Bokelskere.no

Da har jeg lest hele "Fahrenheit 451" (utgitt 1953) og her kan det komme noen spoilere, så den som ikke har lest hele ennå kan stoppe her.

Jeg synes bokens premiss er fascinerende; at folk har mistet interessen for bøker og er mer opptatt av underholdning (vold/sex), TV, reality - i en slik grad at de ikke lenger er i stand til å holde en samtale. Samt at myndighetene har støttet opp under dette for å få en lydig befolkning. Det heter seg at hvor smart det er for en politiker å være smart kommer an på hvor smart folket er. Men når folket har mord og råskap på åpen gate som tidsfordriv og moro, så kan vel ikke dette samfunnet henge sammen så veldig lenge, skulle jeg tro. Et minimum av orden og lovlydighet skulle være påkrevd. På den andre siden blir den mannlige befolkningen lydige soldater i de krigene som den amerikanske regjeringen fører. Mot en motpart vi aldri får kjennskap til. Det er for så vidt greit; jeg kan like at enkelte ting blir hengende litt i luften. Jeg synes dessuten Bradbury var ganske framsynt i sitt samfunnsskildring her når det gjelder bruk av sosiale medier og "skjermavhengighet".

Det jeg ikke er så begeistret for er at språket er så lite elegant, og plottet litt...enkelt. Jeg leste Harper Collins paperback fra 2008, på originalspråket. Samtalene i boken har veldig "muntlig" karakter; springende på en måte som antagelig passer bedre i et filmmanus enn i en roman. Bradbury selv skriver i forordet at boka ble skrevet i underetasjen til biblioteket på UCLA, der man kunne leie en skrivemaskin for 20 cents i timen. Et greit utgangspunkt for å skrive en bok raskt, men kanskje ikke det beste for språket. Jeg begynte å tenke på en annen apokalyptisk bok; Down to a Sunless Sea (1979), av David Graham. Graham har samme korthugde skrivestil, men dessuten irriterende mannsjåvinistisk (så ikke en bok jeg kan anbefale). Det kom ikke ut til Bradburys fordel at jeg assosierte Fahrenheit 451 med Grahams bok..

Men det bringer oss over på neste uunngåelige tema: kvinnene i Fahrenheit 451. Som barn av sin tid levner ikke Bradbury stor tiltro til kvinnene i boka si - med et hederlig unntak i den unge og fagre Clarisse McClellan. Som riktignok forsvinner fort ut av historien. Heller ikke "leseringen" av bokkyndige menn som vår mann snubler over ved elvebredden har noen kvinnelige deltagere. De sitter nok hjemme foran sin vegg-til-vegg TV, forstås. Ironisk nok forutså ikke Bradbury at nettopp kvinnene ville utgjøre det store flertall av engasjerte boklesere 70 år inn i fremtiden. En andel av dem får i riktig Fahrenheitsisk ånd tvilsomme økenavn som Kulturkjerringer. Bradbury innså til slutt at han burde latt Clarisse overleve, for som han forklarer i forordet: "She was too wonderful a character to be allowed to die and I realize now that I should have allowed her to appear at the end of my book."

Indeed.

Jeg har kommet eksakt halvveis. Slått av hvor fremsynt boka er. TVen var nylig kommet i folks hus, og Bradbury forutså avhengigheten den kunne skape. Underholdningens makt. Kunnskap er også makt, og i boka bestemmer myndighetene hva slags kunnskap som skal tilflytes folket. I samtalene var 'God' brukt som utropsord, som fikk meg til å lure på hva som egentlig hadde skjedd med Bibelen i dette samfunnet. Allerede på neste side fikk jeg svaret på det. Jeg er ikke så sikker på at en styresmakt først og fremst ville fjernet religionen hvis de ønsket en lydig/likegyldig befolkning. Religion gjør jo folk ganske forutsigbare og ensartede, vil jeg si, og dermed lettere å kontrollere. Vi får se om vi får noen forklaring på akkurat det. Liker forøvrig at vi bare gradvis får vite hvordan samfunnet fungerer i dette regimet, og at vi vet lite om verden utenfor.

Jeg har også lest den før, men det er svært lenge siden. Har nå kjøpt inn en engelsk versjon på lesebrett, og blir med på felleslesing.

Som Laila har jeg lest Fahrenheit 451 før – på norsk for mange herrens år siden. Hørte den som lydbok på engelsk for ikke veldig lenge siden, men tar gjerne et gjenhør og slenger med meg på felleslesingen :-)

Jeg leste denne i fjor. Ser fram til å følge med på diskusjonen her :)

Yay! :D Da er påskelektyren klar!!

Jeg har "Fahrenheit 451" av Ray Bradbury liggende, og vil gjerne lese den sammen med noen. Jeg har aldri lest den, for i alle år har jeg gått rundt og trodd det var en "spiontriller", altså; Fahrenheit liksom. Men det er visst en dystopi!!

Var ikke klar over den nettsiden! Takk.

Og «Lushons plater» av Bjørn Andreas Bull-Hansen. Den ble jeg veldig interessert i!

Den kan jo i alle fall være med på en avstemming?
Googla litt; Foreslår flere til avstemming «Før de henter oss» av Strassegger. «Nullingen av Paul Abel» av Bjørn Vatne. «Fluenes herre» av William Golding. «1984» av George Orwell.
Jeg har ikke oversikt over hva som er lest tidligere, så jeg foreslår helt fritt. Hadde det vært mulig å legge tidligere lest under hverandre i hovedinnlegget på denne tråden, og oppdatere for hver bok som leses? Så kan man se hva som har vært med tidligere. Sett at de gjør det på en annen lesegruppe her inne.

Jeg står over denne. Den er ganske lang, og jeg har noen andre leseprosjekter gående :) Følger spent med her framover, og blir med videre.

Jeg blir veldig gjerne med og leser Hanne Vibeke Holsts Som pesten :-)
Hvis det blir denne mursteinen bør vi kanskje vurdere om vi trenger en lengre leseperiode eller ikke?

Da er jeg ferdig med boka, jeg også. I motsetning til Hanne likte jeg boka fra første side. En sterk firer på terningen fra meg :-)

Jeg foreslår «Fordi overlevelse ikke er nok» av Mandel, om den ikke har vært med tidligere.

Jeg har også lest Little Eyes (engelsk tittel), en absolutt lesverdig bok. Men jeg er enig med Laila i at det ikke er en dystopi.

Jeg har lest denne, og synes ikke den faller i kategorien dystopi :) Bra bok da!

Som nevnt tidligere synes jeg boka var litt treg og jeg var ikke kjempe-engasjert i historien. Men da Alm rømmer fra Fjordbyen på leten etter sin mor, synes jeg boka ble riktig bra! Beskrivelsen av hvordan det ser ut ute når alt er forlatt og hvordan naturen begynner å overta. Sånt liker jeg! Det å kunne gå inn i et forlatt kjøpesenter og plukke med seg det man trenger, til og med overnatte der inne; jeg liker sånne overlevelses-historier. Jeg har nok også nevnt i en tidligere diskusjon at jeg er hekta på serien «The walking dead». Der er det jo noe av det samme; at folk er på vandring og leter etter mat/utstyr så de kan overleve. Oppsummert så engasjerte ikke boka så veldig i begynnelsen (men jeg ser at denne introen var nyttig for å forstå verden slik den var blitt), men den ble interessant og spennende da Alm rømte fra Fjordbyen. Endte med å like den, men vet ikke om jeg nødvendigvis vil lese resten av serien. Vi får se. Bra som dystopi, og ekstra spennende med «hjemlige trakter».

Er ca halvveis nå. Jeg liker også stemningen, og det at boka har så mange lag – forurensingen, selvfølgelig, og dette med menneskene og mapene, og det underliggende temaet arv og miljø som ligger under hele veien. Også er det selvfølgelig dette med det gjenkjennelige – som at handlingen foregår i Oslo og at de forsker på og utvikler vaksiner …
Enig i at det er en langsom bok, men jeg har i hvert fall fått noen overraskelser underveis, og det er alltid gøy!
Har verken les Hunger Games eller Wool/Silo – men håper andre har og kan svare på spørsmålet ditt.

Jeg er også i gang. Enig i at det er litt «rolig». Helt grei bok foreløpig, men ikke sånn at jeg går å lengter etter å lese den gjennom dagen ..

Jeg har for tida flere bøker som ligger på vent til lesing, så jeg står over denne boka. Men følger med på seinere bøker i dystopisk lesesirkel!