Omtale fra forlaget
Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som over hodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene langs via Stalingrado deales det heroin og andre stoffer. Her vokser Anna og Francesca opp. De er tretten, snart fjorten og lyser opp stranda med sin blendende skjønnhet. "Stål" er den fantastiske historien om deres drømmer og lengsler, om deres kjærlighet og vennskap som skal vare evig, og om et samfunn der kompasset har gått i stykker. Silvia Avallone var 25 år da hun debuterte med denne romanen. Hun er et lysende talent som har klart å skildre et stykke Europa der ungdommen møter stadig større utfordringer. "Rasende god oppvekstskildring fra et Italia langt bortenfor turistkatalogenes glansede sider. (...) Sex. Dop. Drama. «Stål» har alt, i mengder. Legg til vennskap, oppvekst, industri og klassekamp, og konklusjonen blir at italienske Silvia Avallone leverte et uvanlig imponerende verk da hun debuterte med denne romanen (...) «Stål» anbefales virkelig, ikke minst som en motvekt mot det overveldende fokuset på nordisk og engelskspråklig litteratur her i landet. Dette er anledning til å oppdage noe nytt og spennende." Gerd Elin Sandve, Dagsavisen "Historien om Anna og Francesca er et viktig og tragisk tidsbilde av en generasjon levnet uten håp, men som fortsatt insisterer på annen fremtid." Anne Schäffer, Bergens Tidende "... hun presenterer en temposterk handling full av sex, dop og dramatikk. De mange elegante synsvinkelskiftene kunne selv de sømløse overgangers mester, Alexander Kielland, ha misunt henne. Miljø og personer er skarpt tegnet i en klok og nådeløs skildring av (den italienske arbeiderklasse-) kvinnens lodd i livet, skrevet fram med stor kjærlighet til romanpersonene. ... Bravo!" Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format E-bok
ISBN13 9788203218682
EAN 9788203218682
Språk Bokmål
Sider 366
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En grei nok bok, men manglende språkvask fra forlaget sin side gjør at man risikerer å miste tråden et par steder i boken.
Livet kan være alt annet enn man tror.
Det er klamt og hett i byen Piombino. Jentene Anna og Francesca er bestevenninner. De er jenter i begynnelsen av tenårene, og de tilbringer alle dagene sammen, gjerne ved stranden. Der gjør de seg til og herjer med guttene. Disse jentene vet at de er vakre og er ikke redd for å vise at de vet det, og de "stygge" jentene misunner dem. Anna og Francesca eier verden. I alle fall oppfører de seg som det. De er inne i en fase hvor de skal ta avgjørende valg, eksperimentere, håndtere følelser og vennegjengen de holder til settes på prøve. Vil livet bli som de tror eller kommer alt til å forandre seg? Mange mennesker fra denne byen ender opp i stålfabrikken som er byens "navle", men klarer jentene og vennene deres å bli til noe mer enn å være fremtidige hjemmeværende hustruer eller fabrikkarbeidere?
Bokomslaget minnet meg umåtelig om sommerlektyre og det er jeg litt skeptisk til. Da blir jeg automatisk "redd" for at boka blir for damete for meg eller chick - lit som vi egentlig kaller det. En sjanger jeg ikke har noe sans for. Men selv om dette ble en skikkelig sommerlektyre, men ikke på den negative måten, så gjorde det ikke noe at bokomslaget så litt vel chick - lit aktig ut. Språket er modent, og både gutter og jenter, til og med voksne kan lese denne uten flauhet. For det er mye ting som skjer i denne historien som kan skje med alle. Tillit til andre mennesker. Hvordan komme videre når man minst venter det og andre relative temaer dukker opp underveis. Historien er menneskelig. Vi blir godt kjent med disse sårbare og drømmende menneskene. Vi vil vite hva som skjer med dem, både på godt og vondt for historien er så drivende og fortelles fra forskjellige perspektiv. Vi er i tankene og handlingene deres. Man føler både heten og fortvilelsene, og håpet og drømmene deres. Man føler at man sitter i en berg og dalbane mens man leser. Det går veldig fort opp og ned, og man vet ikke bestandig hva som skjer rundt neste sving.
Forfatteren Silvia Avalleno klarer å holde leseren i sin jernhånd til tross for at deler i boka er litt forutsigbart og som gjør til at det trekker litt ned. Men likevel ville jeg vite om jeg hadde rett og ville vite hva som skjedde videre uansett om jeg ante at det ville gå slik man tror det vil gå. For man blir så godt kjent med og knyttet til disse menneskene at det blir på en måte vanskelig å ville dem noe vondt og skille seg fra dem. Man vil dem bare alt vel til tross for at ting ser vel mørkt ut for dem nå og da. Men slik er livet. Man vet aldri hva som skjer og alt kan ikke være rosa skyer.
Stål er en fin sommerlektyre om vennskap, følelser og drømmer. Selv om jeg stempler denne boka som "sommerlektyre", så mener jeg det ikke på en negativ måte. Dette er sommerlektyre med dybde og den tar opp problemer som noen kanskje vil kjenne seg igjen i. Og kanskje boka også vil få deg til å tenke på hva slags mennesketype du selv var i ungdomstiden? Jeg har aldri lest noe av Avalleno tidligere, men jeg er interessert i å lese flere bøker av henne og få mulighet til å lese mer italiensk litteratur generelt.
Piombino Toscana, som er alt annet enn det de fleste forbinder med denne landsdelen. Sentralt i byen er et gedigent stålverk som "sluker" mennene som jobber der.
De snart fjorten år gamle venninnene Anna og Francesca lyser opp stedet med sin skjønnhet, men bak deres vakre fasade skjuler det seg mørke hemmeligheter.
Via Stalingrado er en tøff gate å vokse opp i, og det er fort gjort å trå feil.
Hele settingen i "Stål" minner veldig om Ferrantes bøker om de to venninnene Elena og Lila. Meget lesverdig!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvilket bilde får du av verden på et sted der så å si ingen drar på ferie, går på kino, vet noe om verden, ikke blar i en avis eller leser en bok, og har det bra med det?
Verden var ennå ikke kommet til dem. Verden kom ikke før man ble fjorten.
Man tilpasser seg. Og de som tilpasser seg aller best, er kattene.
112 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021