Bokelskere.no

Jeg leste sakte og reagerte ikke negativt på disse skiftningene. Syntes tvert imot det falt seg naturlig at stemningen endret seg fra de bodde på Europa til den første tiden i skipet og igjen da ting begynte å skjære seg. Jeg likte boka, og er også glad vi leste den.

Hei! Nå kom jeg inn her for å si fra at boka er påstarta men at jeg ikke er ferdig. Vært mye jobb og annet. Men satser på å få lest den ila et par dager nå.

Meir spennande enn Fahrenheit 541. Men ikkje den beste dystopien eg har lest. Syns boka blei skjemma av ein god del anglisismer. Som om forfattaren har skrive originalmanuskriptet på engelsk og omsett til norsk.

Ellers syns eg slutten verka uferdig, som det skulle ha vært ein oppfølgjar eller to. Kva skjedde vidare med Marianne? Mia? Helene? Trådane bindes ikkje opp.

Til sist vil eg sei at eg er ueinig i "sluttkonklusjonen" til boka, at mennesket/menneskeheten er overflødig i naturen/verden/kosmos.

Syns boka blei skjemma av ein god del anglisismer. Som om forfattaren har skrive originalmanuskriptet på engelsk og omsett til norsk.

Ellers syns eg slutten verka uferdig, som det skulle ha vært ein oppfølgjar eller to. Kva skjedde vidare med Marianne? Mia? Helene? Trådane bindes ikkje opp.

Til sist vil eg sei at eg er ueinig i "sluttkonklusjonen" til boka, at mennesket/menneskeheten er overflødig i naturen/verden/kosmos.

Jeg ble ferdig i går.

Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen må vel strengt tatt kategoriseres som science fiction, men de dystoptiske innslagene er jo helt klart til stede. Menneskene har måttet flykte to ganger, først fra Jorden, så fra Europa, en av Jupiters mange måner.

Handlingen er på ingen måte revolusjonerende , men jeg synes Grøndahl skriver godt og lot meg rive med. En etter min mening en absolutt leseverdig bok.

Har du forresten forslag til andre, interessante dystopier vi kan lese sammen? I så fall kan du tipse Ajiniakra her.

Nokon som leser denne boka no i februar? Eg har komme til rundt side 60. Ikkje så imponert foreløpig, men når eg byrjar på ei bok fullfører eg ho. Ellers syns eg ein ikkje får eit rettferdig inntrykk av boka. Kva syns de andre hittil?

Takk for det, fint å bli oppdatert om kva gruppa les no også. Har ikkje hørt om den boka, men er interessert : )

Har jusr lest denne boka. Er dystopisk lesesirkel framleis i gong? Vil gjerne slenga meg med

Boka er på salg hos både Ark og Norli denne hælja hvis man er medlem!

Så supert at du holder koken, Ajiniakra. Og for et spennende utvalg! Alle bøkene og forfatterne var helt ukjente for meg. Nå har jeg lest litt om dem, og stemte like godt på alle tre!

Det passer egentlig fint, for jeg har ikke fått lest den ennå. Det vil si, jeg har så vidt begynt å lese den nå. Vi kan jo bare skrive her ettersom vi leser, uansett om det tar litt tid.

• du har kanskje allerede lest det andre steder, men i siste boka er det med personer fra de forrige bøkene. Men det har uansett ingenting å si å ikke ha lest de først, uansett! Jeg svart jo det tidligere at det var ulike personer, så det var greit å si fra.

Gjerne det!

Vi kan prøve på det :)

Ja, alle bøkene i kvartetten har handling fra helt ulike årstall og med ulike personer.

Ja, det blir mye mat. Det kan virke som om hovedpersonene alltid lager god og sunn mat.

Begynte på den i dag! Henger etter med Murakami. Men kan prøve å vente litt med den du nevner 😄

Jeg har et forslag til neste bok. Maja Lunde har fullført sine bøker om klima- og naturkrisen med boken Drømmen om et tre. Den har akkurat kommet ut, og fikk terningkast 6 i VG:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/8JmwdE/imponerende-klima-finale-bokanmeldelse-maja-lunde-droemmen-om-et-tre

Anmelderen skriver: "Dette er ikke en klassisk dystopi. Maja Lundes bilde av verden anno 2110 rommer varme, triviell hverdag, vakre ville landskap, innsikt i og respekt for naturen, samt undergangsatmosfære."

Jeg har hørt ferdig og synes det er mye å fundere på. Jeg trodde lenge at det var snakk om to forskjellige steder eller dimensjoner, men det var egentlig godt å ta feil. Underveis tenkte jeg mye på hvordan vårt eget hode kan rote det til for oss som f.eks. ved demens eller psykoser. Jeg fikk også noen flash backs til en gang jeg var kraftig medisinert og hadde en masse rare drømmer jeg trodde var virkelighet.

Jeg har lest flere bøker av Murakami og blir stadig slått av hvor like hans skikkelser er «oss». Hadde det ikke vært for matrettene kunne de bodd i Stockholm eller New York. Det er veldig annerledes enn hvordan jeg oppfatterJapan på film. Der føles japanere ukjente, tenkemåten og tradisjonene rare og til dels uforståelige, umulige å identifisere seg med.

Som hos alle forfattere blir det mye å kjenne igjen i Murakamis verden: enslige mennesker, bibliotek, katter og forskjellige virkeligheter. Kommer dere på flere?

Dette blir nok ikke den siste boken jeg leser av denne forfatteren. Det er gøy å bli med på hans reiser, selv når han skriver om husarbeid klarer han ikke å lokke fra et gjesp hos meg - og det er ganske godt gjort!

Jeg har kommet til kapittel 12 - A map of the end of the world. Hører på lydbok mens jeg maler hus og storkoser meg. Jeg begynner å ane sammenhengen mellom de to verdnene, men kan jo ta helt feil.