Bokelskere.no

Enig! Jeg slet veldig med det der. Gikk nok minst 100 sider inn før jeg følte at det var mer interessant. Og ikke minst at jeg hadde lært meg navna på alle som var med..

Jeg leste denne i fjor etter å ha sett filmen, så jeg står over felleslesinga. Men følger med på hva dere får ut av dette, ut over det reine eventyret.
Jeg likte både film og bok.

No har eg fått bestilt boka (Dune på norsk) så kanskje me kan drøya det til april å lesa den?

Den leste jeg i 2021, og uten å røpe noe så må jeg si det var en følelse av gjenkjennelse med den situasjonen vi var i da. Det er god litteratur som jeg evnt kan lese på nytt.
Ang Sand/Dune: Jeg har den på engelsk i pcketverdjon og selger den for 40 kr +porto om det er slik at noen ikke får tak i den? Dere får som sagt bestemme om dere vil lese den eller hoppe over.

11% av Maren Uthaug er også ei dystopisk bok jeg har lyst å lese.

Jeg tenkte ikke over det med kapteinen så tidlig i boka. Men et stykke uti står Ben og ser på han og ser at blodårene under huden er som på et menneske (husker ikke setningen ordrett). Og da tenkte jeg; men er han ikke et menneske?! Og så på slutten av boka da Ben er kommet helt opp på rommet til kpt, så beskrives han som «dukken». Samtidig får han vann for å fukte munnen.. men kanskje er en AI så godt laga at de trenger mat og drikke? Ikke lett å si..

Jeg foreslår her for å få det i samme tråd:
- Veien av Cormac McCarthy
- Fluenes herre av William Golding
- Dødslekene av Collins

Nå har jeg lest ferdig. Forsåvidt godt skrevet og et spennende univers, men som Ajiniakra bemerker så får man aldri helt landa før man er videre til noe annet. Man forstår etterhvert at Ben må ha blitt en opprører, men det tar tid å finne ut det av seg selv. Det hoppa rett fra at det begynte å bli uroligheter og protester, til at Ben og de andre på dekk-nivå 104 hadde vært arbeidere der nede lenge. Vi får vel aldri helt vite hva Ben har gjort som fortjener å sendes ned dit? I alle fall oppdaga ikke jeg det.
Min mening er at denne historien hadde fortjent minst et par hundre sider til. Forfatteren vil ha med så mye, så mange år, på så få sider, at man føler at det hoppes over viktige deler av historien. Og hva med de andre personene i boka? Nei, her mangler det mye. Jeg antar at den voksne personen han ser i sofaen i leiligheten er Mia. Og jeg antar at han så datteren sin og ikke bare klær, i senga i leiligheten. Eller var Marianne den voksne personen der?
Jeg tror at jeg-personen som dukket opp innimellom er Mr W. Han skriver mye og har tilgang på skrivesaker. Han var jo en del sammen med Marianne, så hvorfor visste ikke han mer. Og hvorfor blir Ben fornærma for at Mr W ikke fortalte hvem han virkelig var før de kom opp i skipet? Han forsto jo sikkert at dette var en Marianne var en del sammen med? Veldig mange løse tråder i denne boka.

Bare jeg som tenkte at kapteinen ikke var menneske?

Hvis jeg skal gjette hva forfatteren ønsker å formidle, så er det at mennesker klarer å ødelegge for seg selv uansett hvor de er. Og at naturen vokser mest på egne premisser. Men vet ikke om jeg tolker riktig..
Min konklusjon: Historien i seg selv hadde potensial, men burde fått enda større plass (flere sider og/eller serie/trilogi). Og spørsmålene er for mange til at det oppleves som en bra avslutning.

Har lagt inn eit forslag i tråden : )

Foreslår Sand/Dune, om den ikkje alt er lest

Jeg leste sakte og reagerte ikke negativt på disse skiftningene. Syntes tvert imot det falt seg naturlig at stemningen endret seg fra de bodde på Europa til den første tiden i skipet og igjen da ting begynte å skjære seg. Jeg likte boka, og er også glad vi leste den.

Hei! Nå kom jeg inn her for å si fra at boka er påstarta men at jeg ikke er ferdig. Vært mye jobb og annet. Men satser på å få lest den ila et par dager nå.

Meir spennande enn Fahrenheit 541. Men ikkje den beste dystopien eg har lest. Syns boka blei skjemma av ein god del anglisismer. Som om forfattaren har skrive originalmanuskriptet på engelsk og omsett til norsk.

Ellers syns eg slutten verka uferdig, som det skulle ha vært ein oppfølgjar eller to. Kva skjedde vidare med Marianne? Mia? Helene? Trådane bindes ikkje opp.

Til sist vil eg sei at eg er ueinig i "sluttkonklusjonen" til boka, at mennesket/menneskeheten er overflødig i naturen/verden/kosmos.

Syns boka blei skjemma av ein god del anglisismer. Som om forfattaren har skrive originalmanuskriptet på engelsk og omsett til norsk.

Ellers syns eg slutten verka uferdig, som det skulle ha vært ein oppfølgjar eller to. Kva skjedde vidare med Marianne? Mia? Helene? Trådane bindes ikkje opp.

Til sist vil eg sei at eg er ueinig i "sluttkonklusjonen" til boka, at mennesket/menneskeheten er overflødig i naturen/verden/kosmos.

Jeg ble ferdig i går.

Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen må vel strengt tatt kategoriseres som science fiction, men de dystoptiske innslagene er jo helt klart til stede. Menneskene har måttet flykte to ganger, først fra Jorden, så fra Europa, en av Jupiters mange måner.

Handlingen er på ingen måte revolusjonerende , men jeg synes Grøndahl skriver godt og lot meg rive med. En etter min mening en absolutt leseverdig bok.

Har du forresten forslag til andre, interessante dystopier vi kan lese sammen? I så fall kan du tipse Ajiniakra her.

Nokon som leser denne boka no i februar? Eg har komme til rundt side 60. Ikkje så imponert foreløpig, men når eg byrjar på ei bok fullfører eg ho. Ellers syns eg ein ikkje får eit rettferdig inntrykk av boka. Kva syns de andre hittil?

Takk for det, fint å bli oppdatert om kva gruppa les no også. Har ikkje hørt om den boka, men er interessert : )

Har jusr lest denne boka. Er dystopisk lesesirkel framleis i gong? Vil gjerne slenga meg med

Boka er på salg hos både Ark og Norli denne hælja hvis man er medlem!

Så supert at du holder koken, Ajiniakra. Og for et spennende utvalg! Alle bøkene og forfatterne var helt ukjente for meg. Nå har jeg lest litt om dem, og stemte like godt på alle tre!