Bokelskere.no

Hei! Jeg liker begge deler. Lesesirkelen har fått meg til å lese bøker jeg sikkert ellers ikke ville oppdaget, f.eks. "Veggen", "Og skipet siglar vidare" og den grusomt ekle "Fiolinane". Alle har beriket meg på ulike vis. Den første boka i triologiene til Justin Croning og Hugh Howey var spennende. Det sammen med Metro 2033. De sistnevnte er jo i en litt annen genre enn de tre første. Liker altså både dvelende og mer handlingsmettede bøker. Det frister ikke meg å lese typisk fantasy for ungdom, hvis det er det du mener med underholdningslitteratur...? Siste dystopien jeg leste utenfor lesesirkelen tror jeg var Atwoods "Gileads døtre". Jeg elsker Handmaids Tale som serie, og den er vel ikke å regne som smal akkurat :-) . Har alltid vært fascinert av dystopier i ulike sjangere, også lenge før jeg hadde hørt begrepet "dystopi". Hvordan reagerer mennesker (menneskeheten) når verden slik de kjenner den forsvinner? Det er det som er spennende for meg. Er spent på hva som blir neste bok!

Forslag til ny dystopi:

Vi kan da godt velge en tittel som ikke har nådd helt til topps i avstemninger tidligere? Husker ikke alle, men kunne godt tenke meg å lese for eksempel Martine Johansens Vi har ikke fire nye år fra forrige runde.

Ellers har jeg ett forslag denne gangen: Alle himlens fugle av Rakel Haslund-Gjerrild (utgitt mars 2020, 189 sider). Finnes som innbundet, e-bok og lydbok, men er dessverre bare å få på dansk.
Den har fått gode anmeldelser i danske aviser, bla:

på Litteratursiden.dk

i Information

OG på goodreads

Sakser fra omtalen hos nettbokhandelen Saxo:

Gaderne er oversvømmede og skrald hober sig op mellem husene. Noget er sket. En ung kvinde er alene tilbage i verden. Selv Or, som har passet på hende, siden hun var lille, er væk. Nu er fuglene på himlen det eneste, der fylder hendes liv - dem og den daglige overlevelse. Men uden andre mennesker begynder ordene at forsvinde for hende. Og uden sprog bliver verden stadig sværere at fastholde.

"Alle himlens fugle" er en poetisk roman om ensomhed og længsel, om hav, vind og fugle, og er en udlevelse af et af de værste skrækscenarier, man kan forestille sig: Tænk hvis du var den eneste - den sidste - overlevende.

Rakel Haslund-Gjerrild (f. 1988) debuterede i 2016 med novellesamlingen "Øer". Hun er uddannet i Kinastudier og Litteraturvidenskab, oversætter kinesisk litteratur og har også opdateret Politikens "Turen går til Kina". "Alle himlens fugle" er hendes anden skønlitterære bog.

Svar på spørsmålene dine:

1: Er ikke så opptatt av om bøkene er dvelende eller handlingsmettede, så lenge de er gode.
2 og 3: Leser nok mest smale romaner, men leser bredt, i mange ulike sjangere, deriblant dystoptisk litteratur (men er ikke så glad i ren underholdningslitteratur).

Interessant og forunderlig at språkforståelsen altså endres så fort, - og det får meg til å føle meg som den gamle damen jeg jo er! På folkeskolen (dvs. barneskolen) leste lærerinnen(!) vår høyt for oss fra denne boken i "kosetimen" (siste time lørdag) hver jul, - og jeg tror ikke vi hadde problemer med å forstå den. Og derfor har jeg jo også så gode minner om den, - den er blitt stående som den ultimate julebok, og jeg har gjenlest den flere ganger som voksen, og kost meg! Forfatteren skaper en fin stemning av julefeiring blant embetsstanden i "gamle dager", og jeg har kost meg nettopp med det tidsbildet den gir, selv om det ikke er fra forfatterens samtid, - den er lagt til det som også for ham var "gamle dager". Og ja, det er ting der som for oss kan fremstå som vrøvl og mislykkete forsøk på humor, men som jeg frykter var nærmere realitetene den gangen enn mange er klar over, og som derfor gjorde humoren mer forståelig.

(Forøvrig finner du en annen utgave av boken med flere omtaler her.)

Enig i at det ikke er noen direkte parallell til Fluenes herre. Assosiasjonen går mer på at også den er en dystopi og på hva som kan skje med barn og unge som blir overlatt til seg selv.

Og samme her - likte den veldig godt!

Jeg fikk ikke Fluenes herre-assosiasjoner, men følger ellers dine vurderinger helt ut. Likte boka svært godt!

Vi ble ferdige :-). Jeg sleit i starten. Noe var bare "off" med personene, språket, stilen... Jeg må bla tilbake til starten og finne ut av hva det var :-)

Ja, hvordan ulike mennesker takler situasjonen er godt beskrevet. Mennesker er tilpassningsdyktige. Den nye normalen - det er bare å stå på og finne løsninger. At flere totalt mister sitt moraske kompass i en slik ekstremsituasjon, er spennende og urovekkende lesning.

Hei! Det har gått tregt med lesinga av denne boka... Men nå tar det seg opp spenningsmessig, i og med at Hjalti oppdager rapporten som sier at Island ikke er bærekraftig til å fø mer enn 200 000 mennesker. Jeg er enig med Ajiniakra at det er noe rart med språket. Særlig i starten syntes jeg at dialogen var litt oppstyltet og unaturlig... Jeg skal se om jeg finner noen eksempler. Lurte på om det var oversetteren som hadde gjort en dårlig jobb. Dette ble bedre litt ut i boka. Jeg har jo ikke lest lengre til at Maria og guttungen har flyttet ut på landet til en veldig glad gjeng. Tipper vel at stemninga vil snu der etterhvert. At demokratiet falt så raskt, og at de få folkevalgte som er igjen på øya så fort tyr til propaganda, uærlighet, korrupsjon og lar alle prinsipper falle ganske umiddelbart, er litt skummelt og det setter tankene i sving. Jeg får lese ferdig! Ikke mye igjen :-)

Mye av det som fascinerte i hvert fall meg, er nettopp de tingene du nevner i innlegget ditt. Synes forfatteren på en troverdig måte beskriver hva som kan skje i et samfunn i krise, hva det gjør med folk på godt og vondt, fra barn og hele veien opp til Elin, som blir ny statsminister. Hvordan noen viser seg fra sin beste og andre fra sin verste side.

Tror det i første rekke var det jeg like ved dystopien, at den så overbevisende beskriver enkeltpersoners reaksjoner på det som skjer. Det at de fleste gjør så godt de kan og prøver å bevare sin integritet og anstendighet, mens andre utnytter krisen til personlig vinning. Og så likte jeg veldig godt det absurde ved selve ideen – dette at Island blir isolert fra resten av verden over natten. Og vrien med at vi, som islendingene, ikke får vite hva som hva som var bakgrunnen for det og førte til krisen de befinner seg i.

Én ting som gjorde spesielt sterkt inntrykk, og som har paralleller til virkelighetens flyktningleire, var de umenneskelige forholdene utlendingene levde under på flyplassen. En annen var gjengene med barn og unge – som ga meg assosiasjoner til Fluenes Herre av William Golding.

Er i gang! Blir lesing i helga.

E-bøker på bibliotek må jeg sjekke ut!

Er ellers ferdig med boka. Venter til leseperioden nærmer seg slutten før jeg avslører hva jeg synes, er spent på hvordan andre oppfatter boka! Er enig med deg i at en får assosiasjoner til hvordan coronaepidemien blir håndtert, og kanskje også til hvordan det ble reagert på f.eks. 22. juli?

Supert! E-bok kjøpt og lastet ned, gleder meg til å begynne å lese i dag :-)
Leseperiode til 1. september høres ok ut.

Det ble en dystopi denne måneden allikevel. Jeg fant Gå aldri fra meg, av Kazuo Ishiguro. Den har visst blitt lest her tidligere?

"Den avstengte øya" høres spennende ut! Jeg har stemt. Datt ut av lesesirkelen en periode, men vil gjerne henge med...

Ikke akkurat nå :) Finner jeg noe, skal jeg si fra. Koronapandemien er litt dystopisk i seg selv, så det må annet lesestoff til for å balansere.

Så bra! Flere av dem som ser spennende ut. Skal vi ta en avstemning denne gangen, eller bare bestemme en, sånn som sist?

Kan veldig gjerne tenke meg å lese både Den avstengte øya og Du og jeg Alfred, men blir gjerne med på en av de to andre også.
Og hvem i all verden er egentlig Edgar Burås? Linker til en artikkel i Dagbladet fra 2019 om forfatterens forrige roman (fikk bare lest begynnelsen pga betalingsmur), der de påstår at han ikke finnes …

Har forresten lest første bind i en serie vi diskuterte tidligere, men som dessverre ikke er oversatt til norsk, nemlig The Road to Nowhere av Meg Elison. Første bind heter The Book of the Unnamed Midwife. Synes den var utrolig bra, og har kjøpt og lastet ned de to andre bindene også, The Book of Etta og The Book of Flora.

Boka ble lest ganske raskt. Jeg likte den godt. Den beskriver en ikke utenkelig framtid, med økende varme som gjør det vanskelig å leve her på jorda. Jeg synes også at boka maler et interessant bilde av personen Ruth. Måten hun sliter med å ha kontakt med andre mennesker, for eksempel. Vi får også se hva Ruth tenker, som fører til hva hun velger - eller ikke velger - å gjøre. Jeg synes boka har en dyster stemning, men samtidig et godt språk og en fin tone.

Ferdig jeg også – har vært på hytteferie uten særlig dekning, derfor sent svar :)
Nå er det lenge siden jeg leste Elling, men ser i motsetning til Ingar og Kay
ikke parallellene til disse Ambjørnsen-bøkene …
Og i motsetning til Ingar, synes jeg boka er god. Tror nettopp det er kontrasten mellom katastrofefølelsen pga varmebølgen og Ruth temmelig spesielle tanke- og væremåte, som appellerer til meg. Og det at forfatteren god til å «show, not tell». Mulig at tidspunktet for utgivelsen også har spilt en rolle under lesingen. Som jeg skrev i et tidligere innlegg

Har sansen for den noe underlige jeg-personen Ruth og særlig det at det fortelles mye om hverdagen hennes, mens hetebølgen hele tiden spøker i bakgrunnen og skaper spenning. Minner en god del om tiden vi er inne, der mange er opptatt av koronaen, samtidig som livet går sin skjeve gang.

Ga den en femmer på terningen.

Jeg har lest ca 1/3 del nå. Så langt, så bra.