Enig!
Det høres bra ut :)
Den finner du her:
https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/tidligere-leste-boker-i-dystopisk-lesesirkel/
Og så vidt jeg kan se, så har den ikke vært med.
Jeg klarer ikke finne igjen oversikten over hva som er lest tidligere. Hvis den ikke har vært med før, så foreslår jeg 1984 av Orwell.
Om det blir få bøker som foreslås nå, så kan vi kanskje lese flere av de etter hverandre i stedet for å ha forslagsrunde hver gang?
Så spennende! Jeg satt akkurat og leste anmeldelsen av boka i Aftenposten. Der står det blant annet følgende:
"Ekkoet fra Margaret Atwoods klassiker «Tjenerinnens beretning» (1985) kan nok høres i Sara Johnsens nye roman. Men i «Til Dancing Boy» er dystopien innskrevet som en selvfølgelig, ja, nesten umerkelig, del av hverdagslivet. Det er suverent gjort."
Det er også trukket paralleller til Bjørn Vatnes dystopi «Nullingen av Paul Abel», en bok som jeg likte godt.
Så fint. Og ikke bekymre deg for at du har "sviktet" - det har du ikke. Synes det er fint at denne lesesirkelen rusler og går litt nå og da!
Det går så fint så! Man har jo et liv ved siden av bøker også. Tror jeg… :)
Ja, derfor det skrives åpent i gruppen så hun også leser det og kan komme med innsigelser! Fra tidligere vet jeg hun har hatt mye å gjøre og dermed ikke fått holdt boksirkelen i gang, så derfor jeg tenker hun kanskje syns det er greit at vi foreslår litt på egenhånd nå som det har gått så lang tid. Jeg sender henne likevel en privat melding så kanskje hun ser det raskere :)
Det er en måned siden jeg ble ferdig med boka. Livet kom litt i veien for å skrive noe om den. Jeg likte den veldig godt. Den var veldig virkelighetstro, godt skrevet, og dessverre er det mulig å relatere historien til konkrete steder ikke så alt for langt unna. Som andre har skrevet, så er jeg også usikker på om dette er en dystopi. Men en god bok vel verdt å lese - utvilsomt.
Nå har jeg lest ut boka. Jeg har valgt å ikke lese din kommentar før nå da jeg er ferdig. Og det «morsomme» er at jeg tenkte på Gaza store deler av særlig siste halvdel av boka jeg og! Så der har vi jo hatt meget lik tanke. Stranger er gift/samboer med en dame av jødisk opprinnelse, og det kan virke som han har en interesse for å utforske sider ved religion og dette med uroen ved Gazastripen.
Jeg synes dette var en rask, men innholdsrik og fin bok. Den inneholder mye. Kjærlighet, svik, krig, religion, vanskelige valg osv. Jeg vil nok ikke deffinere dette som en dystopi, for dette er en bok hvor mye av handlingen er slik en del mennesker faktisk lever den dag i dag. Dette er en bok om okkupasjon og krigføring. Det med tunneller er jo også kjent fra Gazastripen i virkeligheten. Alt i alt en bok som var lettlest og til tider spennende. Jeg liker måten Stranger skriver på, det flyter godt. Ikke en favorittbok, men absolutt ikke bortkasta tid heller.
Hehe, det var det da. Tror jeg nok blir å følge samtalen deres fra sidelinja i første omgang. Det er rett og slett for mange andre bøker i sjangeren som "er på vent" og som jeg veldig spent på. :)
Har det blitt lest så mange bøker i dystopisk lesesirkel!? Det er imponerende!
Her har det fortrinnsvis gått i pensum og sakprosa de siste årene, men det må tydeligvis gjøres noe med. ;)
Denne boka til Stranger begynte jeg på da den kom ut, men ga meg ganske kjapt. Først og fremst fordi jeg da ikke syns den oppfylte kriteriene for dystopi, og fordi jeg da ikke fant den særlig engasjerende. Veldig spent på å høre hva dere andre kommer frem til. :)
Mulig jeg gir den en ny sjanse. :)
Da er e-bok kjøpt og lastet ned.
Gleder meg til denne!
Ja, denne var tydeligvis en skuffelse for flere av oss. Spent på om noen som var med på felleslesingen likte boka?
Jeg skal også lese ferdig - så får vi se :-)
To titler:
Har lest mange gode bøker så langt i år, men den beste leseopplevelsen er uten tvil gjenhøret med Ducks, Newburyport av Lucy Ellmann. Leste romanen som e-bok da den kom i 2019, og den var like morsom og tankevekkende denne gangen :-) Sakser fra innleggene min fra 2019 og i år:
«Ellmann er ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Jeg ble utrolig begeistret for denne. Veldig forenklet sagt består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, selv om den også rommer mye alvor og kullsvart humor. Den er en av disse bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt.
Ducks, Newburyport var en av finalistene og min favoritt til årets Booker-pris, men nådde ikke opp (Den skjønnlitterære prisen ble som kjent delt mellom Margaret Atwood og Bernardine Evaristo).
En klar sekser på terningen og en selvskreven plass i favoritthylla.»
«Denne leste jeg høsten 2019 og den gikk rett inn i favoritthylla med terningkast seks. Og den er så detaljrik at den nesten er bedre annen gang! Nå hørte jeg den som lydbok, og oppleseren gjør en utrolig god jobb.»
Tips til dere som i likhet med meg likte Pustens lov av Øystein Stene: Nå er oppfølgeren – Drømmenes orden – her.
Leser den gjerne i lesesirkelen etter hvert, hvis det er stemning for det.