Bokelskere.no

Veldig, veldig enig!

La stå er bra, men Historien om fru Berg er veldig mye bedre!

Enig med deg. Nydelig språk. Lett og lese men samtidig mye motstand i teksten. Jeg skal se gjennom den en gang til og så forsøke å si noen ord om den.

Vakker, poetisk, uhåndgripelig, foruroligende. Jeg vender den om og starter på nytt.

Det er ikke alltid like lettt å stole på folk ...

Adam Chase er en ung mann med en trøblete fortid. Han har ikke vært hjemme hvor han vokste opp på fem år. Han ble frikjent for mord i den lille småbyen og sverget på at han aldri ville komme tilbake. Men en telefonsamtale fra en gammel venn gir ham ikke mye valg. Etter mye om og men, vender han tilbake til tross for at han lovte seg at han aldri ville sette sin fot der igjen. Å møte gamle venner, famile, og gammel kjæreste gjør det ikke lett. Vonde minner og følelser dukker opp igjen. Han støter også på mennesker som fremdeles tror han er skyldig - at han er en morder. Ting blir heller ikke lettere for Adam når nye lik dukker opp etter hans ankomst. Hvordan skal han bevise at han ikke er den som står bak mordene, og vil han og resten av familien bli det samme igjen eller er alle forholdene ødelagte?

Jeg har mange, både leste og uleste bøker i hyllene, men som den bokelskeren jeg er har jeg aldri for lite bøker, bare for lite hyller ... Til påsken ville jeg bestille meg en krimbok, gjerne av en forfatter jeg aldri hadde lest noe av tidligere, og det angrer jeg meg ikke på at jeg gjorde. På den måten oppdaget jeg John Hart. Jeg har lagt merke til navnet hans mange ganger, men aldri lest noe av bøkene hans. Men jeg er glad for at jeg har gjort det nå. Av og til har jeg en tendens til å lese bøker av de samme forfatterne, gjerne innenfor krim, men det gjør godt å forandre litt på både forfattere og sjangre for å utvide horisonten som leser. Og på denne måten oppdaget jeg John Hart.

I dette tilfellet var det ikke selve krimsaken som var det mest spennende med boka, men heller persongalleriet. Hart skriver meget fengslende om mange av karakterene og det gjorde det lettere for meg å knytte meg til dem, spesielt hovedkarakteren Adam Chase. Han prøver bare å gjøre det som er rett her i livet, men istedet går mye galt. Han minner meg litt om meg selv. Hart skriver også om de andre karakterene med stor innlevelse og empati. Vi blir godt kjent med hvordan de ser ut, hva de tenker og føler, og hvorfor de gjør som de gjør. Det gjør hele boka så medmenneskelig eller hvordan jeg skal forklare det uten at jeg høres gal ut... Jeg får sympati for disse menneskene og håper bare at alt vil gå bra til slutt til tross for at alt ser fryktelig mørkt ut.

Som sagt begynte jeg på denne boka i påskeferien og jeg brukte lang tid på å lese den, ikke for at den var kjedelig, men fordi jeg ville ikke at boka skulle ta slutt så fort. Derfor drøyde jeg boka så lenge som overhode mulig. Jeg ville ikke gi slipp på denne Adam Chase så fort og alle de andre. Mange ganger var det som å være i boka. Det føltes ikke ut som om man leste, men at man selv var i selve storyen og prøvde å legge bitene på plass sammen med persongalleriet. Jeg ble til og med så begeistret for Harts skrivestil at jeg bestilte meg Brødrene fra Iron House før jeg var ferdig med Ved elven. Så jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på flere av hans bøker!

Dette er en bok bestående av solid persongalleri, miljøskildring, og spenning. Hart skriver med stor innlevelse og lar oss få gå i dybden på karakterene. Ved elven er min første bok av Hart, men definitivt ikke den siste!

Boken er kommet i posten - så delikat og informativ.
Godt å høre at du liker Las Palmas. Vil bruke litt mer tid på den byen.

Nei, det stoppet helt opp, men jeg har ikke gitt helt opp enda. Tenkte å dra den frem igjen etter hvert.

Det er gledeleg å sjå at nynorsk vert nytta innan krimsjangeren. Nynorsk kan faktisk brukast til det meste, - ikkje berre poesi og høgprosa.

Forfattarane skriv lett og greitt, og er gode på miljøskildringane. Når det gjeld person-skildringane derimot, har forfattarane ein del å gå på. Her er ingen djupe psykologiske analysar, - og det kan heller ikkje forventast. Men personane er for enkle og trauste, nesten karikerte, samstundes som persongalleriet er lite oversiktleg.

For røynde krimlesarar er nok boka for enkel og for langsam. Handlinga manglar ein del driv og spenninga er berre tidvis til stades. Likevel vil eg anbefala boka om du er ute etter ei lettlest og grei krimbok.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Ja, jeg syns faktisk at det er ganske viktig å få med seg det som skjer i disse bøkene. I og med at hovedpersonenes privatliv hele tida er flettet inn i deres liv på jobben og i politiarbeidet, så er det mye du går glipp av hvis du starter med den siste boka. Utviklingen i Avdeling Q fra vi møter Carl i første bok og til det som skjer i den hittil siste boka er nært knyttet opp mot hovedpersonenes relasjoner, til hverandre og til andre deltagere.

Det kan sikkert gå greit, hvis du leser "Marco-effekten" før de andre, men du vil forstå så mye bedre hva som hender med bl.a. Carl i denne boka, hvis du også har lest de foregående.

Jeg holder på å lese denne boka nå, og koser meg med den. Det er en deilig, forførerisk bok.

Vellykket krim fra Jørgen Brekke. Mye kreativitet i torturmetoder - men akkurat disse kunne jeg gjerne hatt litt mindre av. Intrikat plott, veldig spennende handling, og mennesker som det er interessant å lese om. Anbefales!

Ååååhhhh, for en spennende og herlig bok! Dette var bra saker! Umulig å legge fra seg, måtte bare lese litt til hele tiden!

Det er tydelig at forfatterne er filmregissører, da korte kapitler og kjappe beskrivelser og handlinger gjør boka intens. Synes hele tiden jeg så filmen for meg inne i hodet mens jeg leste. Dette ødela ingenting for den flotte leseopplevelsen jeg har fått, så tusen takk herr og fru Börjlind! Skriv gjerne flere bøker, og det ganske raskt!

Politistudent Olivia, den hjemløse, luksusprostituerte, sexkjøpende politimenn, industrieiere, politikere høyt på strå, ekte kjærlighet, forsmådde fine fruer, gutteslåsskamper, uteliggere, forhenværende psykolog som må ha sin egen "hule", veldig mange å holde styr på. Allikevel følte jeg at jeg som leser klarte å holde oversikten, jeg ble passe kjent med de fleste, og jeg har veldig lyst til å bli enda bedre kjent med disse!

Nysgjerrigheten og den uredde og uerfarne stilen til politistudenten Olivia gjør dette til en herlig opplevelse, og hva andres kunnskap om Olivia selv bidrar også sterkt til en god handling. Den parallelle historien om mishandlingen av de hjemløse passer veldig godt sammen med hovedplottet, og beriker boka veldig synes jeg.

Så et sted at Börjlind blir sammenlignet med Kepler, og dette er en minst like herlig start på et fantastisk forfatterskap. Hvis disse to klarer å følge opp like godt som Kepler har gjort, lover dette meget godt for at vi også fremover har mye god svensk krim å glede oss til!

Hurra for Assad med alle kamelene, den fryktelige teen og det lure blikket! Hurra for Rose med de kvikke replikkene og alle nye fasader og hårfarger! Hurra for grinebiteren Carl (og alle de andre som holder til i Magnolievangen 73)!
Hva Gordon angår, så kan det jo hende at de klarer å lage en brukbar figur av ham også etter hvert?
Går ut fra at de fleste som leser denne, uavbrutt heier på Marco.
:)
Boka ble lest ut på noen få dager, og nå kan jeg også endelig puste ut...

Damhaug skriver uhyre godt. Det er en dybde i karakterene hans som få andre krimforfattere matcher.

Nådens omkrets er den første, så kom Drømmeløs. Vi følger Odd Singsaker i begge bøkene, og det er greit å få hans liv kronologisk. Gleder meg til den nye som jeg altså har til gode ennå.

Denne boken var helt super å høre på øret. Det var et gledelig gjensyn. Fredrik Drum og Skarphedin Olsen er en artig duo med kvikke og morsomme replikker ;=) Flere bøker reservert på biblioteket.

”Liljer fra Jerusalem, Gert Nygårdshaug.14.11.12
Av og til så kommer man over bøker som man skulle trodd var skrevet til en selv. I denne boka, fra en av favorittforfatterne mine, legges de ut tråder som mat og vin, dødehavsruller, naturvitenskap, religionshistorie og alkymi. Handlingen foregår på for meg kjente steder i Oslo, ved Dødehavet og i Tel Aviv. Jeg har vært på alle stedene, spist på mange av restaurantene, og som om ikke det var nok så hadde en av ”de antatt drepte” MS, som meg.
Her legges det ut tråder i full fart, og etterforskeren Skarphedin Olsen referer til mange både vitenskaplige og religiøse teorier, men heldigvis så har han en nevø, Fredric Drum, som hjelper oss til å samle trådene når det går for fort. Den begynte veldig bra, så gikk det nok litt for fort for meg, med så mye informasjon som jeg lurte på var fakta eller fiksjon, så jeg slet litt i en periode. Men heldigvis så kom Fredric inn og satte meg på sporet igjen. Slik at det ble en veldig spennende avslutning når trådene viklet seg sammen og laget et nett med både bibler og det som verre er i. Jeg fikk også en veldig surrealistisk leseopplevelse: I det forfatteren meldte på sin FB-profil (official) at Chimera skulle komme ut i Danmark, satt jeg og leste i boka. Og tro det eller ei; men i min utgave, som jeg har lånt på biblioteket, gikk sidene 111 til 114 over i dansk.

Det er lenge siden jeg har lest denne betydningsfulle boken, men det tok en stund før jeg fikk den litt på avstand og kunne gi min vurdering av den....det ble et omfattende arbeid,
enda jeg komprimerte betraktelig de femti notatsidene jeg hadde liggende.Det ble litt "tråkle-arbeid."
Jeg synes dette er en viktig bok, og den ga meg mer innblikk og forståelse....men man kan vel aldri si at en bok eller avhandling vil vil gi oss det fulle svar på gåten ABB.
Mine tanker om denne

Impresjonistisk reisehåndbok med oppfinnsomme reiseruter fra endestasjon til endestasjon: Notodden-Marrakesh, Åndalsnes-Athen, Narvik-Lhasa osv. På samme tid seriøs systematisk og morsomt springende usystematisk. Et unødvendig åttesiders kapittel om flyreiser trekker ned.

Jeg har lest for mange bøker om å skrive før, men jeg tror dette er en god bok om å skrive.

Men denne trenden kan føre med seg en del problemer hvis man som forfatter imøtekommer dem uten et kritisk blikk. Forfattere sier gjerne at sånn gjør jeg og sånn gjør jeg i hvert fall ikke, og det fremkommer hva de forskjellige forfatterne setter pris på av både budskap (nei, fy faen, jeg HATER alt som prøver å bety noe, sier en), fortellerteknikker, historier og skrivestil. Bøker om å skrive skal man passe seg for, for er det noen man vil please så er det gode forfattere, og de vet hvordan de vil ha det, og i hvert fall hvordan de ikke vil ha det. Man kan ikke tilfredsstille alle disse forfatterne, og noen ganger bør man holde seg unna slike bøker. De kan både virke inspirerende og begrensende. For meg blir det viktig å huske på at det jeg leser er historier, ikke nødvendigvis tips.

Brenner er en god formidler og får mye ut av hver og en av dem. Favorittene er kapitlene med Nesbø, Engelstad, Marstein, og Loe. De er ærlige og enkle, og ikke så kravstore, og det er en slik åpen, vittig holdning som får meg til å ville skrive akkurat slik jeg skriver. Det er der tipsene ligger.

Eg er langt på veg samd, men ikkje i at ho er enkel å følgja med på. Blanding av "røyndom" og fiksjon kan vera litt vanskeleg. Men mot slutten er alt klarare og eg kan ikje anna enn tenkja at forfattaren kom i mål, eller heim, om ein vil - på mange måtar