Bok nr 32 i dystopisk lesesirkel er den sjangerdefinerende klassikeren Nittenåttifire av George Orwell fra 1948. Leseperiode er juni 2022, og du leser på det språket og i den formen som passer deg.
Alle er velkommen til å være med på felleslesing og diskusjon! Diskusjonen foregår i denne tråden. Håper både nye lesere og dere som har lest den for lenge siden blir med :)
Mer informasjon om dystopisk lesesirkel her: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/
For min del har jeg lest boken flere ganger, men det er en stund siden sist. Jeg ser frem til å gjenoppdage den, se nye ting og dele assosiasjoner med dere. Ønsker alle en super leseopplevelse! :)
Viser 9 svar.
Nå er jeg ferdig med boka! Jeg velger å ikke skjule teksten nå som leseperioden er over.
Jeg har brukt tid på denne boka, noe av årsaken har vært lite lesetid men jeg må desverre også si at jeg ikke ble like engasjert i alle delene av boka. Jeg trivdes med kapitlene der det var handling mellom mennesker og dagliglivet deres. Så skumma jeg feks der Winston leser den boka han fikk av O’Brien. Kjeda meg en del og opplevde flere ganger å måtte lese hele sider om igjen fordi jeg hadde tenkt på noe annet mens jeg leste. Når det er sagt så kan jeg likevel forstå at dette er blitt en klassiker. Den ble utgitt første gang i 1949 og tok for seg ting som sikkert var en helt ukjent tanke for mange, feks det å leve med skjerm på veggen hvor myndighetene følger med på deg. Det må jo ha vært veldig nytt og skremmende å tenke på. Hadde boka vært skrevet i dag er jeg ikke sikker på om den hadde blitt en klassiker?
Enig med kommentaren til Monica; mye av det som han skrev som dystopi/sci-fi er jo virkelig en realitet nå. Det er jo det som blir så spesielt mtp at den er skrevet for så mange år siden. Man må jo bare håpe at det aldri skal gå så langt med verden vi lever i, selv om det faktisk kan minne om enkelte land/regimer nå…
Verden som beskrives i 1984 hvor målet er at ingen skal ha noe eget ved seg, alle skal tenke det samme, føle det samme, slutt med seksualliv osv, det virker som et ufattelig mørkt og trist sted å være.
- Hva tenker dere om Big Brother?
Jeg tenker at dette må være en oppkonstruert «person». Winston tenker jo ila historien over hvorfor ikke BB blir eldre. Jeg ser for meg at det er en gruppe på toppen av systemet som egentlig styrer, men at BB er laget for å ha noe konkret å få befolkningen til å tilbe. Hva tenker dere?
- Og ble Winston virkelig overbevist? Boka slutter med at det kan se slik ut, men det var virkelig ikke lenge før dette at han møtte Julia og la armen rundt henne.
- Jeg er også undrende til at Winston og Julia ikke ble skutt, slik det tydeligvis var vanlig å gjøre. Eller betyr det at ingen andre egentlig ble det heller? Kanskje de som ble borte, lever i beste velgående et annet sted?
- Og hva var poenget med torturen og «room 101» (leste den på engelsk)? Det virker som poenget var å få de til å svike sin kjære. Så mye tortur og plage og så blir man sluppet ut med en gang man ber for seg selv og ber de ta den andre..?
- Ble det rotte-tortur for Julia? Det ble kommentert et arr i ansiktet hennes når han møtte henne etter at de slapp ut.
Og så lurer jeg på en ting til; Da jeg leste, var alle menneskene i boka asiatiske i mitt indre bilde. Kanskje fordi de i feks Japan er kommet langt med tekniske duppeditter? Bare jeg som så de som asiatiske av utseende? Jeg tvang hodet til å se de for meg som kaukasiske, men hodet ville ha det til at de var asiatiske.
Enig i at Big Brother er mer et symbol enn en ekte person. Kanskje han var en ekte person en gang som har dødd. Kanskje jeg blander inn filmen Equilibrium med Keanu Reves i dette, for der tror jeg det skjer. Det er eksempler på ekte diktaturer som ikke lar diktatorene eldes på bilder (tegninger) og slikt. Kanskje dette er en ekstremvariant av det?
Ja, hvorfor døde ikke de to hovedpersonene? Kanskje det er mer effektivt å få dem til å svikte hverandre og sende dem ut igjen i samfunnet? Det kan godt hende at de fleste lever. De trenger arbeidskraft, og det er sikkert lurt å ikke kvitte seg med alle fiender.
Jeg tror Room 101 var for å bryte ned det folk trodde de var lojal mot, det de trodde hadde ekte verdi. Når de mistet det var det kun Big Brother igjen.
For meg er denne boken erkebritisk, så jeg leste ikke en asiatisk verden. Bare hvit imperialisme og britisk lyst på makt.
Jeg satte mye større pris på å lese denne igjen enn jeg hadde trodd. Det var så mye jeg hadde glemt. Jeg likte de essay-aktige delene, samtidig som jeg nok tunet ut lydboken i deler av de, siden livet skjer mens man hører på lydbok. :)
Jeg merket meg også at styresmaktene ønsket å styre seksualitet, kjærlighet og forplanting ennå mer enn de gjorde i bokens nåtid. For en fæl verden å leve i. Men så er vi også i en verden nå der styresmaktene i mange land i større grad vil styre forplanting. Historien går i spiraler.
Det du sier om å bryte ned ekte verdi, er en bra måte å beskrive det på!
Jeg visste at historien foregikk i Storbritannia, men likevel klarte jeg ikke å endre bildene i hodet av at de var asiatiske. Merkelige greier..
Jeg hadde det sånn med forrige bok! :) Og den hadde jo norsk forfatter. Mennesker er merkelige.
En annen ting som umiddelbart slår meg når jeg gjenleser boken er hvor spennende språket er. Jeg husket hovedhandlingen, men ikke hvordan det ble fortalt. Det er mye mer beskrivelser enn jeg husket, og jeg synes de er skikkelig fine!
Huff, ja! Og da jeg leste boken da jeg var yngre skjønte jeg ikke hvorfor de godtok overvåkingen. Mens nå gir vi fra oss personlige data frivillig i hytt og pine.
Jeg googlet Facebook og nineteen eightyfour, og skummet artiklene jeg fant. Nesten ved hvert utviklingssteg av FB har en eller annen journalist skrevet at NÅ er vi der boken beskriver, så ille er det. Og så bare fortsetter det.
Da har jeg lastet ned en gratis lydbok fra audible.uk med Animal Farm & 1984 og oppleser Stephen Fry. Gleder meg til et gjenhør med denne :-)
Fantastisk! Ante ikke at selveste Fry leste inn disse 😊❤️
Sist sett
