Bokelskere.no

Det er en måned siden jeg ble ferdig med boka. Livet kom litt i veien for å skrive noe om den. Jeg likte den veldig godt. Den var veldig virkelighetstro, godt skrevet, og dessverre er det mulig å relatere historien til konkrete steder ikke så alt for langt unna. Som andre har skrevet, så er jeg også usikker på om dette er en dystopi. Men en god bok vel verdt å lese - utvilsomt.

Nå har jeg lest ut boka. Jeg har valgt å ikke lese din kommentar før nå da jeg er ferdig. Og det «morsomme» er at jeg tenkte på Gaza store deler av særlig siste halvdel av boka jeg og! Så der har vi jo hatt meget lik tanke. Stranger er gift/samboer med en dame av jødisk opprinnelse, og det kan virke som han har en interesse for å utforske sider ved religion og dette med uroen ved Gazastripen.
Jeg synes dette var en rask, men innholdsrik og fin bok. Den inneholder mye. Kjærlighet, svik, krig, religion, vanskelige valg osv. Jeg vil nok ikke deffinere dette som en dystopi, for dette er en bok hvor mye av handlingen er slik en del mennesker faktisk lever den dag i dag. Dette er en bok om okkupasjon og krigføring. Det med tunneller er jo også kjent fra Gazastripen i virkeligheten. Alt i alt en bok som var lettlest og til tider spennende. Jeg liker måten Stranger skriver på, det flyter godt. Ikke en favorittbok, men absolutt ikke bortkasta tid heller.

Hehe, det var det da. Tror jeg nok blir å følge samtalen deres fra sidelinja i første omgang. Det er rett og slett for mange andre bøker i sjangeren som "er på vent" og som jeg veldig spent på. :)

Ferdig med boka. Opplevde den som en sterk og medrivende, om enn enkel historie, som det var vel verdt å lese. Men noen dystopi er det vel ikke?

Den lille familien lever åpenbart i et kristent samfunn med domkirker, der Isak folder hendene og ber til Gud og læreren hans forteller historier fra Bibelen. Bortsett fra det, gir smuglertunellen, rakettangrepet og represaliene meg sterke assosiasjoner til Gaza og Gazakrigen i 2014 (romanen ble utgitt i 2015).

Har det blitt lest så mange bøker i dystopisk lesesirkel!? Det er imponerende!
Her har det fortrinnsvis gått i pensum og sakprosa de siste årene, men det må tydeligvis gjøres noe med. ;)

Denne boka til Stranger begynte jeg på da den kom ut, men ga meg ganske kjapt. Først og fremst fordi jeg da ikke syns den oppfylte kriteriene for dystopi, og fordi jeg da ikke fant den særlig engasjerende. Veldig spent på å høre hva dere andre kommer frem til. :)

Mulig jeg gir den en ny sjanse. :)

Da er e-bok kjøpt og lastet ned.
Gleder meg til denne!

Ja, denne var tydeligvis en skuffelse for flere av oss. Spent på om noen som var med på felleslesingen likte boka?

Jeg skal også lese ferdig - så får vi se :-)

Har kommet til side 52 i den danske utgaven og skal begynne på Vidneudsagn 066.

De Ansatte kom med på kortlisten til den internasjonale Booker-prisen i 2021 (som gikk til David Diop for Om natten er alt blod svart). Boka inngikk dessuten i en utstilling med kunstneren Lea Guldditte Hestelund – som Ravn takker foran i boka – på OVERGADEN. Institut for Samtidskunst.

Dette er vel det vi kan betegne som en Science fiction-dystopi. Den handler om kunstig intelligens og utspiller seg på romskipet «det sekstusinde skib», som går i bane rundt planeten Nyopdagelsen.

Jeg har sett De ansatte omtalt som «en arbejdspladsroman fra det 22. århundrede». Tematisk er boka både interessant og skremmende. Den tar for seg forholdet mellom menneskene og femte generasjon av de menneskelignende væsnener samt gjenstandene om bord på romskipet, og Ravn er språklig sterk. Handlingen er veldig fragmentert, noenogfemti stemmer kommer til orde med hvert sitt vitneutsagn på en side eller to – ett sted med bare én linje. Men det er ikke der det butter for meg: For oppbygningsmessig minner den om to andre romaner jeg liker godt, Osebol av Marit Kapla og Lincoln in the Bardo av George Saunders.

Foruten en sekser i Dagbladet, har den fått overveiende god omtale i danske aviser, så det er mulig jeg hadde skrudd forventningene for høyt. Jeg lar meg dessverre ikke rive helt med – handlingen fenger meg rett og slett ikke i særlig grad. Men jeg leser trøstig videre i håp om at den skal innfri. Er det andre som har andre synspunkter og klarer overbevise meg om at den virkelig er så god som anmelderne skal ha det til?

To titler:

1. Nomadland : Surviving America in the Twenty-First Century av Jessica Bruder. Om virkeligheten, slik den er for mange i et av verdens rikeste og påstått frieste land, USA. Her sees rikdom og frihet i et nytt lys.
2. Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami. Fremtidsfantasi som berører med sitt fine språk.

Har lest mange gode bøker så langt i år, men den beste leseopplevelsen er uten tvil gjenhøret med Ducks, Newburyport av Lucy Ellmann. Leste romanen som e-bok da den kom i 2019, og den var like morsom og tankevekkende denne gangen :-) Sakser fra innleggene min fra 2019 og i år:

«Ellmann er ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Jeg ble utrolig begeistret for denne. Veldig forenklet sagt består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, selv om den også rommer mye alvor og kullsvart humor. Den er en av disse bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt.
Ducks, Newburyport var en av finalistene og min favoritt til årets Booker-pris, men nådde ikke opp (Den skjønnlitterære prisen ble som kjent delt mellom Margaret Atwood og Bernardine Evaristo).
En klar sekser på terningen og en selvskreven plass i favoritthylla.»

«Denne leste jeg høsten 2019 og den gikk rett inn i favoritthylla med terningkast seks. Og den er så detaljrik at den nesten er bedre annen gang! Nå hørte jeg den som lydbok, og oppleseren gjør en utrolig god jobb.»

Tips til dere som i likhet med meg likte Pustens lov av Øystein Stene: Nå er oppfølgeren – Drømmenes orden – her.

Leser den gjerne i lesesirkelen etter hvert, hvis det er stemning for det.

Jeg kommer uansett til å lese den, og har kjøpt og lastet ned den danske e-bokutgaven De ansatte i dag, så jeg er klar :-)

Den er i bookbites og er ikke veldig lang, så det blir jeg gjerne med på!

Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman

Tja, kanskje det? Kanskje ikke direkte et budskap, men å sette handlingen inn i en samfunnsmessig sammenheng?

Du oppsummer bra også mitt inntrykk av boka. Til tross for godt språk og skrivestil fikk jeg ikke den store leseopplevelsen. Jeg ble ikke engasjert av innholdet, det mangler noe i forutsetningene/rammene for å skjønne hva forfatteren vil med boka.

Jeg har lest ferdig boken, og vet ikke helt hva jeg skal mene.
Dystoptisk er den i hvert fall, ingen tvil om det. Jeg liker skrivestilen til Arvola, og det at hun gir fortellerstemmen til reven Ni. Men er ikke sikker på om jeg får tak i meningsinnholdet – hva forfatteren vil med historien, utover at det handler om overlevelse. For enhver pris.

Jeg vippet mellom tre og fire på terningen og endte på en svak firer.
Skal bli spennende å høre hva dere andre synes!

Jeg har heller ikke lest noe om boken, så dette blir spennende :-)

Jeg hadde ikke lest noen omtaler i forkant og visste ikke at det var en diskusjon. Mens jeg leste, gjorde jeg meg ingen tanker om at den ikke var ekte. Jeg leser en del fantasy og vet ikke om jeg er farva av det? Jeg tenkte nemlig at Regnhegren faktisk er som beskrevet. At det finnes en slik fugl gjemt et sted, og at den dukker opp bare da det er behov for den..