Bokelskere.no

Litt treig, men lest ferdig boka i dag. Dette er en av de bedre dystopiene jeg har lest! Jeg har sikkert nevnt mer enn en gang tidligere at jeg liker serien The Walking Dead og at det er fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under». Derfor syntes jeg «Metro» var helt topp og nå også denne. Jeg har ikke satt like mye pris på de dystopiene som handler om roboter osv.. Jeg liker nok bedre de historiene der alt på en måte går tilbake til null. Jeg synes det er en rød tråd i boka, noe som knytter historien sammen, og det er dette manuskriptet til tegneserien som Miranda skrev/tegnet. Med dette binder forfatteren historien sammen og man får en følelse av at selv om verden er stor og uoversiktlig, så vil det likevel finnes mennesker som kjenner deg igjen fra før sammenbruddet. Forfatteren gjør svært gode beskrivelser. Det er en roman hvor det skjer mye, men samtidig ikke masete. Jeg syns blandingen av før og etter sammenbruddet gir en fin effekt. Noen av karakterene forstår man kanskje ikke meninga med før man har lest hele boka. Hva synes dere andre? Og hva med den oppdagelsen av at det er kommet elektrisitet igjen i et område de kan se; det er jo en liten hentydning om at ting vil ordne seg. Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».

Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.

Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".

Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)

Ja, jeg liker nok de post-apokalyptiske dystopiene bedre enn de dystopiene hvor verden har utvikla seg til å bestå av maskiner/menneskelige roboter. Det er noe med å se hvordan mennesket går fra å ha alt til å ha ingenting, for så å måtte takle det.

Jeg har nok ikke lest så mye av eldre sci-fi, men har lest feks Klodenes kamp av HG Wells. Den er utgitt i 1898. Føltes ikke som det kunne være så lenge siden den ble skrevet.