Omtale fra forlaget
Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes?
Rebekka sørger over søsteren Marions død - de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.
Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.
Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205463646
EAN 9788205463646
Omtalt sted Sør-Korea
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Min omtale er her:
http://debutantbloggen.no/atskillelsen-er-endelig-og-lukket/
En sår og vakker bok.
Dette er en bok jeg anbefaler deg å lese. Den er som et stille pust av en annen verden, en rolig og vakker seilas i en annen persons liv. Eller rettere sagt to personer. For selv om Rebekka er hovedperson får I Sook også god plass. Du kan dykke ned i denne boken eller du kan la den flyte stille på overflaten. Jeg ble overrasket over hvor sterkt ordene virket på meg og hvor sterkt jeg følte med personene i boken. Selv bi-karakterene sitter igjen etter at en har lukket boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette blogg innlegget likte jeg godt:
http://linjene.wordpress.com/2014/08/20/om-korleis-livet-tilfeldigvis-blei/
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ ønske at det kan bli så stille at pulsslagene fra mitt glemte liv kan høres.
"Da jeg går inn i t-banevognen forsvinner jeg, ansiktet mitt blir tatt opp i mengden. Jeg blir oppslukt. En ny og annerledes følelse av tilhørighet brer seg i kroppen min. Jeg ligner de andre, de andre ligner meg. En estetisk lengsel jeg ikke visste om, åpenbarer seg; jeg snur meg og ser bakover, ikke ett eneste hvitt ansikt, ikke én skarp linje i synsfeltet, bare et bølgende teppe i sort og brunt."
Søndagsstille morgener er ren, ubrukt glede.