Bokelskere.no

Det passer egentlig fint, for jeg har ikke fått lest den ennå. Det vil si, jeg har så vidt begynt å lese den nå. Vi kan jo bare skrive her ettersom vi leser, uansett om det tar litt tid.

• du har kanskje allerede lest det andre steder, men i siste boka er det med personer fra de forrige bøkene. Men det har uansett ingenting å si å ikke ha lest de først, uansett! Jeg svart jo det tidligere at det var ulike personer, så det var greit å si fra.

Gjerne det!

Vi kan prøve på det :)

Ja, alle bøkene i kvartetten har handling fra helt ulike årstall og med ulike personer.

Ja, det blir mye mat. Det kan virke som om hovedpersonene alltid lager god og sunn mat.

Begynte på den i dag! Henger etter med Murakami. Men kan prøve å vente litt med den du nevner 😄

Jeg har et forslag til neste bok. Maja Lunde har fullført sine bøker om klima- og naturkrisen med boken Drømmen om et tre. Den har akkurat kommet ut, og fikk terningkast 6 i VG:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/8JmwdE/imponerende-klima-finale-bokanmeldelse-maja-lunde-droemmen-om-et-tre

Anmelderen skriver: "Dette er ikke en klassisk dystopi. Maja Lundes bilde av verden anno 2110 rommer varme, triviell hverdag, vakre ville landskap, innsikt i og respekt for naturen, samt undergangsatmosfære."

Jeg har hørt ferdig og synes det er mye å fundere på. Jeg trodde lenge at det var snakk om to forskjellige steder eller dimensjoner, men det var egentlig godt å ta feil. Underveis tenkte jeg mye på hvordan vårt eget hode kan rote det til for oss som f.eks. ved demens eller psykoser. Jeg fikk også noen flash backs til en gang jeg var kraftig medisinert og hadde en masse rare drømmer jeg trodde var virkelighet.

Jeg har lest flere bøker av Murakami og blir stadig slått av hvor like hans skikkelser er «oss». Hadde det ikke vært for matrettene kunne de bodd i Stockholm eller New York. Det er veldig annerledes enn hvordan jeg oppfatterJapan på film. Der føles japanere ukjente, tenkemåten og tradisjonene rare og til dels uforståelige, umulige å identifisere seg med.

Som hos alle forfattere blir det mye å kjenne igjen i Murakamis verden: enslige mennesker, bibliotek, katter og forskjellige virkeligheter. Kommer dere på flere?

Dette blir nok ikke den siste boken jeg leser av denne forfatteren. Det er gøy å bli med på hans reiser, selv når han skriver om husarbeid klarer han ikke å lokke fra et gjesp hos meg - og det er ganske godt gjort!

Jeg har kommet til kapittel 12 - A map of the end of the world. Hører på lydbok mens jeg maler hus og storkoser meg. Jeg begynner å ane sammenhengen mellom de to verdnene, men kan jo ta helt feil.

Jeg kan iallfall ikke si nei til Murakami. Har lastet ned engelsk lydbok og gleder meg :)

Har boka og har lest den, men det er så lenge sia at jeg gjerne er med på det! Kan man si nei til Murakami? Ikke jeg.. 😉

Ser ut til at vi har en ganske lik opplevelse av denne boka!
Til det siste spørsmålet ditt er jeg litt usikker. Jeg ble frista av å lese den, men kan godt være jeg er litt sær på hva jeg velger og at mange helst unngår det..

Det som først og fremst slår meg når jeg hører 1984 på nytt nå, er hvor aktuell den fortsatt er. Begrepet «Big Brother is watching you» / «Storebror ser deg» er blitt dagligtale. Og den skremmende, utstrakte bruken av overvåkning av befolkningen, samt historieforfalskningene som fører tankene hen på dagens «falske nyheter».

Da har jeg lastet ned en gratis lydbok fra audible.uk med Animal Farm & 1984 og oppleser Stephen Fry. Gleder meg til et gjenhør med denne :-)

Ser frem til å høre fra flere om denne boka!

Denne likte jeg! Godt språk, lettlest, fin flyt, enkelt å følge med på karakterene. Det jeg også likte med denne boka er at man ikke får vite hvordan verden er blitt, fullt ut, med en gang. Man får små hint, bi-setninger, som sier noe om det gjennom hele boka. Det gir drypp av a-ha-opplevelser, som kanskje ikke er så store i seg sjøl men som til sammen forklarer mye. Det har tydeligvis vært pandemier som har tatt livet av mange mennesker. Naturen er i forfall. Unge jenter må hjelpe de som er litt eldre med å få barn. Businessen er noe fremmed. Det er noe som er trist; det at folk opplever nærhet i et konstruert program, og ikke med hverandre. Samtidig tenker jeg etterhvert i boka, at dette også hjelper folk til å holde ut. Rusmisbrukere får hjelp så de ikke trenger å ruse seg, og er man frustrert og sint en dag så vil et program eller fler hjelpe deg av med sinnet. Så kanskje det er positivt likevel?
Jeg stussa lenge på hvorfor Tim var den kjæresten som fikk være med mest i historien. Men slutten på boka forklarer det hele. Tim kommer til Lizz med sønnen hun bar frem og alltid har drømt om å møte.
Jeg sitter igjen med at denne historien er historien om Lizz og lengten etter hennes sønn, mens det dystopiske er rammen rundt. Virker som folk lever ganske greie liv også? Samtidig aner man konturene av stramme regler, institusjoner og etater som følger godt med på hva befolkningen foretar seg.

Skal ha det i bakhodet når jeg begynner å lese - antagelig i løpet av dagen :-)

Har kjøpt og lastet ned e-boka og regner med å begynne denne uka :-)

Veldig greit :-)
Har du tenkt på en leseperiode? Ser at boka er på drøye tre hundre sider, så kanskje én måned?