Dystopisk lesesirkels 28. bok er Vilkår for liv av fantastiske Ingeborg Arvola.
Boken skal være lett å få tak i via bibliotek som trykt bok eller e-bok, og kan kjøpes hos din bokhandler.
Dette er en dystopisk roman sett fra ståstedet til en rev. Det er alt jeg vil vite før jeg starter lesingen, så da får ikke dere vite mer fra meg heller =)
Leseperiode ut oktober 2021.
Alle er hjertelig velkommen til å bli med på felleslesingen og diskusjonen i denne tråden. Dystopisk lesesirkel er uforpliktende å være med på. Hvis du vil ha e-poster om oppdateringer eller se tidligere leste bøker finner du mer informasjon her: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/
God lesing! :)
Viser 13 svar.
Dette var en fin leseopplevelse som fikk meg til å tenke mye. Som andre har nevnt fortelles historien fra en revs synspunkt, og det var kanskje det mest spennende her. Hvor viktig lukter er. Man kan lese i en fagbok at rever er avhengig av luktesansen sin, men kun en skjønnlitterær beretning kan få meg til å forstå hvordan det er å sanse verden gjennom lukt. Det var veldig fascinerende.
Når det gjelder menneskene og dynamikken der, så er jeg glad for å få observere dem fra avstand. Jeg ville blitt sprø hvis en av dem hadde jeg-perspektivet. For det er en ganske fæl tilværelse de er fanget i!
Jeg synes jeg kan sanse verdenen, den er så levende beskrevet. Og det liker jeg veldig godt i bøker. Jeg lurer selvsagt på hva som skjer videre, men er litt redd for å få vite det.
Noe jeg har lært i denne lesesirkelen er at jeg digger relativt korte bøker som bygger verdenen sin godt. Som denne, Aksel Selmer Ekspeditøren og Hilsen Ruth av Ingrid Tørresvold. Bøkene er kjempeforskjellig, men det er på en måte den samme kvaliteten jeg liker ved dem :)
Lest ferdig. En meget spesiell bok vil jeg si. Jeg likte den! Liker gjerne romaner som har noe unormalt, rart, ekkelt ved seg. Jeg ser det dere skriver om at dere ikke føler at det er en tydelig mening med denne boka. Jeg forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg; Det er skrevet fra perspektivet til en rev. Såvidt vi mennesker vet har ikke dyr en hjerne som gjør at de tenker på en mening med ting, en mening med livet. De bare lever. Alt er instinkt. Og hvis det er dette forfatteren også mener å få frem, så syns jeg hun har fått det til helt fabelaktig. Hun har fått til å skrive inn historien til reven som en betrakter. En som betrakter menneskene, men ikke legger noen følelser i det. En som ikke tenker over at det er dumt å være den eneste igjen av sin rase. Mest opptatt av å få i seg mat.
Ellers vil jeg si at jeg forstår menneskenes frustrasjon i denne verdenen. De jobber iherdig for å beholde dyreliv og vekster, men de jobber hele tia mot klokka. Noen klarer å beholde optimismen, andre igjen ikke.
Er det et lite håp om at menneskene skal klare å opprettholde liv og klare å skaffe seg mat?
Så fint at den falt i smak hos deg. Og som jeg skrev, likte jeg også at Arvola gir fortellerstemmen til reven. Det som skurret for meg er at jeg ikke fikk tak i hva forfatteren vil formidle med historien.
Leser ut fra omtalen din at du liker boka, og er enig i mye av det du skriver.
Som nevnt synes jeg det er mye bra her, både skrivestilen og at vi ser historien med Nis øyne, men for min del manglet den en del for å nå helt opp.
Skjønner hva du mener. Blir mest en fortelling om det som er der og da, og ikke så mye om hva det betyr videre. Jeg vet ikke om hun kanskje prøver å fortelle at selv om verden går under, så vil liv alltid finne sin veg. Men ikke på den måten vi er vant med. Menneskene får tydeligvis ikke til å formere seg sammen, men annen type liv oppstår mellom menneske og dyr.
Life imitates art: https://www.dagbladet.no/nyheter/fodte-skrekkskapning---likner-et-menneske/75043667 😅
Huff ja, den der kunne jo vært et skrekk-eksempel på ny type liv.. 😅😵💫
Er det et tydelig budskap du også savner?
Tja, kanskje det? Kanskje ikke direkte et budskap, men å sette handlingen inn i en samfunnsmessig sammenheng?
Jeg har heller ikke lest noe om boken, så dette blir spennende :-)
Sist sett
