Bokelskere.no

Den siste delen av sitatet ditt gikk meg hus forbi, så takk for at du leser litt mer nøye enn meg.

Jeg har lenge hatt Egalias døtre på leselisten, og nå som jeg har litt ekstra lesetid fikk jeg endelig lest den. Så takk for at du minnet meg på den, Ajiniakra. De to bøkene er veldig forskjellige, men det er et interessant og tankevekkende tema å lese om. Så langt foretrekker jeg Egalias døtre fremfor Kraften, liker spesielt godt hvordan Brantenberg har lekt med språket.

Så kjekt at du ble med på lesingen!
Jeg sliter litt med å komme ordentlig i gang. Boken er rett og slett ikke interessant i begynnelsen, synes jeg. Alt er bare sånn bla bla bla, vi skjønner alt, det må bare skrives for å være med. Nå har jeg kommet til Eva og det der, og det tar seg litt opp! Skal prøve å komme gjennom. Jåper Eva får laget en slags religion, det hadde vært gøy å lese om :-)

Jeg og stusset på Tunde, men sjekket det ikke. Spennende!

Jeg ligger litt foran i løypa og har allerede lest ut boken.
Jeg vet ikke hvorfor men før jeg begynte å lese var jeg innstilt på at boken ville være litt mer alvorlig og ikke fullt så lettbent og thriller-aktig. Mulig at jeg hadde for høye forhåpninger, og at det ødela litt for leseopplevelsen. Savnet mer dybde i karakterene, synes dessverre de ble litt for enkle og klisjeaktige. Synes ikke det var helt troverdig at alle kvinner i hele verden ble så ekstremt voldelige. Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin? Når forfatteren har valgt å skrive en roman med så mange fortellerstemmer synes jeg de burde vært mer ulike, og gjerne fra folk i forskjellige deler av samfunnet og med ulike standpunkt med tanke på hvordan de ønsket å bruke kraften sin. Boken vil helt sikkert bli til en innbringende Hollywood-film, men som roman skuffet den altså litt til tross for at den var underholdende og grei lesning.
Gleder meg til å lese kommentarene deres etterhvert som dere også får lest ferdig boken.

Du skriver i det siste innlegget ditt at

Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin?

Mens jeg leste, tenkte jeg at romanen er bygd opp som en historiebok, der de store linjene og begivenhetene trekkes opp, og at det er derfor vi ikke får vite noe særlig om vanlige mennesker.

Når det er sagt, hadde jeg nok for store forventninger, jeg også, og må innrømme at interessen og entusiasmen dabbet av etter hvert. Vaklet mellom en treer og en firer på terningen. Konseptet trekker opp, og jeg landet til slutt på en svak firer.

Har bare kommet litt over halvveis foreløpig, men er enig med deg i at karakteren kunne hatt mer dybde. Også interessant det du skriver om mødre med små barn.
Når det er sagt, leser jeg boka som at det er selve kraften som spiller hovedrollen og at de ulike karakteren mer er bifigurer.
Kommer sikkert tilbake med flere synspunkter når jeg har lest den ut.