Bokelskere.no

Selv reagerte jeg ikke på personskildringene mens jeg leste, slik du opplevde det. Og det er vel nå en gang slik at grusomme og/eller skjellsettende opplevelser sterkt kan prege og forandre et menneske i betydelig grad – både på godt og vondt.

Og bare hyggelig – det var jeg som fant fram til boka :-)

Jeg er i store trekk helt enig i det du skriver. Jeg synes boka var god, og den er om et viktig tema. Det som trekker litt ned for meg er personskildringene, synes ikke forfatteren er like flink der som ellers. Blant annet synes ikke jeg hovedpersonens forvandling fra følsom småjente til hardkokt militær og så igjen til "angrende synder" er helt troverdig. Men kanskje det bare er jeg som ikke innser hvor mangfoldig en person kan være?

Men ei god bok, takk til den som fant fram til denne!

Da er jeg ferdig med Regnhegren. Denne likte jeg utrolig godt, både historien og persongalleriet. Klart nesten ikke å legge den fra meg. Men er det en dystopi, en fabel eller kanskje en dystoptisk fabel? Samme det, god er den!

Slik jeg leser romanen, symboliserer regnhegren alle de utrydningstruede artene på jorden i dag. Et viktig tema.

Synes forfatteren forklarer det veldig fint i intervjuet på Boktips, som Ingar linket til, som her:

Mens jeg satt og fabulerte meg frem til figuren regnhegren, ønsket jeg å lage et dyr som inkorporerte både villskapen og skjønnheten i naturen, måten ting kan være så vakre og tiltrekkende, men også veldig, veldig farlige, på. Og jeg endte med å skildre en skapning som nesten kan sammenliknes med en storm, måten man ser en storm på, de vakre lynene og skyene som også kan være skremmende og tidvis farlige.

Gir Regnhegren en sterk femmer på terningen.

Jeg fant lenker på nettet til noen intervjuer med forfatteren om boka. Kan være lurt å vente med lesing av de til boka er lest.

Norsk intervju på boktips.no
På engelsk, ikke så verst fyldig
På engelsk, kort
På engelsk. Om naturen ved Hobart på Tasmania, spesielt fjellet kunanyi/Mount Wellington

Denne ser interessant ut! Kjøpt inn engelsk versjon på kindle, starter opp når jeg får avslutta det jeg holder på med.

Det er det som er spennende med å diskutere disse bøkene. Jeg har ikke satt så pris på enkelt andre bøker som jeg har sett at du likte!

Så interessant ut. Ser den er ledig på biblioteket.

Denne fristet umiddelbart, men så var det det om jeg får somlet meg til å lese den i oppsatt periode da. :D

Jeg er med - og gleder meg til denne :-)

Ja, godt vi er ulike! Jeg syntes boka var veldig bra og ble raskt ferdig med den. Hanne og andre i tråden forklarer bra positive trekk ved boka.

Heisann Lillevi, takk for innlegg!

Vi er klar over denne funksjonen hos norli.no.

La meg fortelle om hvordan den kom til:

Norli kontaktet oss i fjor og spurte om et samarbeid.

De ønsket å bruke anonyme terningkast fra bokelskere.no på sine nettsider.

Vi takket ja til dette.

De mottar i praksis en liste fra oss om hvor mange terningkast 6, 5, 4 osv som er trillet for en gitt bok.

I retur gir de oss et månedlig vederlag. I tillegg lenker de tilbake til oss slik at brukere fra norli.no kan klikke seg til bokelskere.no.
Disse lenkene fra norli.no fører til bokdetaljsider på bokelskere.no. Bokdetaljsidene våre inneholder bokomtaler.

Norli mottar ingen brukerdata og ingen bokomtaler fra bokelskere.no. De henter heller ikke noen bokomtaler.

Vi har tre inntektskilder: Bannerannonser, "kjøpeknapper" som fører til ulike bokhandlere, samt utleie av anonyme terningkast til norli.

All disse inntektskildene er kommersiell virksomhet.

Jeg skjønner skepsisen til til denne delen.

Terningkastene og bokomtalene som deles på bokelskere har en stor verdi for oss her inne.

I tillegg vet vi at de brukes av biblioteker, i bokhandlere, forlag, og at de leses flittig av mange forfatttere.

Denne verdiskapningen er det altså mange som nyter godt av.

Samarbeidet med norli gir oss en flott mulighet for få en liten del av disse verdiene som vi kan bruke til drift og utvikling av dette nettstedet.

Bokelskere.no skal være er et vennlig og åpent nettsted som det er gratis å bruke.
Nettstedet er imidlertid ikke gratis å drive.
Dette gjør at vi er nødt å ha inntekter.

fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».

Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.

Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".

Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)

Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.

Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren

Litt treig, men lest ferdig boka i dag. Dette er en av de bedre dystopiene jeg har lest! Jeg har sikkert nevnt mer enn en gang tidligere at jeg liker serien The Walking Dead og at det er fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under». Derfor syntes jeg «Metro» var helt topp og nå også denne. Jeg har ikke satt like mye pris på de dystopiene som handler om roboter osv.. Jeg liker nok bedre de historiene der alt på en måte går tilbake til null. Jeg synes det er en rød tråd i boka, noe som knytter historien sammen, og det er dette manuskriptet til tegneserien som Miranda skrev/tegnet. Med dette binder forfatteren historien sammen og man får en følelse av at selv om verden er stor og uoversiktlig, så vil det likevel finnes mennesker som kjenner deg igjen fra før sammenbruddet. Forfatteren gjør svært gode beskrivelser. Det er en roman hvor det skjer mye, men samtidig ikke masete. Jeg syns blandingen av før og etter sammenbruddet gir en fin effekt. Noen av karakterene forstår man kanskje ikke meninga med før man har lest hele boka. Hva synes dere andre? Og hva med den oppdagelsen av at det er kommet elektrisitet igjen i et område de kan se; det er jo en liten hentydning om at ting vil ordne seg. Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.

Slukte halvparten av boka i en fei, fikk deretter skikkelig lesetørke, og slukte nettopp nå siste halvpart av boken da innleveringsfristen til biblioteket var overskredet og vel så det. Men jeg likte boka! Det var så befriende med en nøktern, korthugd fortellerstil, etter å ha lest litt for mange omstendelige klassikere og taletrengte amerikanere. Jeg må rett og slett lese mer av japanske forfattere! Dessuten er romanen helt etter mitt hjerte, med de store evige spørsmål om "hvem er vi" og "hvor går vi", ikke bare i en mannsalder frem i tid, men i århundrer og årtusener frem i tid. Endelig noen som tør! Å tenke stort, skikkelig stort! Jeg er ikke ferdig med å fordøye innholdet ennå, tror den kommer til å henge ved meg i en tid.

Så synd at du den ikke fenget deg. Selv leste jeg den i 2015, så enkelthetene står ikke tydelig for meg, og jeg har derfor ikke så mye å bidra med, annet enn at jeg syntes boka var god og ga den en 5 på terningen.

Halvveis i boka. Bra det ikke har gått sånn med coviden vår.

Boka ble innkjøpt og påbegynt i går, originalversjonen på engelsk. Lettlest, så har allerede kommet et stykke. Virker svært lovende!

Enig med de aller fleste under her. Boka forvirra meg, jeg skjønte ikke sammenhengen, hvor vi var tidsmessig til enhver tid og hvordan disse samfunna egentlig fungerte. Jeg liker ikke å få inn alt med teskjeer, men dette ble i overkant.

Men en del gode enkelthistorier, og det er noe med stemningen denne forfatteren skaper,, den liker jeg! Så alt i alt ikke ei dårlig bok heller.