Samme her – er litt over halvveis, og porsjonerer ut boka for å få den til å vare. Så moro at du er godt kjent der handlingen utspiller seg, det må jo gi dystopien en ekstra dimensjon! Enig med deg av at kontrasten mellom det dagligdagse og den underliggende katastrofen skaper en særdeles grøssende stemning.
Jeg har tatt meg en liten pause, så jeg ikke leser den ut altfor fort :-)
Har ikke lest Eleanor Oliphant, så det vet jeg dessverre ikke - men du kan jo melde tilbake etter hvert.
Ja, jeg synes det funker :)
Jeg må si jeg får noen Elling-assosiasjoner når jeg leser denne boka.
Jeg slenger meg med på denne. Ser ut som en interessant liten bok.
Leser på kindle.
Så dette svaret litt sent. Kjøpte boka på ebok. Er klar til å starte :)
Da er jeg i gang med Hilsen Ruth av Ingrid Tørresvold. Leser på Kindle, og der er det ikke sidenumre, men skal begynne på kapittel 6, som begynner: «Når jeg står».
Liker boka veldig godt så langt. Har sansen for den noe underlige jeg-personen Ruth og særlig det at det fortelles mye om hverdagen hennes, mens hetebølgen hele tiden spøker i bakgrunnen og skaper spenning. Minner en god del om tiden vi er inne, der mange er opptatt av koronaen, samtidig som livet går sin skjeve gang.
Nysgjerrig på hvordan dette utvikler seg og ender!
Hiver meg med jeg også! Må avslutte ei bok først, men kommer nok i gang ganske raskt etter 28.mai.
Jeg er med :) Jeg fant den ikke på biblioteket, så det ser ut til at den må kjøpes. Blir spennende.
Ja, supert om vi kan begynne den 28.mai så klarer jeg kanskje å lese ut et par av alle bøkene jeg holder med på først. Og leseperiode fram til 25. juni bør holde, det er en tynn flis av en bok, bare 150 sider.
Gleder meg til denne :-)
Ja, kan vi ikke det? Det virker som om det er flere som kan tenke seg å lese denne, så hvis ingen andre har innvendinger eller foretrekker en avstemming, så gjerne for meg :-)
Jeg har kjøpt og lastet ned e-boken og er klar!
Den så interessant ut! Den vil jeg gjerne lese.
Du skriver i det siste innlegget ditt at
Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin?
Mens jeg leste, tenkte jeg at romanen er bygd opp som en historiebok, der de store linjene og begivenhetene trekkes opp, og at det er derfor vi ikke får vite noe særlig om vanlige mennesker.
Når det er sagt, hadde jeg nok for store forventninger, jeg også, og må innrømme at interessen og entusiasmen dabbet av etter hvert. Vaklet mellom en treer og en firer på terningen. Konseptet trekker opp, og jeg landet til slutt på en svak firer.
Har bare kommet litt over halvveis foreløpig, men er enig med deg i at karakteren kunne hatt mer dybde. Også interessant det du skriver om mødre med små barn.
Når det er sagt, leser jeg boka som at det er selve kraften som spiller hovedrollen og at de ulike karakteren mer er bifigurer.
Kommer sikkert tilbake med flere synspunkter når jeg har lest den ut.
Jeg ligger litt foran i løypa og har allerede lest ut boken.
Jeg vet ikke hvorfor men før jeg begynte å lese var jeg innstilt på at boken ville være litt mer alvorlig og ikke fullt så lettbent og thriller-aktig. Mulig at jeg hadde for høye forhåpninger, og at det ødela litt for leseopplevelsen. Savnet mer dybde i karakterene, synes dessverre de ble litt for enkle og klisjeaktige. Synes ikke det var helt troverdig at alle kvinner i hele verden ble så ekstremt voldelige. Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin? Når forfatteren har valgt å skrive en roman med så mange fortellerstemmer synes jeg de burde vært mer ulike, og gjerne fra folk i forskjellige deler av samfunnet og med ulike standpunkt med tanke på hvordan de ønsket å bruke kraften sin. Boken vil helt sikkert bli til en innbringende Hollywood-film, men som roman skuffet den altså litt til tross for at den var underholdende og grei lesning.
Gleder meg til å lese kommentarene deres etterhvert som dere også får lest ferdig boken.
Den siste delen av sitatet ditt gikk meg hus forbi, så takk for at du leser litt mer nøye enn meg.
Jeg har lenge hatt Egalias døtre på leselisten, og nå som jeg har litt ekstra lesetid fikk jeg endelig lest den. Så takk for at du minnet meg på den, Ajiniakra. De to bøkene er veldig forskjellige, men det er et interessant og tankevekkende tema å lese om. Så langt foretrekker jeg Egalias døtre fremfor Kraften, liker spesielt godt hvordan Brantenberg har lekt med språket.
Jeg leste boka senhøstes i fjor, og likte den veldig godt. Kommer til å følge med i denne tråden framover :)
Så bra at du blir med! Felleslesingen er åpen for alle :-)
Du har kommet lenger enn jeg har, og det er interessante tanker du har gjort deg. Jeg skal ha det du skriver om Tunde i bakhodet underveis – kanskje vi får svar på spørsmålene dine etter hver?
Jeg leser også på norsk, så kan ikke svare på hva hun heter i den engelske utgaven – men Eva er vel uansett ikke et vanlig navn på engelsk? Men i boka (s. 34 i min lånte e-bok) står det jo:
Noen spør Allie hva hennes historie er, og hun vet at hun ikke kan oppgi sitt virkelige navn. Hun kaller seg Eva og stemmer sier: Godt valg, den første kvinnen; et glimrende valg.
Hei! Jeg leser sammen med dere selvom jeg ikke har meldt meg inn i lesesirkelen deres. Har nå lest ca. en tredjedel av boken.
Jeg stusset litt på mannsnavnet Tunde, det er ikke et navn jeg har hørt før. Da jeg googlet det viste det seg at det er et nigeriansk navn som kan gis til både menn og kvinner. Hvorfor har forfatteren valgt et sånt navn? Prøver hun å få frem at Tunde er nøytral og står på både mennene og kvinnenes side?
Lurer også litt på navnet Allie velger seg, Eva. Valgte hun det etter den første kvinnen på jorden? Er det noen som leser boken på engelsk som kan fortelle om hun heter Eva eller Eve der?
Har kommet til kapittelet Allie (s. 24 i e-bokutgaven på eBokBib).
I dagens corona-virkelighet er det ganske spesielt å lese en dystopi om stengte skoler og en form for karantene – dette at guttene må holdes atskilt fra jentene. Det gir det liksom en ny dimensjon.