Bokelskere.no

Lånt den i bookbites. Jeg kunne også hatt kortere frist, men går fint med å ha det ut februar i fall det er noen som ikke får lest med en gang.

Da har jeg kjøpt og lastet ned e-boka :-)
Er inne i en lang og hektisk periode, så vet ikke hvor aktiv jeg får tid til å være, men jeg skal i hvert fall lese den og følge med i tråden.
Leseperiode ut februar er helt greit for meg, men hvis andre synes det er for lenge, er jeg åpen for å korte den ned.
Tror denne blir bra!

Ikke usmakelig etter min mening! Man må være realistisk.
Bok nr 3 er fra en serie. Er det den første av dem? Hvis ikke, bør man lese de andre først?

Jeg tror i alle fall at livet videre ikke vil være med glede og lykke for noen, men å finne den beste måten å overleve på..

Begynner å bli noen bøker siden og jeg husker ikke slutten, så fortellingen gjorde nok ikke så stort inntrykk. Jeg husker at "dystopifølelsen" var der med regn, usikkerhet og redsel, uten mye håp og kjærlighet. Det var skikkelig klamt å lese om søskenmassasjen og ubehaget økte etterhvert. Ellers hadde jeg ofte følelsen av å lese en ungdomsbok, det ble kjedelig med de korte, enkle setningene. Jeg reagerte også på navnene og lurte på hvor i all verden dette skulle foregå uten at jeg gadd å google det - så takk for info! Terningen havnet på 4.

Helt glemt er ikke boken i løpet av tre uker, og det gode inntrykket av boka sitter i ennå.

Ellers veldig interessant det du tar opp! Jeg har og merka meg at i denne boken (og i flere andre dystopier) er det lite tro på menneskeheten (og spesielt den mannlige delen). Når samfunnet bryter sammen så blir det herjinger, plyndringer, voldtekter og anna vold. Min tanke har og vært, er dette nødvendigvis riktig, kanskje vi generelt sett ikke er så onde på bunnen?

Kjenner noen til bøker der kriser (utløst av klima, forurensning, krig eller andre ting) gir mer positive utfall, at folk reagerer ikke så destruktivt? Og vil i så fall ei slik bok være en dystopi?

Jeg tenkte automatisk fremtid. Men samtidig levde de på en måte som like gjerne kan være fortid..

Det er gått et par uker siden jeg leste ferdig boka. Ville vente med å si noe før den avsatte tiden. Til å begynne med likte jeg ikke helt skrivestilen. Korte setninger som likevel inneholdt mye, en følelse av oppramsing. Jeg slo meg til ro med at det måtte bli slik når boka ikke er spesielt lang. Syns forsåvidt det ble bedre å lese etterhvert, og tenkte ikke helt over det jeg følte i begynnelsen. Så til innholdet; Det fortelles om en mørk og dyster fremtid, men ikke så mye om verden. Det vi får vite er veldig lokalt, så lokalt at det blir mest om butikken og eiernes liv. Det er forsåvidt greit nok. De delene som handler om noe utenfor butikken er så ubehagelige, at man likevel forstår hva det går i ute i samfunnet. Det ante meg tidlig i boken at det var et forhold mellom søsknene. Den masseringen det ble skrevet om, virka veldig merkelig og lite passende mellom søsken. Den voksende magen bekrefter forholdet dem i mellom. Det er vondt å lese om hvordan menneskene behandler hverandre, noe turen til storbyen er et dystert eksempel på. Når verden «går under» blir hverdagen for menneskene slik at den sterkeste vinner. Her er det lite nestekjærlighet og alle må kjempe for seg selv. Dyster beskrivelse av sult, matmangel, menneskets mangel på empati. Likte boka bedre etterhvert, men samtidig ikke en favorittbok.

Nå er jeg snart ferdig.
Synes egentlig det bare blir dystrere og dystrere, jeg, tross den knappe stilen – det er så mye underliggende i teksten som er sårt og vondt og ikke blir fortalt med rene ord, slik jeg leser den.

Ble i overkant creepy dette her - mens regnet bare siler ned dag etter dag her på Østlandet. Turstiene er sølesklier. Tåken henger tung over fjorden. Og i går oppdaget jeg at det gror mose på dørmatta......

Ferdig alt?!
Har lest to kapitler, og det er sannelig dystert nok, ja. Liker veldig godt den korthugne stilen.
Fare for at jeg blir ferdig lenge før leseperioden er over også.

Er ferdig. Dystert, som dystopier vel bør være?
Foreløpig betraktning, ganske bra. Vil la inntrykkene synke litt, og avventer at andre nærmer seg slutten for ikke å avsløre noe.

Jeg starter på Ekspeditøren i dag. Noen som har kommet i gang med den og har noen foreløpige betraktninger?

Har lastet den ned bokbites og de estimerer lesetiden til 1 time og 53 minutter. Burde være grei å komme gjennom ;-)

Fikk tak i boka på det lokale biblioteket. Så jeg er klar når jeg om et par dager har lest ferdig den boka jeg leser nå (The Sandpit av Nicholas Shakespeare).

Ekspeditøren var tynn, så lesinga av den går trolig raskt!

E-bok kjøpt og lastet ned. Gleder meg til denne!

Synes leseperioden høres veldig grei ut :-)

Hever tråden :-)

Supert, Ajiniakra!
Gleder meg til ny runde :-)

Men kanskje også uungåelig? Ville den vært like dyster om de levde lykkelig i alle sine dager? Jeg mener at det er et iboende ønske i oss mennesker at vi vil leve. Samtidig gir slutten på denne boka en følelse av at da verden er blitt så elendig, så er det ingenting som kan redde hverken den eller menneskene som lever der. At slutten er slik for å understreke alvorligheten av hvordan miljøkatastrofe vil ødelegge jordkloden for alltid, slik at det ikke vil være noen vits i å leve lenger...?

Det har jeg ikke tenkt på engang.😳 Syns tydeligvis at det er OK som det er. Får teste det litt ut.