Bokelskere.no

Vil det bli en egen diskusjonstråd for denne også?

Det ble BookBites for meg og. Egentlig ikke så glad i E-bøker, men skal på ferie og da er det jo praktisk. Er i gang, og syns den virker lovende.

Leste denne på engelsk, og likte den, for noen år siden, så jeg står over denne måneden. God lesing :-)

Har lånt «Fordi overlevelse ikke er nok» i bookbites nå! Er dere andre i gang?

Ferdig nå. Litt usikker på hva jeg syns. Fikk ikke helt ordentlig sammenheng, selv om noe ble bundet sammen etterhvert og historien bet seg selv i halen. En del artige forestillinger. Ga den en 4’er.

Jeg ligger visst litt bakpå for tiden. Men nå er jeg i gang, jeg også. Veldig godt skrevet, blir dratt videre i fortellingen. Men den krever endel av leseren. Det gjelder å holde konsentrasjonen oppe.

Jeg er ikke kommet lenger jeg heller, og føler hittil at jeg leser en novellesamling. Blir spennende å se om jeg føler mer sammenheng etterhvert jeg og!

Er nå omtrent kvartveis i boka. Den er veldig fragmentert, ogjeg har ikke fått helt taket på den ennå. Husker at jeg leste i en anmeldelse at handlingen henger mer sammen etter hvert, så jeg lester trøstig videre :-)

Jeg har prøvd å tenke litt.. på en måte kan det være likheter med «Boktyven» av Zusak.

Supert! Regner med å begynne på boka i morgen.
Helt enig i det du skriver om å røpe handlingen underveis – og at det er viktig å hake av for "Jeg er i ferd med å røpe noe fra handlingen i en bok".

Jeg har av ulike grunner ikke fått lest ferdig boka før i dag. Jeg har lest den som e-bok på engelsk i Storytel. Jeg kan si med en gang at jeg likte boka godt! Det første som slo meg var hvor poetisk Bradbury skriver. Det hadde jeg ikke forventa! Språket er mykt og beskrivende, lettlest, ja rett og slett poetisk!
Ellers synes jeg også at historien var bra. Kan godt skjønne at den er blitt filmatisert. Tenker jeg skal se filmen også.
Jeg håper inderlig at vi aldri får et samfunn som dette, hvor ingen skal ha egne tanker eller lære av historien. Alle skal bare gjøre og tenke det som er bestemt av myndighetene.

I dag har jeg kjøpt vin på polet og hentet "Så den store fuglen ikke tar deg" på biblioteket. Prioriteringer :)

For det første var det jo Bradburys forutseende forfatterskap. Og hovedpersonens oppvåkning og tro på enkeltmenneskets påvirkningskraft. Men frem for alt kjærligheten til og magien i bøker.

Jeg synes alltid det er interessant å se på hvordan både kvinner og menn skildres i litteraturen, så jeg syntes det var spennende å lese tankene om kvinnesynet i boka. Heldigvis finnes det også komplekse og spennende kvinner i gamle bøker. Jeg er jo ikke med i lesesirkelen, så beklager hvis jeg blander meg inn uten lov.

Det var bra bok. Takk til lesesirkelen for at den ble plukket ut. Forundret over at den er skrevet allerede på femtitallet. Så mange elementer som preger vår hverdag idag, men glad enkelte av oppfinnelsene FORELØPIG ikke er blitt realitet, som f.eks hunden.

Interessante og tankevekkende innlegg, så jeg nøyer meg med å si at jeg har lest boka to ganger før og fortsatt synes den er god.
Og så må jeg si meg veldig enig med Ingar her (gubbete og konservativt eller ei). Både når det gjelder sensurering av eldre litteratur (det grenser etter min mening til historieforfalskning) og ikke minst at det er mange klassikere som faller igjennom hvis vi leser dem med 2021-briller. Er ikke det noe av gleden og spenningen med å lese? Å kunne flytte oss i tid og sted, sette oss inn i annerledes og ukjente situasjoner og utvide vår horisont?

Ja, jeg synes da det. Boka var god og interessant.

I disse krenkelsestider er det jo litt interessant å lese at på 50-tallet lar Bradbury de fiktive styresmaktene bruke krenking av minoriteter som en begrunnelse for å forby bøker. Nå tror ikke jeg at noe lignende kan skje på det reelle 2020-tallet, men det er ikke sikkert at velmente sensureringer av f. eks. Torbjørn Egner og Mark Twain sine gamle klassikere fører bare godt med seg?

Jeg klarte ikke å finne det igjen på lesebrettet, men som eksempel på uheldig sensurering nevner Bradbury i det fyldige etterordet på min utgave at et teater på 90-tallet ville "omskrive" et eldre teaterstykke Bradbury hadde skrevet, grunnen var at stykket ikke hadde noen roller for kvinner. (Han nekta). Det er da interessant å se at en av fellesleserne i et ellers godt og reflektert innlegg er opptatt av kvinnesynet i ei snart 70 år gammel bok. Er det alltid rett å legge vår tids normer til grunn når vi leser gamle bøker?

(Nå ser jeg at jeg virker gubbete og konservativ, håper og tror at jeg egentlig ikke er det!)

Alt i alt ei bra bok, som ga noen tanker også inn mot aktuelle tema nå for tiden.

Så - er biblioteket åpent igjen og jeg har lånt Fahrenheit 451. Venter litt med å lese innlegg her.

Da har jeg lest hele "Fahrenheit 451" (utgitt 1953) og her kan det komme noen spoilere, så den som ikke har lest hele ennå kan stoppe her.

Jeg synes bokens premiss er fascinerende; at folk har mistet interessen for bøker og er mer opptatt av underholdning (vold/sex), TV, reality - i en slik grad at de ikke lenger er i stand til å holde en samtale. Samt at myndighetene har støttet opp under dette for å få en lydig befolkning. Det heter seg at hvor smart det er for en politiker å være smart kommer an på hvor smart folket er. Men når folket har mord og råskap på åpen gate som tidsfordriv og moro, så kan vel ikke dette samfunnet henge sammen så veldig lenge, skulle jeg tro. Et minimum av orden og lovlydighet skulle være påkrevd. På den andre siden blir den mannlige befolkningen lydige soldater i de krigene som den amerikanske regjeringen fører. Mot en motpart vi aldri får kjennskap til. Det er for så vidt greit; jeg kan like at enkelte ting blir hengende litt i luften. Jeg synes dessuten Bradbury var ganske framsynt i sitt samfunnsskildring her når det gjelder bruk av sosiale medier og "skjermavhengighet".

Det jeg ikke er så begeistret for er at språket er så lite elegant, og plottet litt...enkelt. Jeg leste Harper Collins paperback fra 2008, på originalspråket. Samtalene i boken har veldig "muntlig" karakter; springende på en måte som antagelig passer bedre i et filmmanus enn i en roman. Bradbury selv skriver i forordet at boka ble skrevet i underetasjen til biblioteket på UCLA, der man kunne leie en skrivemaskin for 20 cents i timen. Et greit utgangspunkt for å skrive en bok raskt, men kanskje ikke det beste for språket. Jeg begynte å tenke på en annen apokalyptisk bok; Down to a Sunless Sea (1979), av David Graham. Graham har samme korthugde skrivestil, men dessuten irriterende mannsjåvinistisk (så ikke en bok jeg kan anbefale). Det kom ikke ut til Bradburys fordel at jeg assosierte Fahrenheit 451 med Grahams bok..

Men det bringer oss over på neste uunngåelige tema: kvinnene i Fahrenheit 451. Som barn av sin tid levner ikke Bradbury stor tiltro til kvinnene i boka si - med et hederlig unntak i den unge og fagre Clarisse McClellan. Som riktignok forsvinner fort ut av historien. Heller ikke "leseringen" av bokkyndige menn som vår mann snubler over ved elvebredden har noen kvinnelige deltagere. De sitter nok hjemme foran sin vegg-til-vegg TV, forstås. Ironisk nok forutså ikke Bradbury at nettopp kvinnene ville utgjøre det store flertall av engasjerte boklesere 70 år inn i fremtiden. En andel av dem får i riktig Fahrenheitsisk ånd tvilsomme økenavn som Kulturkjerringer. Bradbury innså til slutt at han burde latt Clarisse overleve, for som han forklarer i forordet: "She was too wonderful a character to be allowed to die and I realize now that I should have allowed her to appear at the end of my book."

Indeed.

Jeg har kommet eksakt halvveis. Slått av hvor fremsynt boka er. TVen var nylig kommet i folks hus, og Bradbury forutså avhengigheten den kunne skape. Underholdningens makt. Kunnskap er også makt, og i boka bestemmer myndighetene hva slags kunnskap som skal tilflytes folket. I samtalene var 'God' brukt som utropsord, som fikk meg til å lure på hva som egentlig hadde skjedd med Bibelen i dette samfunnet. Allerede på neste side fikk jeg svaret på det. Jeg er ikke så sikker på at en styresmakt først og fremst ville fjernet religionen hvis de ønsket en lydig/likegyldig befolkning. Religion gjør jo folk ganske forutsigbare og ensartede, vil jeg si, og dermed lettere å kontrollere. Vi får se om vi får noen forklaring på akkurat det. Liker forøvrig at vi bare gradvis får vite hvordan samfunnet fungerer i dette regimet, og at vi vet lite om verden utenfor.