslaget til at vi som linker til et blogginnlegg skulle få en småspydig kommentar i svarfeltet. Hadde jeg fått en slik kommentar og ikke vært klar over diskusjonen den hadde sitt grunnlag i, da hadde jeg virkelig begynt å lure. Dette nettstedet antar jeg drives av reklameinntekter. Og jo flere brukere jo bedre. Som du er inne på. Jeg ser selvsagt at jeg kan skrive litt mer i omtalefeltet og har gjort det i den siste omtalen. Men jeg orker ikke bruke allverdens jobb på det. Debatter som enkelte setter i gang kan skremme bruker ute av nettstedet. Hva er det neste tenker jeg. At man ikke skriver godt nok. Retting av skrivefeil. Jeg setter ting på spissen, men jeg vet fra Blogg.no at det utartet seg veldig når enkeltgrupperinger startet å krangle. Jeg var heldigvis ikke involvert og fikk ingen fæle kommentarer. Men det var enkelte som måtte utestenges fordi de skulle bestemme hva enkelte fikk lov til å ytre seg om mv.

Jeg ser at det jeg har skrevet i omtalefeltene er vel knapt og skal forsøke å skrive mer jf ønsket fra admin. Men leser man svaret jeg fikk, er det ikke store krav som stilles. Dette er i overensstemmelse med hvordan dette nettstedet er oppbygd. At noen bloggere velger å skriver mer utfyllende uten link til blogginnlegget, er et valg de tar. Jeg tar et annet valg. Å klikke på linken er kun et tilbud.

Det er litt ufint at det insinueres at mine meninger rundt denne konkrete saken viser hvilken moral jeg har: «Det at folk ikke overholder de uskrevne reglene, er fritt opp til enhver, men det er ingen tvil om at det sier noe om den personen.»

På Bokelskere finnes mange ulike type brukere. Fra de som ikke skriver noe og kun kaster terning, til de som bruker nettstedet aktivt for å diskutere mv. Dersom enkeltgrupper med uskrevne regler skal bestemme hva alle andre skal gjøre får vi tilstander som er på Grønland i Oslo der «moralpolitiet» hersker grunnen.

Jeg tenker at det på et nettsted som dette med så vide rammer for bruken må være stor takhøyde for ulikheter. Kardemommeloven bør være en rettesnor: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.".

Jeg bruker ikke dette nettstedet kun for å linke til bloggen. Etter at jeg oppdaget Bokelskere er nettstedet blitt førstevalget når jeg leter etter bokomtaler på bøker jeg har lest lite om tidligere, og som jeg vurderer å kjøpe/låne. Nettstedet er brukervennlig til dette formål. Er det en bruker som har linket til sin blogg, klikker jeg meg inn på bloggen. Jeg brukte bl a nettstedet når jeg bestemte hvilke bøker jeg skulle kjøpe da Bokklubben hadde boksalg nå i høst.

Enig - vi trenger ikke å gjøre dette til et større problem enn det er :-)

For å trampe godt utenfor min komfortsone, fullstendig uten noen form for offisiell myndighet:

Hadde det vært en ide å ganske enkelt legge denne tråden død?

Vi har to sider som står mot hverandre:
- de som har blogger og liker å kommentere/skrive i disse, og mener det er for mye arbeid å legge inn samme innlegg to steder og forholde seg til svar og kommentarer på begge stedene
- de som vil lese hele bokanmeldelsen hos bokelskere.no, og ikke har noen som helst interesse av å "bli lurt" inn på fremmede blogger

Det sier seg selv at disse to sidene ALDRI kommer til å bli enige (og er du i tvil, så les noen av innleggene nedenfor her)
Nå har vi til og med gått over fra å diskutere "jeg liker/jeg liker ikke" til "men dette er lov, men dette er ikke lov her på bokelskere.no"

ALT er i utgangspunktet lov på bokelskere.no. Andrè er ganske grei sånn.
Problemet er at denne diskusjonen har ikke noe med "lov" og "ikke lov" å gjøre, det er en diskusjon om personlige preferanser.

Kan vi ikke ganske enkelt være enige om å være uenige?
De som vil skrive bokanmeldelser på bloggen sin og lenke til denne herfra, får gjøre det.
De som vil skrive bokanmeldelser på bokelskere.no får gjøre det.
Og de som vil LESE bokanmeldelser får selv bestemme seg for hvor de vil gå for å finne informasjonen de søker:
- her inne
- på bloggene det er lenket til
- google.no, for å få litt flere alternativer

Det er faktisk ikke så vanskelig!

(Ja jeg er klar over at jeg har sagt min mening i en post lenger ned her. Og jeg har ikke forandret mening. Men det har ingen hensikt å skrive side opp og side ned om sine personlige preferanser og vente å finne en form for "fasitsvar" som alle kan være enige om.)

Dropp denne diskusjonen, og la oss konsentrere oss om viktigere ting.
Som bøker ol.

Som ny bruker blir jeg litt overrasket over kommentaren.For ordens skyld kan jeg si at jeg aldri har sneket i kassakø eller annen kø. Jeg var virkelig ikke klar over disse uskrevne reglene som er laget. Så forvirret er jeg at jeg har sendt inn en e-post til admin for nettstedet for å spørre om jeg bryter regler. Jeg trodde aldri at en hobby som er en ren utgiftspost og som jeg allerede bruker så mye tid på skulle skape så mye problemer for andre. Alle bøkene jeg skriver om på bloggen er egne bøker eller bøker jeg låner av biblioteket. Men som alle andre bloggere er jeg interessert i at noen leser innleggene. Hadde jeg vært klar over at det å linke slik jeg gjør byr på så store problemer, hadde jeg tenkt meg om både en og to ganger før jeg registrerte meg her.

Syns du gjør dette på en forbilledlig måte: Kort (noen ganger lang) oppsummering fulgt av lenke til hele anmeldelsen.

Når det gjelder bokomtaler som består av kun en lenke har jeg ingen sterke meninger, men det er sjelden jeg klikker på dem. Innarbeidet vane. På nettet generelt er det langt mellom nyttige produktanmeldelser (som dine utmerkede bokomtaler), mens de ubrukelige florerer. En omtale som er så kort at den bare består av at 1 ord eller en lenke sorterer hjernen automatisk i "null innhold"-kategorien. Rett eller galt, men oftest ikke så galt at jeg kommer til å omprogrammere meg.

Rent praktisk er det to mulige problemer med lenker: Lenkeråte (artikkelen det lenkes til kan flyttes eller slettes, uten at lenken oppdateres) og gjenfinnbarhet. Kanskje ikke et problem her(?), men noe jeg har støtt på ofte nok annetsteds.

Summa summarum: Har ingenting imot lenker i produktomtaler, men står de alene er de bortkastede - jeg bruker de ikke. Muligens er det flere som tenker på samme måte?