Tekst som har fått en stjerne av Ajiniakra:

Viser 1 til 20 av 668:

Det tenkte jeg ikke så mye på, men det du sier om klasse var jo noe som kom tydelig frem etterhvert. Men så er spørsmålet; Hadde de lært om dette fra før, eller ligger det i oss mennesker at vi trenger å ha et visst hierarki rundt oss/plassere oss ift hverandre, for å kunne lage et samfunn.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg tenkte ikke så mye på de voksne. Bare bet meg merke i at mange savnet mamma. Og da tenker jeg at savnet går på klemmer,kos og omsorg.

Den voksne som finner dem ser dem som barn som har lekt og herja litt, virker det som. Han vet enda ikke hva som er skjedd på øya, virker som han tenker at de bare har lekt og evnt savnet hjemmet sitt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg holder på å lese, den er fryktelig mørk, de har kommet seg over et fjell, men ser bare for seg kulde, mørke og ingen ting å spise. Dette kan jeg ikke lese på senga, tenkte jeg, det var sist mandag. Jeg har en uke ferie igjen og skal lese den på formiddagen denne uka. Det er noe helt annet enn det jeg vanligvis leser. Hva gjør du når det bare er dere igjen, og alt liv er borte. Det er ikke små spørsmål.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg leste denne for ikke så lenge siden, og ser fram til at vi skal snakke om den 🙂

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gru-gleder meg til denne! Husker jeg så deler av filmatisering i svart/hvitt da jeg var liten/ung. Var en scene der jeg syntes var veldig ubehagelig. Spent på hvordan det oppleves i tekst og hvordan det oppleves når jeg nå er en god del eldre..

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Veldig interessant hvordan man opplever historier så forskjellig. Enig i at det er dystert og mørkt, men jeg synes nok likevel det er en ganske stille historie. Det som nevnes av kannibalisme føltes veldig kortvarig ut for min del.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Avbrøyt boka etter ca 90-100 sider. Blei for dyster og grotesk for meg, med kannibalisme og lovlause gjengar. Men eg likte godt skrivestilen til McCarthy, han er/var dyktig. Og eg synest dei to hovudpersonane blir skildra fint.

Men no lurar eg på om eg skal ta ein pause frå dystopilesninga for ein periode. Vil lesa meir non-fiction. Held på med ei "dystopisk" bok frå virkeligheten om Putin-Russland...!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

HAR LEST FERDIG:
Her er min kommentar om boka som jeg la ut på min bookstagram. Heter @jordmorhanneleser der, om noen vil følge.

Verden, slik vi kjenner den, har falt sammen. Alt dyreliv er borte, det samme med vekster og planter. Bare havet og noe skog står igjen. Boka følger far og sønn mens de vandrer i det som synes som en evig forflytning, mens de prøver å finne noe å spise så de kan overleve enda noen dager. Det finnes andre overlevende, men man kan ikke stole på noen. Forfatteren beskriver godt den dystre vandringen gjennom dødt landskap og tomme byer. Boka handler stort sett om det nære forholdet mellom far og sønn. De kommuniserer enkelt, både ift innholdet i det de sier og ift antall ord de sier til hverandre. De er sultne og redde og de fryser og er sjuke. Ingen tv eller nett eller annet de kan snakke om. Det føles veldig passende og naturlig at forfatteren har laget så enkle samtaler mellom dem, for hva ellers skulle de snakke om?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ca halvveis i boka. Skal ikke gå inn på handling siden kanskje ikke alle er like godt i gang, jeg har bare lyst å si noe om kommunikasjonen mellom far og sønn. Den er veldig begrenset sånn ift ord. De bruker få ord, mye bare enstavelse, da de snakker med hverandre. Samtalene er også korte. Jeg tenker litt sånn at kanskje er det fordi det ikke er noe å si. Verden er i oppløsning, det er ingen form for tv/nett/lesing som gjør at man har noe å snakke om. Man vil bare overleve. Og da blir samtalene preget av at det kun er sult, frykt og at man er sliten, som det snakkes om. Noen av dere andre tenkt på kommunikasjonen dem i mellom?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg blir også med, fordi jeg leste en bok tidligere som satte Cormac McCarthy på radaren min. "No country for old men" het den vel. Så da rykket han opp til de som er verdt å lese for sin egen skyld, og jeg leser det som finnes tilgjengelig for meg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nå meldes det at forfatteren McCarthy er død.. det var litt spesielt akkurat nå når vi skal samlese «Veien».. Han var heldig og fikk leve lenge, men er nok mange som gjerne skulle ville opplevd flere bøker fra han har jeg skjønt. Jeg har aldri lest noe av han.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Cormac McCarthy er en favoritt hos meg, og har lest Veien før. Har en del å gjøre om dagen, men prøver å slenge meg med på denne etter hvert.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Heilt supert. Eg byrjar på denne ikveld, fint med avveksling frå ei litt tyngre sakprosabok eg held på med.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skal vi ta og lesa Veien av McCarty no i juni? Har ikkje byrja på den enno men skaffa meg eit eksemplar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg er langt fra noen ekspert på sjangre i litteraturen. Men for meg er en dystopi nærmere knytta opp mot dagens tid og samfunn enn denne boka, som er flere tusen år i framtida på flere andre planeter. Det er vel mest det som gjør at jeg ikke synes helt den er en dystopi. Men (i motsetning til en del andre) jeg likte boka, underholdende og bra!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg leste denne i fjor sommer og husker så klart ikke detaljer, men sier meg veldig enig i at denne er altfor lang. Jeg hadde store problemer med å skille mellom hvem som var hvem enkelte steder. Mange navn og mye politikk.. hvis jeg skal trekke ut det positive, så var det gjerne når det skjedde litt dramatiske ting ute i ørkenen. Jeg likte også de delen der det bare var to, tre stk som samtalte. Sånn som hovedpersonen og hans mor når de er på rømmen, og etterhvert forholdet hans med den unge kvinna. (Jeg husker ingen navn..) Skal faktisk sies at boka hang lenge i hodet, så mulig forfatteren likevel klarte å vekke en viss interesse for dette eventyret. Har likevel ikke tenkt at jeg skal lese resten av serien. I alle fall ikke foreløpig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Var nok ikkje særleg dystopisk, syns eg. Det er nok riktig at det er ei science fiction bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har no lest 620 sider og har ca 20 sider igjen.
Ja, kva kan ein sei...Syns boka var oppskrytt og slett ikkje så fantastisk som enkelte vil ha det til. Litt mykje dialogar og indre "ressonneringar" som ikkje var så interressante. Hovudpersonane var ikkje særleg sympatiske og utvikla seg lite i løpet av som historien skreid fram. Språket er eit kapittel for seg. Stivt og oppstylta og ufriviljug komisk til tider. På mange måtar ganske datert bok som jo vart skriven for 60 år sidan. Eg vil gi den to til tre i terningkast. Også ulogisk og uforståeleg nokre gongar, men ein berre ristar på hovudet og les vidare. Eg vil sei det var ei trå bok. Og altfor lang.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Som nevnt er det ganske lenge siden jeg leste denne boka, som jeg likte godt. Men for meg er den mer ren science fiction/eventyr enn en dystopi? Selv om miljøproblemer er blant temaene som blir tatt opp føler jeg ikke at det er en dystopi, og klarer ikke å koble den mot andre slike.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Hilde H HelsethTone HKirsten LundTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingDemeterTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimJulie StensethGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaFrode TangenPernille GrimelandBerit RLars MæhlumLailaNina SolåsLene AndresenIngunn S